Hvis det ryker, er det mye annet som også kan gå galt. I verden. Og i Norge.
Det har lenge vært åpenbart for alle som vil se, at USAs president Donald Trump gjør det han kan for å demontere det amerikanske demokratiet. Med angrep på den frie pressen, på domstolene og på rettsapparatet. Og med overkjøring av de folkevalgte i Kongressen.
Nylig kom det en rapport fra det anerkjente forskningsinstituttet V-Dem ved Universitetet i Gøteborg. Instituttet rangerer demokratienes tilstand i verden etter kriterier som valg, rettsstat og offentlig debatt.
I årets undersøkelse har USA ramlet helt ut av listen over verdens liberale demokratier. Det er oppsiktsvekkende, men kanskje ikke overraskende, gitt alt som har skjedd siden Donald Trump ble president.
Fant hull i lovverket
USA glir gradvis lenger over i en autoritær retning. Med en hersker som tar til seg stadig mer makt som ikke tilhører ham.
Som undergraver den skjøre maktbalansen som demokratiet hviler på.
Trump går til krig uten å forankre det i Kongressen. Han finner ørsmå smutthull for å få viljen sin gjennom. Enten det er snakk om krig, eller om tollsatser.
Da Høyesterett avgjorde at hans ileggelse av toll er i strid med grunnloven, fant han straks nye, syltynne hull i lovverket som han og hans folk mener åpner for fortsatt handelskrig.
Han har forsøkt å stramme inn valgreglene, slik at færre kan stemme. Særlig rammer dette amerikanere med minoritetsbakgrunn, og folk med dårlig råd. Mange av de velgerne som stemmer på Trumps motstandere, på demokratene.
Selve grunnlaget
Trump legger press på mediene, også gjennom folk han har satt inn i ulike nøkkelposisjoner. Som lederen for det amerikanske medietilsynet, Brendan Carr. Carr har truet de store TV-selskapene med at de ikke ville få fornyet sine sendelisenser dersom de ikke endret sin dekning av blant annet Iran-krigen.
Trumps mange ulike angrep på rettsstaten kan gjøre alt det andre mulig. For den er selve grunnlaget for demokratiet.
Det er rettsstaten som sikrer at loven omfatter alle, uansett status og bakgrunn. Det er den som sørger for at makten ikke kan ta seg til rette, men at også statsledere og andre av de aller mektigste må forholde seg til landets lover.
Og til grunnloven. Som Trump utfordrer i USA, både med sine angrep mot pressen, sin undergraving av Kongressen, og sine angrep på dommere og advokater.
Beskytter - eller medhjelper?
Det er viktig å huske at det ikke er advokater, jurister og dommere som alene kan forsvare rettsstaten når demokratiet kommer under press.
Jusprofessor Hans Petter Graver er opptatt av nettopp dette. Han har gjennom mange år drevet omfattende forskning på rettsstaten og dens rolle i samfunnet. Neste uke kommer han med boken “Kampen om rettsstaten”.
Graver er opptatt av at lovverket og domstolene både kan spille en rolle som beskytter av rettsstaten og demokratiet, og som en medhjelper i å svekke den under en autoritær leder.
I Nazi-Tyskland fungerte fortsatt rettsapparatet. Men det ble et redskap for regimet. Dommere opererte i tråd med de gjeldende lovene. De opptrådte korrekt juridisk, men moralsk helt forkastelig.
Slik vi nå ser i noen av de tidligere østeuropeiske landene, som Polen og Ungarn, der lederne gradvis har forsøkt å svekke sine demokratier. Ungarns statsminister Victor Orban har i størst grad lyktes. Han har snakket med stolthet om sitt land som et «illiberalt demokrati».
Denne helgen tapte Orban valget, og må gå av som statsminister. Det er godt nytt, både for Ungarn og for Europa.
De må mobilisere
Det er dette Trump ser ut til å forsøke å få til i USA. Han er begeistret for Orban og det han har gjort i Ungarn.
Trump angriper dommere gjennom sosiale medier. Han straffer advokater som representerer Trumps politiske motstandere, eller som beskytter mennesker som er utsatt for overgrep fra presidenten og hans medløpere.
Domstolene har ingen maktmidler dersom presidenten ikke respekterer deres avgjørelser. Det er derfor rettsapparatet alene ikke kan stå opp mot en autoritær leder. Det kreves andre motkrefter. Folk må forstå hva som står på spill. De må mobilisere. Ta kampen.
Mange gjør det i USA nå. Det er massive demonstrasjoner. Men USA er dypt splittet. Den politiske debatten er giftig. Folk snakker knapt sammen på tvers av partigrensene. Mistroen er dyp, både til politikerne, og folk imellom.
Et annet Amerika
Det er lett å tenke at dette er USA. Ikke Norge. Men det som skjer i USA, angår også oss.
Direkte, med måten Trump setter hele NATO-alliansen i fare, og dermed svekker vår sikkerhet. Med hans undergraving av hele den internasjonale rettsorden.
Og gjennom sjokkene han gir verdensøkonomien, både ved krigføring i Midtøsten, og ved handelskrigen han har satt i gang. Dette får direkte følger for norsk økonomi, og for lommeboken til hver enkelt av oss.
Det som skjer, får også indirekte følger. USA har inspirert oss både politisk og kulturelt. Det som skjer der, har ofte kommet hit.
Nå står vi overfor et helt annet Amerika. Et USA det er vanskelig å elske akkurat nå.
Spørsmålet er om det er en fase. Eller om vi må innrette oss på en helt annen verden. Der de autoritære lederne får bestemme. Uten at USA er motkraften mot despotiet. Men tvert om har blitt en del av det.
aJabNeicUsikkerdAlt kan skje
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

4 days ago
12










English (US)