3 hours ago
1
– Teoretisk mulig, sier norsk professor.
– Regndråper laget en del trykkbølger, sier professor Vigdis Vandvik. (Illustrasjonsfoto: TexChicanoLens / Shutterstock / NTB)
Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MiT) i USA fikk en besnærende idé.
Planter og frø reagerer på miljøet de lever i. For eksempel når det blir fukt og regn. Men kan lyden av regn være nok?
Med riskorn satte forskerne Nicholas C. Makris og Cadine Navarro i gang med eksperimenter på laboratoriet.
Ris er praktisk fordi det kan spire både i jord og vann. Det egner seg derfor til forsøk i ulike miljøer.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Universitetet skriver i en pressemelding at studien er den første som kan vise at plantefrø kan sanse lyder.
Kan det virkelig stemme?
Professor Vigdis Vandvik blir begeistret når hun hører om studien fra MiT. (Foto: Anders Moen Kaste)
Nyttige små stivelseskorn
– Dette kommer nok noen til å gå videre med, sier professor Vigdis Vandvik. (Foto: Silje Katrine Robinsson)
– Denne studien er supernerdete - en fantastisk morsom studie på en helt spesifikk mekanisme i biologien, sier professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen.
Hun syns det er artig at Massachusetts Institute of Technology (MiT) har begitt seg ut i biologien. Som navnet tilsier, er det først og fremst teknologi forskerne her jobber med.
Det er statolittene som muligens kan forklare hvordan frøet kan sanse lyden av regn.
Dette er ørsmå korn av stivelse som beveger seg inne i frøets celler. De hjelper frøet med å vite hva som er opp og hva som er ned, for statolittene trekkes nedover av tyngdekraften.
Dette bidrar til at røttene vokser ned og bladene opp – og ikke motsatt. Det er jo nyttig.
Men kan statolittene også gi informasjon om lyden av regn?
– Teoretisk mulig
Forskerne undersøkte først hvor mye trykkbølger som lages når vanndråper treffer vannoverflaten. De gikk grundig til verks og sjekket forskjellene på trykkbølger fra store og små regndråper fra høyt hold og lavt hold. De sammenlignet også lydbølgenes bevegelser i jord og vann.
– Regndråper laget en del trykkbølger - så mye at de teoretisk sett kunne røre på statolittene inne i cellene, sier Vandvik.
Det kan altså være noe her, sier hun. Spørsmålet er om frøene har et sanseapparat som kan registrere og reagere på at statolittene beveger seg, altså om disse bevegelsene kan påvirke frøenes spiring.
– Så de tok frø i skåler og fylte med vann. Som de igjen dryppet med store og små dråper, fra høyt og lavt.
– Noen går nok videre med dette
Forskerne kom frem til at frøene som ble utsatt for lyden av vann, spiret 30 til 40 prosent raskere enn frøene som bare lå i vann. Det er ganske stor forskjell.
Men det er også alt studien viser, sier Vandvik. Dermed må noen ta over stafettpinnen for å finne ut mer. Og det tror hun det er interesse for.
– Dette kommer nok noen til å gå videre med, sier Vandvik.
– En ting det kunne vært gøy å finne ut mer av, er akkurat hvordan frøene registrerer lyden av regn. Er det de samme strukturene i cellemembranen som planten bruker for å finne ut av opp og ned som også registrerer bevegelse?
Dessuten mener hun funnene inviterer til folkeforskning. Forskerne brukte ris – du kan hjelpe til med å finne ut om også andre frø reagerer på lyden av regn.
– Da plasserer du noen frø i en skål og drypper vann på, og har en annen skål som står stille. Det kan hvem som helst gjøre på kjøkkenbenken.
Mer krevende å undersøke i naturen enn i laboratorium
Om dette har noe å si i virkeligheten, har forskerne heller ikke svart på, sier Vandvik. Det må feltarbeid til for å få klarere svar på det. Det er mer komplisert, for ute i naturen kan man ikke justere for feilkilder på samme måte som i et laboratorium.
Evolusjonsbiologer kan bruke modeller til å studere under hvilke økologiske forhold det er mest sannsynlig at slike tilpasninger vil oppstå.
– Kanskje et klima med sjeldne, men kraftige regnskyll? Der vil frø som spirer rett etter regn, kunne få en stor fordel, tror Vandvik.
– Her jeg bor, på Vestlandet, regner det nok til alles behov. Så her vil ikke seleksjonstrykket på det å spire rett etter kraftig regn være sterkt nok til at det blir noen effekt, spekulerer hun.
Kan kanskje reagere på andre kraftige lyder
Vandvik lurer også på hva lydforurensning kan ha å si for planter og frø som reagerer på lyden av regn. At lysforurensning påvirker både planter og dyr, er godt kjent. Effekten av lydforurensning er det forsket mindre på, sier Vandvik.
Hun mener plantene kanskje bør reagere på andre lyder også. Hun nevner vind, storm og gresshopper.
– Alle levende organismer har mye å tjene på å få info om miljøet rundt seg, og alle disse faktorene her kan jo påvirke planter på dramatisk vis, så hvem vet? lurer Vandvik.
Referanse
Makris, Nicholas C. og Navarro, Cadine. (2026). Seeds accelerate germination at beneficial planting depths by sensing the sound of rain. Nature.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)