Kjære Jens

3 months ago 17

Det er en rekke sider ved eierbeskatningen det vil være fint om du kan se på.

Bettina Banoun
Advokat, dr.juris og partner i Wiersholm

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Velkommen tilbake til norsk politikk. Som så mange andre synes jeg det er et spennende valg du har tatt, både for deg, for Arbeiderpartiet og for oss andre.

Du var finansminister på 90-tallet, da Skattereformen fra 1992 ble implementert. Den var bygget på bredt grunnlag og lav skatt. Som en god økonom vet du at det gir mindre samfunnsøkonomisk tap enn skattemodeller med høye satser og høye bunnfradrag. Vi ønsker oss tilbake dit.

Da utbytteskatt for personer ble innført ved skattereformen 2004/2006, var Skauge-utvalgets (NOU 2003:09) forslag at formuesskatten skulle nedbygges, samt at det skulle bli økt beskatning av fast eiendom. Det er også i tråd med OECDs anbefalinger.

Under Stoltenberg II (2005–2013) var selskapsskatten 28 % og utbytteskatten 28 % (samlet 48,16 %). Mange investorer hadde fortsatt mye skattemessig innbetalt kapital fra 2005, som forsinket effekten av utbytteskatten. Et resultat av tilpasningene var at denne kapitalen senere år kunne tilbakebetales uten utbytteskatt. Dette medførte at for flere bemidlede, slo utbytteskatten ikke igjennom i lang tid.

Mye er skjedd i norsk skatterett siden du forlot innenrikspolitikken i 2013. Etter skattereformen 2014 (Scheel-utvalget), ble selskapsskatt og annen kapitalinntekt gradvis redusert fra 28 % til 22 %, mens utbytte- og aksjegevinster gradvis ble opptrappet fra 28 % til 31,7 %. I 2022 ble det innført en kraftig skjerping av skattebyrden av næringskapital. Skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster økte med over 6 prosentpoeng på et år, fra 31,7 % til 37,8 %. Kombinert beskatning av selskap og aksjonær økt ved det fra 46,7 % til 51,5 %.

FINANS-JENS. Jens Stoltenberg i 1996 da han også var finansminister.

Reduksjonene i norsk selskapsskatt fra 28 til 22 % og økningen av utbytteskatten fra 28 % til 37,8 % har skapt noen uheldige spenninger i skattesystemet. Med det har det oppstått en utilsiktet forskjell på nesten 16 prosentpoeng mellom skatt på aksjeinntekter og skatt på andre kapitalinntekter. Det er også en forskjell på nesten 29 % i utbytteskatt på norske aksjonærer sammenlignet med aksjonærer som er bosatt i land Norge har med skatteavtale med.

I 2021 kom det inn rekordhøye skattepliktige aksjeutbytter. Dette var en kombinasjon av at det var varslet økt utbytteskatt i 2022 og det faktum at posisjon skattemessig innbetalt kapital fra 2005 i stor grad var brukt opp.

Når utbytteskatten da fikk tilnærmet full effekt, skulle man kanskje tro at forutsetningen fra Skauge-utvalget om at formuesskatten skulle nedtrappes var til stede. Det skjedde som kjent ikke. Tvert imot ble det innført en kraftig økning i formuesskatten.

Økningen i den samlede aksjebeskatningen av norske aksjonærer og det faktum at det ikke er noe tak på formuesskatten, gav et sterkt incentiv til å flytte ut. Kapitals oversikt viser at over halvparten av Norges 400 rikeste formuer styres fra utlandet. Det er uheldig.

Med dagens nivå på 22 % i selskapsskatt, ligger Norge litt under OECD-gjennomsnittet. En rekke sentraleuropeiske land har til dels betydelig høyere selskapsskatt enn Norge, og både UK, Nederland, Spania, Tyskland, Italia, Frankrike, USA og Japan har over 25 %.

Redusert selskapsskatt medfører tapt skatteproveny fra utenlandsk kapital og tilsvarende økt skattetrykk for norske kapitaleiere.

Dette har vært tilsiktet for å stimulere til økte investeringer, men det har samtidig ført til økt effektivitetstap andre steder i økonomien. OECDs BEPS-samarbeid viser at skattekonkurranse er en politisk bekymring. En moderat økt selskapsskatt i Norge vil være et positivt signal og et bidrag til å snu trenden.

En forsiktig økning i selskapsskatten vil også bidra til å redusere økningen i formuesulikhet. Det vil føre til reduserte spenninger i skattesystemet gjennom at det bygges opp mindre latent skatt i fremtiden og slik motvirke eventuelle slagsider ved fritaksmetoden. En økning vil også redusere forskjeller mellom selskaper innenfor og utenfor grunnrenteskatteregimet. Samlet sett tilsier disse forhold en moderat økning av selskapsskatten på to prosentpoeng, til 24 %.

Les på E24+

Rike «Røkker» ryker og reiser

I 2017 var det et bredt skatteforlik om selskapsskatt på 24 % og utbytteskatt på 30 %. Det vil være fint om vi kan komme tilbake dit. Lavere utbytteskatt vil både redusere gapet mellom norsk utbytteskatt og kildeskatt for utenlandske aksjonærer og redusere gapet mellom norsk utbytteskatt og annen alminnelig inntekt. En slik endring av eierbeskatningen vil bidra til å redusere incentivet til skattemessig emigrasjon.

Et skatteforlik må også omfatte formuesskatt. Formuesbeskatning er en beskatningsform som er lite utbredt internasjonalt. Anglo-amerikanske land har ikke formuesskatt. De fleste land har avskaffet formuesskatt: Tyskland og Danmark i 1997, Nederland i 2001, Finland, Island og Luxemburg i 2006, Sverige i 2007, Frankrike i 2018. Den norske formuesbeskatningen er vidtrekkende, både pga. formuesskattesatsen, ingen skattebegrensningsregel og ingen tak. Formuesskatten kan være en særlig høy for børsnoterte aksjer, som kan være priset høyt i markedet på forventning om fremtidig inntekt. Dersom forventningene ikke slår til og aksjeformuen faller i verdi, tilbakebetales ikke formuesskatten. Selv den delen av utbyttet som tas ut kun for å dekke formuesskatten, inntektsbeskattes fullt ut, og eierne betaler formuesskatt også for latent utbytteskatt.

For selskapene blir det en hemsko å ha norske eiere sammenlignet med å være statseid eller å ha utenlandske eiere. Formuesskatten påløper uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ei og kan være en likviditetsmessig utfordring og redusere bedriftens evne til å investere videre. Både formuesskatt og utbytteskatt har økt, og grunnlaget for å beregne skatten har økt kraftig.

Ingen land har en så høy skatt på det å eie en industribedrift som det Norge har.

Skattereglene bør ikke motivere til braindrain og skattereglene bør ikke gi disincentiv til å bo og investere i Norge eller legge hovedkontor og stiftelser til Norge. Det er derfor en rekke sider ved eierbeskatningen det vil være fint om du kan se på. Om du har behov for nærmere innspill om hvordan dagens regler virker, er det bare å ta kontakt.

Les også

Rikdom må gavne fellesskapet

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.