Johaugs innrømmelse: Var besatt av ukjente Siri

Mange tenker nok at Johaug alltid har vært suveren. Det stemmer ikke.

Bare spør Siri fra Alvdal.

– Jeg husker ei jente fra distriktet her som jeg slo med ganske mye, sier Siri Hafstad Eggset til NRK.

Jenta hun knuste var Therese Johaug.

Første møte

Januar 2001: Familien Johaug kjører den lille turen fra Dalsbygda til Tolga for et skirenn.

Som vanlig ga 13 år gamle Johaug full gass fra start. Det var slik hun alltid gjorde det.

Forskjellen var at det denne gangen ikke holdt.

Ei jente i en blå skidress suste forbi. Johaug ble knust med rundt to minutter.

Etter målgang måtte hun sjekke resultatlista for å finne ut hvem eieren av den blå skidressen var.

«Siri Hafstad Eggset, Alvdal IL».

Rennet ble det første av flere nederlag mot ukjente Siri, noe som tidvis gjorde Johaug forbannet.

– Ja, det gjorde det. Jeg har aldri vært noen barnestjerne. Jeg måtte lære meg at jeg måtte trene, sier Johaug.

Johaugs mor trodde at lille Therese ville miste lysten til å konkurrere fordi hun gang på gang ble grundig slått av ei jevngammel jente. Det kommer frem i skidronningens bok «Hele historien».

«Ke lenge orke a' Therese egentlig å holde på med det her?», tenkte moren.

Men i stedet for å gi seg, insisterte Johaug på at hun skulle bli verdens beste.

Det var da familien fant en løsning som skulle snu alt.

Pappas viktige telefon

Utfordringen til Johaug var at hun ikke visste hvordan hun skulle trene.

Da tok Johaugs far en telefon som skulle bety mye for datteren de neste årene.

Pappa Thorvall ringte langrennsløperen Maj Helen Nymoen i håp om å få konkrete treningsplaner.

– Therese var veldig ivrig på trening og var nysgjerrig, sier Nymoen, som fortsatt husker det første møtet med den unge jenta fra Dalsbygda.

– Hun var egentlig vant til et høyt aktivitetsnivå. Min oppgave var å sette det inn i et system, gi noen konkrete økter og planer om hvordan hun kunne strukturere det, forklarer Nymoen til NRK.

Håndskrevne lapper

Over 20 år senere har Nymoen digitalisert treningsplanene hun skrev for hånd. I treningsplanene står det mål som å «bedre styrke i overkropp», «heve anaerob terskel» og «mer råskap og hurtighet».

– Jeg husker godt de håndskrevne planene vi satt og diskuterte. Hvis ting gikk skeis på en økt, eller ikke gikk som planlagt, hadde Therese behov for å lufte det og finne ut hvordan det kunne gå bedre neste gang, sier Nymoen.

Det var i tillegg tips om tekniske oppgaver i for eksempel skøyting, samtidig som Nymoen var opptatt av at opplegget ikke måtte følges til punkt og prikke:

• «Det skal være moro å trene, og det er viktig å ha overskudd».
• «Det er viktig å bruke fridagene til noe annet enn å tenke ski, finn gjerne på noen annen aktivitet, kino el.l.», skriver Nymoen tilbake i 2004.

I starten var det kortsiktige planer for å toppe formen inn mot kretsmesterskap og hovedlandsrenn. Etter hvert utvidet de samarbeidet.

– Spinnvill utvikling

Nymoen bidro til at Johaug de neste årene tok store steg. Etter hvert var ikke lenger Siri fra Alvdal en konkurrent det var umulig å slå.

– Det var litt moro å se at jo mer jeg trente, jo bedre ble jeg. Og desto flere sekunder klarte jeg å hanke inn på Siri, sier Johaug.

– Siri var jo egentlig mitt forbilde. Hun gikk veldig, veldig fort på ski. Jeg så veldig opp til henne, og jeg hadde lyst til å gå like fort på ski som Siri.

Siri husker godt at rollene plutselig ble snudd. Den blå skidressen lå ikke lenger foran jenta fra IL Nansen.

– Det er en spinnvill utvikling. Jeg husker Therese ble veldig rask på veldig kort tid. Det er imponerende, sier Siri.

Fotballen tok etter hvert over for Siri, men de neste årene hadde hun likevel mye å gjøre med Johaug.

– Jeg bodde ganske lenge i Oslo, så da hadde vi mye kontakt. De siste ti årene har vi ikke hatt noe kontakt i det hele tatt. Vi var gode venner fra videregående. Det er veldig artig å følge Therese med alt hun driver med og oppnår, sier Siri.

Sjokkert av Bjørgens beskjed: «Hæ?»

Vi skrur tiden et par år frem til 2006. Therese Johaug er da Norges beste junior.

Konkurrentene har ikke lenger blå skidress og heter Siri. Nå har de landslagsdress og heter Marit Bjørgen.

– Da jeg så Marit, fikk jeg stjerner i øynene. Hun kom bort og gratulerte meg, og jeg visste knapt hvilken fot jeg skulle stå på, så blir man veldig smigret, sier Johaug om et tidlig møte med Bjørgen i 2006.

I etterkant av rennet uttalte Bjørgen til NRK at Johaug burde få lov til å gå i verdenscupen. Den beskjeden glemmer hun aldri.

– Det var vanvittig stort. Jeg var jo nesten litt sånn sjokkert: «Hæ, er jeg god nok til å gå verdenscuprenn?». Så bare «nei, herregud, så god er jeg ikke», ler Johaug.

– Om hun var forbildet mitt før, så var hun enda større forbilde da hun mente jeg skulle gå verdenscuprenn og hadde troen på meg. Det betydde enormt mye for motivasjonen min, sier Johaug.

Johaug knekker sammen av uventet video:

Bjørgen husker best en episode fra NM på Meråker den samme sesongen. Kun sju år etter at Johaug ble fragått av Siri.

– Jeg gikk bak henne på fellesstarten med skibytte. Men jeg klarte ikke å holde takten hennes. Det var da duracell-kaninen kom frem. Jeg måtte skifte spor. Jeg hadde ikke en sjanse til å ligge bak henne. Det var kjapp takt, smiler Bjørgen.

Lager tegninger til psykologen

I dag går Siri først og fremst på ski for treningens skyld eller for kos med ungene, Bjørgen har blitt landslagsassistent, mens Johaug jakter fortsatt gull.

I Trondheim vil Johaug hver eneste kveld før hun skal gå renn, finne frem penn og papir. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når medaljeskapet skal fylles for aller siste gang.

En oppskrift hun fikk av stjernepsykolog Britt Tajet-Foxell for mange år siden, brukes fortsatt den dag i dag.

– Hver kveld før jeg går et skirenn, så pleier jeg å tegne opp løypa. Jeg bruker å gå gjennom de ulike partiene i løypa, for eksempel hvis jeg har tekniske arbeidsoppgaver å tenke på i en bakke, hvordan jeg skal kjøre en sving eller hva jeg skal ha fokus på hver runde.

– Det har hjulpet meg enormt gjennom hele karrieren min, sier Johaug.

Hun tegner med blått og rødt. Når hun tegner med rødt, er det for å vise partier der hun skal være ekstra på vakt. Ute i løypa ser hun for seg det røde partiet når hun jakter medaljer, så hun vet nøyaktig hva hun skal gjøre.

Hjemme har hun en tykk bok med alle skirennene hun har tegnet.

Første øvelse for Johaug i Trondheim er fellesstart med skibytte. Det er liten tvil om hva som skjer kvelden før.

– Jeg tar bildet av tegningen og sender til Britt. Da skriver hun litt tilbake om hva jeg skal føle og kjenne på i en meldingskorrespondanse, og så får jeg noen snøleoparder tilbake.

– Så er vi klare for skirenn, sier Johaug med et smil.

Det viktigste gullet har hun allerede sikret seg med å få datteren Kristin til verden.

Den største drømmen er å utvide familien med flere gullklumper etter karrieren.

Men før den tid skal en jobb gjøres i Trondheim – med full støtte fra Siri i Alvdal.