Kan utløse en ny finanskrise

En kvinnelig turist ved Akropolis i Athen søker tilflukt fra solen under en parasoll mandag 7. juli. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB

Hetebølgen som svir over Europa er ikke bare livskritisk for de som er rammet her og nå, det er enda et eksempel på at klimakrisen er her. Det er dyrt å reparere for ekstremvær, og dyrere skal det bli.

Dette er en kronikk

Klimaendringene er en risiko for hele finanssystemet. Artikkelen «How the next financial crisis starts» i Financial Times 26. juni skisserer et scenario for nettopp det.

Det brenner ikke bare på huden, dette svir for lommeboken også. Økte forsikringspremier, forstyrrelser i verdikjeder og stadig hyppigere ekstremvær gir økonomiske risikofaktorer som kan destabilisere hele finanssystemet.

I Norge utbetales det årlig rundt 17–20 milliarder kroner i erstatninger for forsikringsskader, og beløpet er forventet å øke betydelig i årene som kommer, blant annet som følge av klimaendringer og mer ekstremvær.

Ser vi til USA, økte boligforsikringspremiene med omtrent 23 prosent i 2024 sammenlignet med året før. I områder utsatt for klimarelaterte hendelser som flom, skogbrann og orkaner, var forsikringskostnadene i snitt 85 prosent høyere enn i lavrisikoområder.

Totale klimarelaterte skadekostnader ble anslått til flere hundre milliarder dollar.

Det er ikke usannsynlig at vi vil se at samme tendenser vil kunne skje her hjemme.

En mann kjøler seg ned i en vannfontene i bydelen Palaio Faliro ved Athen søndag 6. juli. Foto: Yorgos Karahalis / AP / NTB

Finanskrisen i 2008 startet med et fall i boligverdier. Det samme kan skje igjen, men denne gangen som følge av klimaendringer. I deler av Florida og andre utsatte områder i USA har boligverdiene allerede begynt å falle fordi forsikring enten er utilgjengelig eller uoverkommelig dyr.

Uten forsikring får man ikke boliglån. Uten boliglån stopper boligmarkedet opp. Og når boligmarkedet stopper, kan det få ringvirkninger i hele økonomien. Akkurat som i 2008.

Norges spektakulære natur gir oss turister og billig kraft, men vi vil også oppleve at det blir stadig færre steder vi kan bo.

Utbetalingene for vær- og naturskader i Norge har økt de siste ti årene, og forsikringsselskapene har betalt ut totalt ca. 38 milliarder kroner for skader på bygning og innbo. En betydelig andel skyldes økte utbetalinger for vannskader – disse er nå nesten 70 % høyere enn i 2015.

Forsikringsselskapene er en viktig buffer i møte med klimarisiko. Men hva skjer når skadeomfanget blir så stort at selskapene ikke lenger kan dekke tapene? Enten fordi de ikke har kapitalen, eller fordi de allerede har brukt opp reservene sine?

Tap på fond og investeringer i forsikringsbransjen kan spre seg til banksektoren og finansmarkedene. Det er ikke lenger utenkelig at klimaendringer kan utløse en systemisk krise.

Det er to viktige ting vi må gjøre nå. Selvsagt må vi redusere utslippene (som går altfor sakte). Det andre vi må gjøre er å forberede oss på mer ekstreme værtyper.

Vi er nødt til å forsterke infrastruktur for å tåle mer overvann, flom, hete og tørke. Vi må sikre elver og dalfører, rassikre veier og utvikle plantearter som tåler et nytt klima. Dette er ikke bare klimatilpasning, det er økonomisk risikohåndtering.

Klimakrisen er en økonomisk trussel som kan utløse neste finanskrise. Vi må handle nå – ikke bare for å redde klimaet, men for å beskytte økonomien. Det handler ikke lenger om fremtiden. Det handler om å sikre stabilitet i dag.

Når været i Norge blir villere, varmere, våtere og dyrere, må alle betale.