Kan jord motvirke de uheldige effektene av ultraprosessert mat?

8 hours ago 2


Makak-apene på Gibraltar er en turistattraksjon. Det er ikke så rart. De er de eneste ville apene som lever i Europa.

Hundretusenvis av turister besøker det lille naturreservatet hvert år. De har med typisk menneskemat som apene stjeler eller får i gave: Kjeks, potetgull, is, sjokolade og andre sterkt prosesserte produkter.

Nå viser ny forskning at de apene som får i seg mest menneskelig søppelmat, også gjør noe annet:

De spiser jord mye oftere enn noen andre ville aper som er studert.

– Jeg må si jeg ble veldig oppglødd da jeg leste denne studien, sier Jan Raa, oppfinner, gründer og pensjonert professor i mikrobiologi fra Universitetet i Tromsø.

For flere år siden gjorde han og kollegaer ved Universitetet i Oslo undersøkelser som kan tenkes å kaste lys over apenes adferd. De testet hvordan kunstig jord virket på tarm-mikrobiotaen – samfunnet av mikroorganismer i tarmen vår.

– Jeg vil skrive og gjøre forskerne bak den nye studien oppmerksom på resultatene våre, sier Raa.

Noen av apene på Gibraltar spiser store mengder godteri, potetgull og annen svært bearbeidet menneskemat. Denne har fått tak i en sandwich. (Video: Ingrid Schou)

Rar, men ekstremt utbredt vane

Geofagi – å spise jord – høres kanskje rart ut. Men i virkeligheten er det ekstremt utbredt i dyreverden. Dette viser studier av mange arter.

– Det er nesten universelt, sier Pål Trosvik ved Universitetet i Oslo, som i en årrekke har forsket på tarm-mikrobiota, blant annet hos aper.

Også mennesker spiser jord. Det har de fleste småbarnsforeldre fått erfare. I mer naturnære menneskesamfunn er det dessuten svært vanlig at også voksne kan spise jord.

Ved museet for spiselig jord i Amsterdam finnes faktisk over 600 ulike jordtyper som mennesker har tradisjon for å spise. Inkludert ampo - tynne, sprø flak av tørket leire som brukes som snacks på Java. 

Arkeologiske funn hinter om at vi har drevet med dette i hundretusenvis av år, skriver Zander Simpson fra Durham University i The Conversation

Den nye studien fra Gibraltar kobler nå sammen geofagi i dyreverdenen og menneskeverdenen, siden den handler om aper som spiser menneskemat.

Aper på vestlig søppeldiett

Det er Sylvain Lemoine fra University of Cambridge og hans kollegaer som står bak undersøkelsen av den spesielle bestanden av berber-aper.

De rundt 230 apene er fordelt på åtte ulike grupper som lever i hver sin del av naturreservatet. Noen av gruppene har tett kontakt med mennesker, mens andre lever mye mer isolert.

Dette gjør også at maten deres er svært ulik.

De isolerte gruppene lever stort sett av frukt, grønnsaker og frø som legges ut på foringsplattformer i terrenget. Men apene med mye kontakt med turister, får i seg store mengder menneskemat.

Typisk sterkt bearbeidet søppelmat full av kalorier, sukker, fett og salt, men med lite fiber og nødvendige næringsstoffer.

Forskerne undersøkte hvor ofte apene i de ulike gruppene spiste jord.

– Det de har observert, er helt i tråd med det vi har tenkt, sier oppfinner, gründer og pensjonert professor Jan Raa. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Jo mer menneskemat, jo mer jord

Resultatene viste at apene på Gibraltar generelt spiste jord mye oftere enn apebestander andre steder i verden. Men det var stor forskjell mellom gruppene.

Jo tettere dyrene levde med mennesker, jo oftere spiste de jord. De forsynte seg også oftere i turistsesongen enn i de mer rolige vintermånedene.

I gruppa som ikke hadde noen kontakt med mennesker, så forskerne derimot ingen tilfeller av jordspising.

– Vi foreslår at mat fra turister kan forstyrre tarmfunksjonen og sette i gang jordspising som en beskyttelsesrespons, skriver Lemoine og kollegaene.

Kanskje føler apene seg ugne etter å ha spist søppelmaten.

– Jordspising kan da lindre disse symptomene ved å absorbere irriterende stoffer, endre pH-verdien i fordøyelsessystemet eller justere mikrobene i tarmen, skriver forskerne.

De mener apene lærer denne adferden av hverandre.

– Plausibel forklaring

Undersøkelsen fra Gibraltar er et innspill i en over hundre år gammel vitenskapelig debatt om hva geofagi egentlig er godt for. 

Det finnes flere hypoteser.

En av dem sier at dyr og mennesker spiser jord som et slags kosttilskudd – for å skaffe seg stoffer de ikke får nok av igjennom maten.

En annen forklaring kan være at jorda virker som en form for medisin. Den inneholder mineraler som suger opp giftige stoffer, for eksempel plantestoffer man får i seg via maten.

Men Lemoine og hans kollegaer har altså et nytt forslag: Kanskje jorda også kan bidra til å reparere forstyrrelser i tarmmikrobiotaen?

– Det er en plausibel forklaring, sier Trosvik fra UiO.

Han påpeker at vi foreløpig ikke kan vite dette. Lemoine og co har ikke gjort analyser av verken jorda eller tarmfloraen til apene på Gibraltar.

Men en slik forklaring rimer godt med tidligere norsk forskning på nettopp jord og tarmbakterier.

Tarmtrøbbel i Vesten

Det var Raa, Trosvik og kollegaen Eric de Muinck som stod bak resultatene som kom i 2019.

Forskerne tok utgangspunkt i en stor mengde forskning som viser at mange livsstilssykdommer er koblet til ubalanse i mikrobiotaen og at mennesker i industrialiserte samfunn ofte har et fattig økosystem i tarmen.

Menneskegrupper som lever tradisjonelt og naturnært, har ofte en mye rikere bakteriesammensetning, som igjen er knyttet til bedre helse.

Mange faktorer påvirker tarm-mikrobiotaen. Men de tre forskerne var spesielt interessert i én av dem:

Jord.

Kan det være noe i jorda som regulerer bakteriesamfunnet i tarmen? Noe som folk i moderne samfunn ikke lenger får i seg.

Fullstendig forvandling

For å teste dette, skilte forskerne ut ulike bestanddeler av vanlig skogsjord – blant annet nedbrutte rester fra råtnede planter, sopp og bakterier. Alle prøvene ble sterilisert, slik at det ikke fantes levende mikroorganismer i materialet.

Så tilsatte forskerne de ulike stoffene i kulturer av levende tarm-mikrobiota fra mennesker.

Resultatene forbløffet forskergruppa.

Det viste seg at noen av stoffene fullstendig forvandlet økosystemet av bakterier. Det dreide seg typisk om vedstoffer fra nedbrutte celler – stoffer som finnes i all jord uansett hvor du er i verden.

En ape sitter ved en steinete fjellside hvor rød jord kommer til syne.

Apene foretrakk den røde jorda som finnes flere steder i naturreservatet. Jo mer menneskemat dyra spiste, jo oftere oppsøkte de disse stedene. (Foto: Martin Nicourt/Gibraltar Macaques Project)

Forsvunne bakterier dukket opp igjen

– Det viste seg at disse jordstoffene ga oppvekst av bakterier som blir slått ut av vestlig kosthold, sier Raa.

Plutselig dukket det opp bakterier som er typisk for tarmmikrobiomet hos naturfolk og som er knyttet til god helse.

Disse bakterier hadde i utgangspunktet eksistert i så små mengder i tarmkulturene at forskerne ikke engang kunne fange dem opp i DNA-analysene, forteller Trosvik.

– Men med jordstoffet begynte de å vokse og var konkurransedyktige, sier han.

Samtidig ble det færre av uheldige bakterier som ofte dominerer i tarmen hos den vestlige befolkningen.

Ikke spis jord

Raa anbefaler likevel ikke å spise jord fra bakken for helsas skyld.

Etter undersøkelsene i 2019 tok Raa ut patent på den kunstige jorda, og et firma har lagd et kosttilskudd. Dermed har han økonomiske interesser i saken.

Også Trosvik, som i dag er vitenskapelig konsulent for firmaet, advarer mot å spise ubehandlet jord.

En vitenskapelig oppsummering fra 2022 bekrefter at jordspising trolig kan ha både positive og negative effekter. 

– I den moderne verden kan det være vanskelig å finne uberørt natur, og mange steder kan jorda inneholde tungmetaller og andre skadelige stoffer, sier Trosvik.

– Jord inneholder dessuten masse bakterier, og de er ikke nødvendigvis vennene dine. Så det er nok en fordel med et sterilt produkt.

Mysterium

Det er til dags dato et mysterium hvorfor den kunstige, steriliserte jorda skapte slike enorme omveltninger i bakteriekulturene.

– Vi kan ikke forklare det, sier Raa.

– Det er ikke slik at den kunstige jorda virker hemmende eller stimulerende på noen bakterier enkeltvis.

Jordstoffene er ikke mat for bakterier. De er ikke et probiotika – levende mikroorganismer som blir tilført til kroppen. De er heller ikke et prebiotika – mat eller kosttilskudd som blir næring for bakteriene.

Stoffene ser i stedet ut til å påvirke konkurransen mellom mikroorganismene i økosystemet.

Forskerne mistenker at stoffene regulerer transport av energi mellom bakteriecellene i et økosystem.

En ape spiser m&m-sjokolade ut av en pose.

En berberape koser seg med en pose m&m-sjokolade. (Foto: Martin Nicourt/Gibraltar Macaques Project)

Håper på flere prøver

Raa har planer om å ta kontakt med Lemoine og kollegaene for å informere om oppdagelsene de norske forskerne har gjort om jord og tarmbakteirer.

– Det de har observert, er helt i tråd med det vi har tenkt, sier Raa.

– De har utvidet de mulige forklaringene på geofagi til å gjelde korreksjon av tarm-mikrobiotaen, som lenge har vært min mistanke.

Raa håper at Lemoine vil finne mer informasjon om saken ved å analysere Gibraltar-apenes avføring og innholdet i jorden de spiser.

Også Trosvik mener vi trenger mer kunnskap om geofagi.

– Dette er instinktiv adferd som er veldig utbredt, så det er rart at det ikke har vært mer forskning på hvordan det påvirker tarm-mikrobiotaen, sier han.

Trosvik tror mangelen på kunnskap kan ha flere årsaker. Det er for eksempel ikke så mange år siden gode teknikker for DNA-analyser av tarmmikrobiotaen ble bredt tilgjengelig for forskere på ulike felt.

En annen sak er at probiotika og prebiotika lenge har dominert diskusjonen om hva som kan rette opp i en forstyrret tarm.

– Det har ikke vært så mye interesse for å tenke på andre ting, sier Trosvik.

Referanse:

J. Frater, M. Nicourt, F. Landi, B. Maxwell, J. Thiodet, E. Mestrallet, S. J. Warr, M. Pizarro, J. E. Fa & S. Lemoine, Geophagy in Gibraltar Barbary macaques is a primate tradition anthropogenically induced, Scientific Reports, april 2026. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Read Entire Article