Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_41aae3e57b94a0b561b9916d0bc77867, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Kjempehai satte rekord fra Norge til Karibia - NorwayToday

Kjempehai satte rekord fra Norge til Karibia

3 days ago 5

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Brugda svømte 9.000 kilometer på 8 måneder.

Denne brugda ble merket i Lofoten før den la ut på langtur. (Foto: HI)

Hunnhaien bak rekordcruiset er en av 13 brugder merket i Lofoten og Vesterålen fra 2022 til 2024.

Brugda er verdens neste største hai etter hvalhaien.

– Det er aldri før dokumentert at ei brugde har krysset Nord-Atlanteren både på langs og på tvers på én tur. Dette er også det første eksempelet vi kjenner til, der ei brugde har vandret fra nord for polarsirkelen og helt ned til tropene.

Det sier havforsker Claudia Junge. Hun leder forskningsprosjektet.

Smilende kvinne står foran en glassvegg med fisk svømmende i et akvarium.

Fakta om brugde

Brugda (Cetorhinus maximus) er den største haien som lever i norske farvann. Den er den nest største fisken i verden etter hvalhaien.
Brugda kan bli inntil 12 meter og kan veie flere tonn.
Brugda er ufarlig for mennesker og spiser dyreplankton. Den observeres vanligvis i overflata mens den spiser dyreplankton.
Gapet til brugda er nesten én meter bredt. Det brukes til å filtrere mellom 1.000 og 2.000 kubikkmeter sjøvann i løpet av én time. Det tilsvarer mengden i et vanlig 50-metersbasseng.

Hun er fascinert over hvor store avstander som er tilbakelagt på kort tid.

Brugda har nemlig ikke vært ansett som noen typisk hurtigsvømmer – særlig ikke sammenlignet med makrellstørja. Den kan trolig svømme opp mot 70 kilometer i timen.

– Samtidig viser merkeforsøket at brugda kan ha så stor hastighet at den kan hoppe helt opp av vannet. Kjempehaien er nok kjappere enn vi har trodd, sier Junge.

Kart over Nord-Atlanteren med fargede sporlinjer som viser vandringsruter for merkede haier.

Norske brugder vender tilbake

Flere av brugdene hadde merkene sittende et helt år.

– Sporingsdata avslørte at flere av dem tilbringer sommeren langs norskekysten, drar sørover om vinteren og vender tilbake til Norge igjen om våren. Vi har vært usikre på om vi kan snakke om «norske brugder». Nå mener vi at vi kan det, sier Junge.

I våre farvann beveger brugdene seg ved Eggakanten. Det er skråningen der kontinentalsokkelen møter dypet i Norskehavet, men de observeres også ofte nær land.

Om vinteren er de gjerne i dyphavsbassenget vest for Frankrike, Spania og Portugal.

En stor hai svømmer i mørkeblått vann sett ovenfra.

Håndterer stort spenn i temperatur

– Så lenge temperaturen i vannet ligger i intervallet 2–25 °C, flytter brugda seg etter hvor det er mest plankton gjennom året.

Det forklarer forsker Antonia Klöcker.

– Brugda kan bli opptil 12 meter lang og ser ut til å spise store mengder dyreplankton i ulike leveområder, sier hun.

Tilgangen på mat påvirker også hvor dypt brugda svømmer.

– Langs kysten vår jager den langs Eggakanten uten at det er noe klart mønster i når den går opp eller ned. I mer næringsfattige områder langt fra kysten i sør går den mye dypere og følger dyreplanktonet opp og ned gjennom vannsøylen i løpet av døgnet, forklarer Klöcker.

Person på en båt peker mot en stor hai som er synlig i vannflaten ved fjell og åpent hav.

Einstøing i nord

I tillegg til Karibia-fareren skilte nok ei brugde seg ut fra hopen.

– Den var en god del av vinterhalvåret i Barentshavet. Dette er svært interessant for å få en bedre forståelse av hvordan denne arten tåler kalde temperaturer, sier Klöcker.

To menn står på en båt ved kaien med forskningsutstyr og fjell i bakgrunnen.

Selv om denne haien oppholdt seg usedvanlig lenge i Barentshavet, ser ikke den sørlige delen av Barentshavet ut til å være et uvanlig leveområde for arten.

– På grunn av klimaendringene kan vi komme til å se mer av denne atferden i fremtiden, sier Klöcker.

En hai-fin bryter vannflaten i havet med fjell i bakgrunnen.

Cruiser forbi artsfrendene

Brugdene som ble merket i Lofoten og Vesterålen, holder til i den nordlige utkanten av artens utbredelsesområde.

– Forskningen vår tyder på at disse nordlige brugdene er virkelige langpendlere som foretar enda lengre vandringer enn artsfrender merket lenger sør. Dette er ikke ukjent med stor fisk, men det er ikke dokumentert for brugde tidligere, forteller Klöcker.

Tre personer med solbriller smiler tett sammen på dekk med blått hav og fjell bak.

Fenomenet er det forskerne kaller «leapfrog migration».

Det er vandring der dyr som holder til på høyere breddegrader om sommeren, foretar lengre migrasjoner og dermed «hopper over» sine artsfeller lenger sør.

– Det henger sannsynligvis sammen med de sterkere sesongmessige svingningene i planktonproduksjonen på høyere breddegrader, men det må vi forske mer på, sier hun.

Sterkt truet art

Brugda er i dag globalt truet. Det er på grunn av tidligere overfiske, bifangst og annen menneskelig påvirkning.

Arten har status som «sterkt truet» i den norske rødlista.

En person står i silhuett med grønn jakke ved et rolig hav i solnedgang.

– Med klimaendringene påvirkes havtemperaturen, havstrømmene og tidspunktet for oppblomstring av plankton. Da blir det ekstra viktig å forstå hvordan store, langlivede haier, som brugda, beveger seg – og hvordan de bruker omgivelsene sine, sier Junge, og legger til:

– Kunnskap om vandringsruter og nøkkelområder for beiting og reproduksjon er avgjørende for å kunne beskytte arten i fremtiden.

Tre personer sitter i kabinen på et lite fly med synlige seter og teknisk utstyr.

Om forskningsprosjektet

Merkingen av brugde i Lofoten er en del av prosjektet Sharks on the Move, finansiert av Norges forskningsråd.

I prosjektet undersøker forskerne migrerende hai som brugde, håbrann og pigghå. Målet er å lære mer om nåværende og fremtidig utbredelse av disse tre artene i norske farvann, blant annet ved merkeforsøk og datamodellering.

Om satellittmerkene

Merkene fungerer som ferdsskrivere og logger data om lys, trykk, klokkeslett og temperatur.
De løsner etter programmert tidsrom, for eksempel etter et halvt år eller ett år, og sender informasjon til forskerne via satellitt.
Ved hjelp av avansert matematikk kan forskerne da rekonstruere brugdas svømmerute.
Hvis forskerne finner igjen selve merkene får de tilgang til over seks millioner datalinjer og kan studere adferden til individene på detaljnivå. Da får de også tilgang til akselerasjonsdata som merkene har logget.

Referanse:

Antonia Klöcker mfl.: Seasonal residency and large-scale return migration patterns of basking sharks in high-latitude environments of the North Atlantic (sammendrag). Marine Ecology Progress Series, 2026. Doi.org/10.3354/meps15153