Innvandrere tjener dårligere – det gjør også barna deres

Det er et lønnsgap mellom innvandrere i Norge og resten av befolkningen. I snitt tjener innvandrere 20 prosent mindre, selv om de har likt utdanningsnivå, viser ny forskning.

Men det stopper ikke der.

Ny forskning viser at det er betydelige lønnsforskjeller også mellom barn av innvandrere og andre nordmenn.

Redd for at bakgrunnen er et hinder

– Det er først og fremst kjempetrist at det er slik, sier Anisa Mohamed (24).

Norskfødte med somalisk bakgrunn er en av de største gruppene av innvandrerbarn i Norge. Mohamed er en del av denne gruppen. Foreldrene hennes flyktet fra Somalia på 90-tallet. Selv er hun født og oppvokst i Stavanger. Uansett hvor norsk hun anser seg, føler hun at hun har et «handikap» som arbeidssøker.

Hun er på vei inn i arbeidslivet, og har så langt bare søkt på deltidsjobber ved siden av studiet.

– Det vanskeligste var å få den aller første jobben, og jeg har jo tenkt at det er på grunn av bakgrunnen min, sier hun.

Vanskeligere å få de bedre betalte jobbene

Det er ikke ulik lønn for likt arbeid som forklarer disse lønnsgapene.

– Alt tyder på at det er veldig lite direkte lønnsdiskriminering innad på arbeidsplasser.

Det sier Are Skeie Hermansen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

• Det er imidlertid forklaringen på et annet lønnsgap:

Blant ansatte i samme stilling, tjener innvandrere i snitt 3 prosent mindre. Hovedproblemet ligger et annet sted, forklarer Hermansen:

– Innvandrere sliter med å få tilgang til de bedre betalte jobbene. Selv om de har de riktige kvalifikasjonene, må de ta til takke med jobber med lavere lønn.

Professoren er en del av en større forskergruppe som har gått grundig inn i arbeidsmarkedene i ni land for å kartlegge lønnsforskjeller blant innvandrere: Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, Spania, Frankrike, Canada og USA.

– Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente, fordi det er gjort så lite forskning på dette fra før, sier Hermansen.

Men det at lønnsgapet går fra en generasjon til den neste – og forklaringen på hvorfor – var noe som overrasket forskerne.

Språk, nettverk og diskriminering

Barn av innvandrere har 9 prosent lavere lønn enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Det viser studien, som er publisert i Nature, et av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrift.

– Også her har vi sammenlignet de som har samme kvalifikasjoner, forklarer Hermansen.

Og også for disse, er det ulik tilgang til jobber som forklarer lønnsgapet. Det er veldig få tilfeller av ulik lønn for likt arbeid.

Når det gjelder foreldregenerasjonen, altså de som innvandret, viser forskningen at manglende språkferdigheter er den fremste årsaken til at de ikke når opp til de best betalte jobbene.

Også manglende nettverk og forståelse av arbeidsmarkedet i landet de er kommet til, spiller inn.

– I tillegg kan arbeidserfaringen og utdanningen de har med seg fra hjemlandet, bli dårligere ansett i Norge. I noen tilfeller kan det også hende at det faktisk er en forskjell i kvaliteten på utdanningen.

• Et av verdens eldste yrker topper lista over fremtidens yrker:

Dessuten kan det være snakk om diskriminering i ansettelsesprosessen, sier Hermansen videre:

– Etnisk diskriminering i ansettelser er noe vi vet at forekommer. Det er vanskelig å vite det totale omfanget, og hvor mye det betyr for lønnsforskjeller.

Men hva kan så være forklaringen på at også innvandrernes norskfødte barn har vanskeligere for å få de bedre betalte jobbene?

Samme tendens

Etterkommerne har snakket norsk hele livet. De kjenner det norske arbeidsmarkedet, og tar utdanning på lik linje som andre nordmenn.

– De mest sentrale forklaringsfaktorene, er dårligere tilgang til jobbrelevante nettverk og etnisk ansettelsesdiskriminering, sier professoren.

Han vil trekke frem at lønnsgapet jo er halvert på én generasjon.

Samtidig sier han at funnene deres viser at arbeidsgivere bør bli mer bevisste når de skal ansette folk.

Fordommer?

– Det kan handle om fordommer. Bevisst eller ubevisst, sier Hermansen.

– Det ligger vel i vår natur at vi vil ansette noen som ligner oss selv, sier Anisa Mohamed.

24-åringen har vært innom tanken på å gjøre et eksperiment:

– Jeg har flere ganger vurdert å sende inn samme søknad med mitt egentlige navn og med et norsk navn. Bare for å teste, humrer hun.

• Tilsvarende eksperiment har vist at jobbsøkere med navn fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika blir aller mest diskriminert:

Mohamed har student filmproduksjon, og peiler seg nå inn på mediebransjen. I år er hun én av seks FleRe-stipendiater i NRK. Målet med programmet er å få flere med flerkulturell kompetanse til jobber innen media. Om noen måneder skal Mohamed ha praksis i TV 2.

Hun applauderer tiltak som dette, fordi hun kjenner seg igjen i forskerens poeng om manglende nettverk.

– Jeg tror mange innvandrerbarn kjenner på bedragersyndromet fordi vi ikke har samme utgangspunkt som de med norske foreldre og familie i Norge.

En kjent sak med bedragersyndromet, er at det kan være til hinder for jobb og karriere.

Are Skeie Hermansen mener forskningen er viktig av flere grunner. Blant annet er det helt vesentlig at politikere vet hvordan ting henger sammen for å kunne ta de grepene som faktisk vil funke for å tette lønnsgapet.

– Det er lite vits i å ha hovedfokus på tiltak for lik lønn for likt arbeid, når vi nå vet at det største problemet er tilgangen på jobber.

Mohamed tror det er viktig at arbeidsgivere i stillingsutlysninger fortsetter å oppfordre folk med flerkulturell bakgrunn å søke på jobber.

– Det tror jeg er et viktig tiltak.