Ingen planer om å fjerne omstridt statsstøtte til laksenæringen

Staten tar fortsatt regningen fra dag én når oppdrettsnæringen permitterer ansatte, to år etter anbefaling om å skrote ordningen.

ETTER ØNSKE FRA sjømatorganisasjonene er det ingen planer om å fjerne de statlige særgodene bransjen nyter godt av, og som fagforeningene frykter gjør det for lett å permittere folk. Bildet er fra Mowis laksefabrikk på Jøsnøya og er ikke direkte knyttet til saken. Foto: Sverre Mollan for E24

Normalt må arbeidsgiver betale lønn de første 15 dagene av permitteringen, men det gjelder ikke fiskeforedlingsbedrifter, der staten tar regningen fra første dag.

En arbeidsgruppe satt ned av regjeringen konkluderte i 2023 med at det burde vurderes å fjerne særreglene som gjør det «gratis» for laksenæringen å permittere ansatte.

Daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen lovet da å følge opp anbefalingene.

To år senere har det fortsatt ikke skjedd noe. Fagforeninger mener dagens regler gjør det for lett å permittere ansatte og at oppdrettsselskapene bør ta regningen selv.

Kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) bekrefter til E24 at det foreløpig ikke ligger en plan på bordet om å fjerne særordningen.

«En upresis feil»

E24 har stilt spørsmål til AID om saken og fått svar på e-post fra statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) via kommunikasjonsavdelingen.

Han viser først til at konklusjonen fra arbeidsgruppen var at «det var mulig, men ikke hensiktsmessig» å lage andre regler for foredling av oppdrettsfisk enn for villfanget fisk.

Det stemmer ikke med rapporten. Den finner at begrunnelsene for særreglene er langt svakere for den delen av fiskeindustrien som foredler oppdrettsfisk enn for resten av industrien», og derfor at det bør vurderes å skille fiskeindustrien i to, slik at den «delen som bruker oppdrettsfisk ikke har særregler». Det var kun lobbygruppene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene som ikke var enige i dette.

Etter at E24 påpeker dette, beklager departementets kommunikasjonsrådgiver Jonas Unstad, og forklarer at «det har skjedd en upresis feil i fagavdelingen».

I en ny uttalelse skriver statssekretæren at gruppen «var delt i synet på om det er hensiktsmessig å foreta et slikt skille.»

Ifølge kommunikasjonsavdelingen i departementet vurderer de fortsatt anbefalingene fra rapporten. Men de kan ikke si når arbeidet blir ferdig.

«Subsidiering»

Oppdrettsselskapenes særgoder ble satt på spissen da flere lakseselskaper varslet permitteringer som en følge av regjeringens forslag om grunnrenteskattgrunnrenteskattRegjeringen har vedtatt en ekstra skatt på 25 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks. Grunnrenten defineres som verdien av en felles naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen..

Det fikk flere politiske partier og fagforeningen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) til å stille spørsmål ved reglene for permitteringer i oppdrettsnæringen.

Bakgrunnen for særreglene er store sesongmessige svingninger, som stammer fra villfiske, der tilgangen på fisk kan være uforutsigbar og endres mye gjennom året. Det er også sesongsvingninger i oppdrett, men betydelig mindre enn for villfisk.

Arbeidsgruppen påpeker i rapporten at det er usikkerhet og svingninger i mange bransjer og at permitteringsregelverket i utgangspunktet ikke bør forskjellsbehandle mellom bransjer.

«Særreglene innebærer i realiteten en subsidiering av fiskeindustrien gjennom FolketrygdenFolketrygdenDet norske nasjonale trygdesystemet som gir økonomisk støtte ved sykdom, arbeidsledighet, alderdom og andre situasjoner.. Det kan innebære at næringen binder opp mer arbeidskraft og kapital enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.»

Fagforeninger frykter at det blir for lett å permittere med disse subsidiene og at selskapene har god nok økonomi til å dekke utgiftene på linje med andre norske bedrifter.

I 2023 viste beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at særreglene for oppdrettsnæringen har kostet staten om lag 15 millioner kroner de siste fire årene.

Uenige

Oppdrettsbransjens organisasjoner, Sjømat Norge og Sjømatbedriftene, har ønsket at særreglene skal bestå, fordi industrien kan påvirkes av råstoffmangel.

De lister opp både vær og vind, temperaturforhold, algeoppblomstring og sykdoms- og lusehåndtering som årsaker til det. Derfor mener de at det er fornuftig å «opprettholde særreglene i fall behovet for å permittere oppstår».

Arbeidsgruppen viser derimot blant annet til at «oppdrettsselskaper som styrer flere ledd i verdikjeden, fra produksjon til slakting og foredling, har en mulighet til å «subsidiere» de mindre lønnsomme leddene i sin verdikjede med midler fra den ofte svært lønnsomme produksjonen av oppdrettsfisk».

Gruppen skriver også at «selv om lønnsomheten har variert mye fra år til år, er hovedbildet at oppdrettsselskaper ofte har svært god lønnsomhet – og langt større marginer enn gjennomsnittet for norsk industri».

Samtidig som departementet ikke gjør noe med oppdretternes lønnsplikt fra første permitteringsdag, varsler det en midlertidig utvidelse av antall uker man kan være permittert med dagpenger. Et slikt forslag skal sendes til Stortinget «så raskt det lar seg gjøre», ifølge statssekretæren.