– Jeg føler på skam

– Det blir litt for enkelt når Telenor forklarer alt med hensynet til de ansattes sikkerhet. Vi er nødt til å ettergå den fremstillingen. Det er mye som tyder på at selskapet har sluppet for lett unna, sier Per-Willy Amundsen til NRK.

Han er nyvalgt leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Og er ikke i tvil. Første sak for den ferske komiteen måtte bli Telenors virksomhet i Myanmar. Det handler særlig om selskapets omfattende utlevering av kundedata til det undertrykkende militærregimet i landet. Det kom til makten ved et kupp i 2021.

– Jeg føler faktisk på skam etter å ha satt meg inn i saken, sier han.

Statens eieransvar

– Det er vanskelig å finne paralleller i norsk historie. I alle fall når det gjelder selskaper med statlig eierskap.

– Telenors operasjon i Myanmar kan ha fått vidtrekkende konsekvenser. Det er vårt ansvar å følge opp den politiske styringa som har vært gjort av Telenor, sier Amundsen til NRK.

Staten eier 54 prosent av teleselskapet via Næringsdepartementet. I tillegg eier Statens Pensjonsfond Innland (Folketrygdfondet) nesten 5 prosent. Jan Christian Vestre (Ap) var næringsminister da det stormet som verst rundt Telenor i Myanmar.

Fare for fengsling

NRK har gjennom flere reportasjer avslørt hvordan Telenor delte sensitive trafikkdata med det brutale militærregimet i Myanmar. Den norske mobilkjempen utleverte systematisk personopplysninger, adresser og samtalelogger på hundrevis av medlemmer i motstandsbevegelsen. Og: Dette skjedde etter militærkuppet. I 14 måneder, helt fram til Telenor solgte virksomheten i mars 2022.

Enda viktigere: Det skjedde til tross for at Telenors egne analyser viste at det var stor fare for at kundene ville bli forfulgt og fengslet.

– I verste fall snakker vi om henrettelse av opposisjonelle. Det er veldig, veldig alvorlig, sier Amundsen.

Tre brev

Når NRK møter Per-Willy Amundsen, har han akkurat signert tre brev. De går henholdsvis til statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren. En enstemmig kontrollkomité har besluttet å åpne sak om Telenors virksomhet i Myanmar. Brevene inneholder til sammen 31 spørsmål.

∑

Statsministeren blir blant annet spurt om følgende:

«Hva er bakgrunnen for at Statsministerens kontor ikke har tatt initiativ til å vurdere konsekvensene av datadelingen og det etterfølgende salget for å hjelpe ofre og etterlatte?»

Et annet spørsmål lyder:

«Hvordan vurderer Statsministerens kontor sitt ansvar i lys av statens eierskap, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer?»

Hva visste Vestre?

Det er imidlertid Næringsdepartementet som får de fleste og tøffeste spørsmålene fra komiteen.

«Var departementet klar over at de lokalt ansatte anbefalte å ikke etterkomme militærjuntaens krav om tilgang på teledata? Hvilken informasjon ble gitt om dette?»

«Var næringsministeren informert om Telenors utlevering av data etter kuppet?»

«Godkjente næringsministeren som eier av Telenor disse kontroversielle valgene om utlevering og overlevering av data?»

– I den aktuelle perioden var det jo først og fremst Jan Christian Vestre som satt med ansvaret, sier Per-Willy Amundsen.

Nå vil han ha alle kort på bordet.

Vil ha full klarhet

– All dokumentasjon i saken. Referater fra møter avholdt med Telenor. Interne vurderinger som ble gjort. Samtlige varsler mottatt om at både datadeling og salg kunne lede til brudd på menneskerettighetene, sier Amundsen.

– Vi må få full klarhet i hvordan et statlig kontrollert selskap kunne havne i en situasjon hvor sensitive opplysninger om sivile ble overlevert et militærregime kjent for grove menneskerettighetsbrudd. Kunne noe vært gjort annerledes i eierstyringen for å avdekke og ta tak i dette?

Det sier MDGs medlem i komiteen, Julie Stuestøl.

Vil ikke blande seg

NRK har sendt Amundsens uttalelser til Telenor. Selskapets informasjonssjef, David Fidjeland, skriver følgende i en e-post:

«Vi skal ikke blande oss inn i dialogen mellom Stortinget og regjeringen. Det som skjedde i Myanmar, er en tragedie. Som Telenor har vært åpne om hele veien, hadde vi ingen valg i den krigssituasjonen som oppsto. Dette handler om lovpålagte data som alle teleoperatører må overlevere til myndighetene. Etter kuppet i Myanmar skjedde dette i tillegg under brutale trusler fra militærjuntaen med fare for livet til våre kolleger.»

Komiteen ber om svar fra regjeringen innen torsdag 6. november 2025. Etter det vil den vurdere om det blir en egen Telenor-høring i Stortinget.

Næringsminister Cecilie Myrset sier til NRK at regjeringen vil besvare spørsmålene på vanlig måte.