Kan få oljepengebruk på over 500 mrd.

I 2019 brukte Norge under 300 milliarder oljekroner. I år kan pengebruken passere 500 milliarder.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på Finansnæringens dag.

Torsdag morgen klokken 8 legger Støre-regjeringen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem nøkkeltallene for årets reviderte statsbudsjettreviderte statsbudsjetten ny versjon av det opprinnelige statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober.

Oljepengebruken er ventet å øke betraktelig fra anslaget fra i fjor høst, som var på 460 milliarder kroner.

Til sammenligning var oljepengebruken i 2019 – året før coronakrisen – på 289 milliarder kronerkronerDette er målt i 2025-kroner. Tallet er hentet fra Nasjonalbudsjettet for 2025, som ble lagt frem i oktober 2024.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror regjeringens oljepengebruk i år vil øke til godt over 500 milliarder kroner.

– Det er alltid litt vanskelig å vite, men ut fra det vi vet om det som er vedtatt av Ukraina-støtte og andre nye utgifter på budsjettet så ligger det an til en oljepengebruk på 2,7-2,8 prosent av Oljefondets verdi, sier Hov til E24.

Norges Bank venter en oljepengebruk på 2,7 prosent av Oljefondets verdi, som tilsvarer om lag 533 milliarder kronertilsvarer om lag 533 milliarder kronerdette er basert på en fondsverdi på 19.742 milliarder ved inngangen til 2025, som er det tallet fondet selv har oppgitt.

Blir oljepengebruken på 2,8 prosent av fondets verdi, så tilsvarer det rundt 553 milliarder kroner.

De samlede utgiftene på statsbudsjettet for 2025 ble i høst anslått til om lag 2.000 milliarder kroner.

Økt Ukraina-støtte

Bakteppet for at oljepengebruken blir høyere i 2025 enn tidligere ventet er blant annet Ukraina-støtte.

Norge økte tidligere i år støtten med 50 milliarder kroner til totalt 85 milliarder.

Støtten går i stor grad ut av landet, og fører derfor ikke til full fart og høyere renter i norsk økonomi, ifølge Hov.

– Ukraina-støtten er trappet vesentlig opp. Pengebruken er fortsatt innenfor handlingsregelenhandlingsregelenhandlingsregelen sier at regjeringen over tid skal begrense den årlige oljepengebruken til under tre prosent av Oljefondets verdi, og denne støtten påvirker i liten grad norsk økonomi direkte. Norges Bank holder dette utenfor sin vurdering av norsk økonomi, sier han.

– Lite press på budsjettdisiplin

Oljepengebruken har etablert seg på et nytt og høyere nivå etter coronakrisen i 2020, både i antall milliarder og som andel av økonomien.

Hvis Norges Banks anslag for 2025 slår til, vil oljepengebruken ha steget med over 80 prosent siden 2019 (målt i 2025-kroner).

I samme periode har prisveksten i norsk økonomi vært på om lag 21 prosent, ifølge SSB.

– Det skyldes enorme politikktiltak i forbindelse med pandemien, som det har vært krevende å trekke tilbake, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til E24.

– Og så er det økt pengebruk på forsvar og på Ukraina, og generelt lite press på budsjettdisiplin fordi handlingsrommet har vært så stort. Da blir det vanskelig å ta de store prioriteringene.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie. Foto: Agnete Brun

Fra 2019 til starten av 2025 ble fondets verdi om lag doblet, før den avtok etter handelskrigen i april. Bare i fjor økte den med nesten 4.000 milliarder kroner.

Det gir rom for økt pengebruk, påpeker Hov i Handelsbanken.

– Og nå har vi hatt en del ekstraordinære utgifter, til Ukraina og til forsvarsinvesteringer her hjemme. Det er en god del som har endret seg de siste årene, sier han.

– Uten de siste 50 milliardene til Ukraina ville uttaksprosenten ha vært lavere. Men den økte Ukraina-støtten har bred politisk oppslutning.

Regjeringen kunne ha brukt hele 592 milliarder i år uten å bryte med handlingsregelenhandlingsregelenhandlingsregelen sier at regjeringen over tid skal begrense den årlige oljepengebruken til under tre prosent av Oljefondets verdi for bruk av oljepenger.

– Burde vært lavere

– Er det en fornuftig oljepengebruk i norsk økonomi i dag?

– Det burde vært lavere oljepengebruk og større prioriteringer i offentlige budsjetter, sier Haugland.

– Dette handler blant annet hvordan økonomien virker. Vi må bruke ressursene våre på best mulig måte. Er det lite disiplin i budsjettpolitikken, kan det legge til rette for sløsing på noen områder, og at ressursene ikke blir godt nok utnyttet, sier hun.

Hov syns ikke det er unaturlig at regjeringen bruker mer penger når Oljefondet stiger i verdi.

– Debatten går mer på innretningen, altså i hvilken grad dette tas ut i form av økte overføringer eller for eksempel skattelettelser. En tredje vei er å spare disse pengene, men da må man også argumentere for hvorfor pengene skal spares, sier han.