«Kamerater, det er slutt!»

1 day ago 6

Valget i Ungarn engasjerer en hel verden. Ungarere vi møter kjenner alvoret på kroppen.

Det er nå eller aldri.

«Jeg liker ikke Magyar, men jeg hater Orbán», sier en av de unge guttene som har møtt opp sammen med kameratene sine.

På den ikoniske Helteplassen i Budapest har hundretusener samlet seg i protest mot Orbán-regjeringen.

Det flyter av ølbokser, vinflasker og unge ungarere med vaper i hendene.

På scenen står komikere, musikere og aktivister.

Én etter én minner de folkehavet om hva som står på spill:

«Maktmisbruk, endeløs korrupsjon og putinske tilstander».

For mange er dette først og fremst et fristed for motstand – mer enn en helhjertet støtte til protestpartiet Tisza og lederen Péter Magyar.

45-åringen var for få år siden en del av Orbáns maktapparat.

Han brøt ut i kjølvannet av en politisk skandale som felte hans daværende kone, justisministeren – før han selv gikk til angrep på systemet han kom fra.

Magyar forlot både ekteskapet og partiet – og startet sitt eget.

For noen et protestparti uten en plan.

For andre et etterlengtet og ikke minst: et realistisk alternativ til Orban.

Likevel er det er påfallende få som klarer å sette ord på konkrete politiske tiltak de støtter hos opposisjonen.

Det de fleste er enige om, er at Orbáns tid er forbi.

Ironisk nok er det samme mann som for 37 år siden ble kjent nettopp her på Helteplassen, med sitt krav om at sovjetiske styrker måtte trekke seg ut – et kontroversielt standpunkt allerede den gangen.

Viktor Orbán har sittet ved makten i 16 år, og kontroversene har fulgt ham siden.

Den tidligere liberale systemkritikeren er i dag blitt et symbol på en mer illiberal og nasjonalistisk leder.

Han har mange fiender – både reelle og innbilte.

«Vi vil ikke bli en ukrainsk region», står det på plakaten på Orbans siste valgmøte i Budapest, 11.april, 2026 Foto: Ayesha Wolasmal / VG

Langs den brede avenyen står en to meter høy budapester og smiler til forbipasserende.

Foran seg har han et lite bord med hjemmelagde vennskapsarmbånd og et brett med mors boller.

«Bolle eller armbånd?» spør han før han forteller at salget har gått over all forventning.

Armbåndene er lagt frem i fine rader, med slagord og uttrykk. Bestselgeren denne dagen – «Fuck Orbán» – er allerede utsolgt.

I stedet peker han på et annet: «I love EU».

Det kan høres ut som et budskap for spesielt interesserte.

For mange ungarere er det nettopp forholdet til EU som avgjør hvordan fremtiden blir.

Orbán har gjort EU til ungarernes hovedfiende. Talene hans handler mer om Brussel enn om Budapest.

Mens andre politikere kjemper for sin egen politiske fremtid hjemme, har han gjort valget til et spørsmål om utenrikspolitikk.

Trusselen mot Ungarn kommer fra EU og Zelenskyj, gjentar han.

Budskapet forsterkes i ungarske medier, mange under myndighetskontroll, som hamrer det inn: «EU er tyven som stjeler fra oss og gir til Ukraina».

«Vinner han, taper EU. Taper EU, er livet over for min del.»

For mange unge ungarere er EU ikke en abstrakt institusjon.

Det er en vei ut – til studier, arbeid og en fremtid utenfor et arbeidsmarked som krymper.

For andre, særlig blant Fidesz-velgere, er EU et tungrodd byråkrati som presser Ungarn inn i en krig de ikke vil være en del av.

Valget handler også om mer enn Ungarn selv. Det handler om hvilken retning landet tar i Europa.

Péter Magyar er, som Orbán, konservativ. Men mange forventer en mindre konfronterende kurs.

Mindre kulturkrig, mindre konflikt med EU, og en tydeligere vestlig orientering.

Der Orbán har søkt seg mot Moskva, ventes Magyar å trekke Ungarn nærmere Brussel igjen.

Vi beveger oss gjennom folkemengden og røykskyene fra vaperne.

Publikum er på god vei inn i festivalrusen.

Fra scenen lanseres et nytt slagord: «Aldri mer vodka orange» – vodka som i Putin, og orange som i symbolet til Fidesz-partiet.

Vi går videre gjennom en park og bort til en bar i en roligere nabobydel. Der møter vi en av Orbans nærmeste rådgivere.

Mannen har en mild og sympatisk fremtoning.

Strategiene han forsvarer, er langt mer kyniske – det innrømmer han selv: «Når du ikke kan vinne på økonomi, må du spille på frykt.»

Valgkamp handler om fiendebilder.

«Vi hater Zelenskyj, men ikke Ukraina. Vi hater Brussel, men ikke EU. Og vi er gode på å ta en fight.»

Han lener seg frem og senker stemmen, som om han slipper meg litt nærmere inn i maskineriet.

Ungarske ministre reiser til Brussel for å «shake things up», sier han.

Ifølge ham var det nettopp det de oppnådde da JD Vance kom på besøk – mindre for å mobilisere velgere hjemme, mer for å sende et signal til Brussel.

«Når verdens nest mektigste mann kommer til oss, får det dem til å skjelve», sier han.

Det er hele poenget.

Neste morgen reiser vi videre fra ideologenes slagmark i Budapest til et folkemøte med opposisjonskandidaten Péter Magyar lenger inn i landet.

Utenfor kulturhuset i den vesle, solfylte byen med rundt 12 000 innbyggere strømmer unge og eldre til den lille scenen.

Idet vi kjører inn, monteres en plakat med bildet av Péter Magyar og slagordet «Nå eller aldri». Ordet «aldri» er strøket over.

Det er nå det gjelder.

Scenen er liten, nesten beskjeden. Men nærheten til folk virker viktigere enn noensinne.

Orbans utfordrer har størst støtte i storbyer som Budapest og Debrecen, men har gjennom valgkampen reist rundt i hele landet.

Den som vinner bygda, vinner valget.

Den nyfriserte politikeren, i slimfit-skjorte, lyse jeans og splitter nye Adidas-sko, er innstilt på å vinne.

På første rad sitter en 90 år gammel ungarer bosatt i USA.

Han har reist hjem for å stemme.

I hendene holder han en pakke adressert til Magyar.

– Jeg er her for å oppleve dette historiske øyeblikket. Et Ungarn fritt for Orbán.

Han stemte på Trump i USA, men sier alliansen mellom Trump, JD Vance og Orbán har gitt ham en bitter smak i munnen.

– Bullshit. De skjønner ikke hva de gjør.

Han retter seg opp i ryggen, som om han vil bli sett. Kanskje få et nikk. Kanskje få overlevert pakken.

På scenen står en talende, men ganske sliten mann.

Er han trøtt, eller er det slik han er? Litt maskinell og monoton.

Han har ikke manus, men snakker som om han leser rett fra ett.

Budskapet handler om alt annet enn frykten for det ukjente.

Magyar spiller på frykten for det kjente. Frykten for en ny periode med en gammel skurk. «Mafioso», roper han fra scenen.

Folkemengden strekker seg ut i andre enden av torget. Energinivået er ikke spesielt høyt, men folk står med store øyne og håp.

Blant de fremmøtte er mange eldre ukrainere opptatt av praktisk politikk og gode helsetilbud.

Orbán har gjort det til et poeng å tilby enkle svar på kompliserte problemer.

Blant annet har han innført en 14. pensjonsutbetaling – to ekstra utbetalinger i året.

Men ifølge en 77 år gammel mann, som kunne vært en typisk kjernevelger, spiller Orbán på befolkningens uvitenhet og desperasjon.

– Jo mindre opplyst du er, desto mer desperat blir du, sier han. – Jeg er ikke der.

Å høre snakk om helsevesen virker nesten betryggende i et valg som i stor grad har blitt tolket gjennom utenrikspolitiske briller.

For de fleste ungarere, som for folk flest, handler håpet om det nære.

Fra scenen lover Magyar et oppgjør med tiår preget av korrupsjon, maktmisbruk og fryktkultur.

Han vil opprette et nasjonalt kontor for å hente tilbake stjålne penger.

Han lover også arbeidsplasser – ikke til utenlandske arbeidere på kinesiske og koreanske fabrikker, men til ungarere.

Han avslutter på russisk: «Kamerater, det er slutt», roper han – en klar referanse til plakaten fra 1990 som markerte sovjetiske styrkers tilbaketrekning og slutten på kommunismen.