Kan ikke løpe fra ansvaret

STORM: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Siv Dolmen

Norge oppdager hva vi egentlig holder på med.

Dette er en kommentar

I 2023 kjøpte det norske folkets pensjonsfond, populært kalt Oljefondet, seg inn i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings, skrev Aftenposten. Det var kort tid etter Hamas’ brutale terrorangrep som drepte nesten 1200 mennesker, de fleste sivile. Israel gikk til krig.

Reaksjonene på investeringen er forståelige, men hva er det egentlig politikerne reagerer mot? Det er ingen hemmelighet at Oljefondet har hatt investeringer i Israel og at noen av selskapene er leverandører til det israelske militæret. Bet Shemesh Engines Holdings driver blant annet vedlikehold av israelske krigsfly som brukes i Gaza.

Investeringen kan være en av tre ting:

• Den kan være uforenelig med Oljefondets etiske retningslinjer (paragraf 4). Venstres Sveinung Rotevatn «klarer ikke å forstå» at det ikke skal være tilfellet.
• Investeringen kan være i en gråsone – i så fall burde det vært problematisert tidligere.
• Eller den kan være helt innenfor.

Hvis det siste er tilfellet, har ikke Aftenposten avslørt en feil, de har satt opp et speil: Dette er slik vi er.

Det er kanskje ikke pent, men ikke mindre sant av den grunn.

At finansminister Jens Stoltenberg akkurat i dag ber Norges Bank gjennomgå investeringene i Israel en gang til, kan ikke leses som noe annet enn brannslukking.

Det er veldig vanskelig å tro at dette kom overraskende på Finansdepartementet. Venstresiden, deler av sentrum og pressgrupper har i lang tid krevd strengere regler for fondets investeringer i Israel.

Allerede for en måned siden konfronterte avisen Fri fagbevegelse politisk ledelse med blant annet investeringen i Bet Shemesh Engines. Svaret fra departementet viste da til en avsluttet gjennomgang av selskaper knyttet til okkupasjonen av palestinske områder, utført av Oljefondets Etikkråd (se faktaramme).

Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NRK i dag at han ble «urolig». Men hvorfor først nå?

Var det helt ukjent for regjeringen, flertallet som støtter dagens politikk eller for Norges Bank at Norge har investert i selskaper som også leverer tjenester og utstyr til det israelske militæret?

Enten mener Stoltenberg at denne investeringen aldri burde funnet sted. I så fall har enten Oljefondet eller Etikkrådet (se faktaramme) sviktet, eller retningslinjene er for dårlige.

Eller så var investeringen faktisk helt OK og innenfor med dagens etiske retningslinjer, som Stoltenberg har forsvart med nebb og klør.

Så sent som i vår var det en stor debatt i Stortinget om fondets investeringer i Israel. Finansminister Jens Stoltenberg var soleklar: Dagens etiske retningslinjer er gode nok.

Det er et svar han må stå for også i dag.

Det er gode grunner til at vi har fryktet politisering av Oljefondet, slik at det blir en forlenget arm av norsk utenrikspolitikk.

Dette standpunktet har et flertall i Stortinget stått for gjennom tiår, helt konsekvent og systematisk.

Det vil med rette føles svært ubehagelig i dag. Men slik er politisk ansvar: Man må ta konsekvensen av sine valg også når det stormer som verst.

Denne saken kommer uansett til å få hele det etiske rammeverket rundt Oljefondet til å knake.