Kan bli norsk renteheving: – Selv en slutt på krigen er kanskje ikke tilstrekkelig

Olje- og gassprisene har skutt i været etter USA og Israels krig mot Iran og en rekke angrep på produksjonsanlegg for olje og gass i Midtøsten.

Det internasjonale energibyrået kom fredag med en rekke råd for å motvirke et mulig oljesjokk, som lavere fartsgrenser og færre flyreiser.

IEA kom med lignende råd etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Men uten en løsning i Midtøsten kan energiprisen potensielt bli enda høyere enn den var i 2022, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– Hvis Hormuz holdes stengt og olje- og gassinstallasjoner ødelegges slik at de ikke kan trappes opp før om lang tid, så vil trolig prisene stige enda mer. Det vil bidra til økt inflasjon, sier han.

– Hvis dette vedvarer er det dramatisk, fordi verden vil mangle mye olje. Hvis verden skulle mangle 10-15 prosent olje, så må folk fly og kjøre 10-15 prosent mindre. Det er dramatisk, sier Andreassen.

For å tvinge forbruket så mye ned, må prisene stige mye mer, påpeker han.

– Det er ikke priset inn i markedene ennå.

Oljeprisen var på 112 dollar fatet da handelen ble avsluttet før helgen, fra 73 dollar før Iran-krigen. Gassprisen i Europa er om lag doblet siden angrepene, og handles til rundt 61 euro per megawattime.

Eksperter har spekulert i oljepriser på både 150 og 200 dollar fatet hvis utviklingen i Midtøsten forverres ytterligere.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

Les også

– Katastrofalt for oljemarkedet

Kan føre til renteheving

– Situasjonen har eskalert i Midtøsten. Fortsetter det, vil olje- og gassprisen kunne fortsette å stige, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

– Det kan potensielt skje helt til etterspørselen begynner å svekkes. Da kan vi i så fall snakke om mye høyere priser.

Les også

SSB venter ikke rentekutt i år

Flere analysemiljøer har i det siste mistet troen på rentekutt i Norge. Statistisk sentralbyrå har avblåst utsiktene til rentekutt i 2026, mens Nordea Markets venter renteheving i juni.

Holder energiprisene seg høye, vil det få følger for styringsrenten, mener Wilhelmsen.

– Da kommer Norges Bank til å sette opp renten, sier han.

– En slutt på krigen og reduserte energipriser vil nok være nødvendig for å unngå et rentehopp i Norge. Men selv en slutt på krigen er kanskje ikke tilstrekkelig, siden inflasjonen i Norge allerede var for høy før krigen, sier Wilhelmsen.

KjerneinflasjonenNorges Bank ser mest på kjerneinflasjonen når de setter renten. Dette er inflasjonen justert for endringer i avgifter og energipriser. i Norge var på tre prosent i februar. Norges Banks mål er to prosent.

Bjørn Roger Wilhelmsen

Sjeføkonom i Nordkinn Asset Management.

– Kan vente og se

Andreassen i Sparebank1 Markets tror at oljeprisen kanskje kan dempes til 70–80 dollar fatet hvis partene i Midtøsten blir enige om å ikke angripe hverandre.

– Men der er vi ikke i dag. Slik det er nå, kan dette ramme aktiviteten globalt. Men det er en kompleks situasjon, sier han.

Han vil ikke være så rask med å spå rentehevinger.

– Etter hvert vil de høye energiprisene suge ut kjøpekraft på andre områder, og da er det begrenset hva sentralbankene trenger å gjøre, sier han.

Det er ikke noe i dag som tilsier at lønnsveksten skal skyte opp, mener Andreassen. Han sier at arbeidsmarkedene i rike land er marginalt svakere enn for noen år siden, mens lønnsveksten er på vei ned.

– Sentralbankene kan vente og se litt før de tråkker på bremsepedalen. Det var også beskjeden fra både USA og Sverige etter rentemøtene i det siste, sier han.

– Men det ligger en risiko her for renteheving. Markedene legger til grunn at sentralbankene i Europa vil heve fremover.

Bensin- og dieselprisene løfter seg i mange land etter oppgangen i oljeprisene. Dette bildet er fra britiske Huddersfield. Foto: OLI SCARFF / AFP / NTB

Les også

Tror Norges Bank hever renten i juni

Skiller seg fra Ukraina-invasjonen

Olje- og gassprisene steg kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina for fire år siden. Det skjedde samtidig som global etterspørsel var i ferd med å hente seg inn igjen etter coronakrisen.

Det bidro til økt inflasjon og høyere styringsrenter. Styringsrenten i Norge lå på 0,5 prosent før krigen, men i årene som fulgte ble renten gradvis økt til 4,5 prosent.

Etter Iran-krigen har energiprisene steget igjen, men situasjonen skiller seg fra 2022, påpeker Wilhelmsen.

– Dette øker helt klart risikoen for inflasjon. Men ikke på samme måte som i 2022. Ukrainakrigen ga blant annet en bråstopp i korneksporten fra Ukraina, som hadde dramatisk effekt globalt. Den effekten blir ikke like stor nå, sier han.

– Ukraina-krigen sammenfalt også med at verden hentet seg inn igjen etter coronapandemien. Det var stor vekst i etterspørselen. Denne gangen opplever vi et tilbudssidesjokk som kan ha negativ effekt på global vekst.

Han tror likevel at inflasjonen vil gå opp de nærmeste månedene og kvartalene.

– Dette vil sannsynligvis kreve en respons fra sentralbankene, men ikke på linje med det vi så i 2022, sier sjeføkonomen.

I 2022 toppet olje- og gassprisene seg på enda høyere nivåer enn nå. Oljeprisen var oppe i over 130 dollar fatet, mens gassprisene i Europa gikk himmelhøyt og nådde hele 350 euro på toppen høsten 2022. Det er om lag fem ganger dagens prisnivå.

– En annen situasjon

Også Andreassen mener situasjonen er annerledes nå enn i 2022.

– Da var det veldig sterk etterspørselsvekst og litt krøll innen produksjon og leverandørkjeder. Dette er veldig forskjellig fra 2022. Det er ikke sterk etterspørselsvekst som driver opp prisene nå, sier han.

– Vi er i en annen situasjon, og det er også grunnen til at renteforventningene stiger mye mindre enn det man normalt forventer i en periode med stigende oljepriser i en sterk økonomi, sier han.

Andreassen sier at markedet blant annet forventer høyere renter i Sverige, eurosonen, Storbritannia og Norge.

– Markedet priser inn to rentehevinger i Norge i år, men jeg tror ikke den stiger så mye, sier han.