– Kjente på en uvanlig ro

– Jeg klarte ikke å ligge inne alene med tankene mine.

For TV-profil Liam Østvik Alten (26) stoppet livet opp i fjor. Mørke tanker tok over, og sosial angst gjorde selv de tryggeste arenaene uutholdelige.

– Jeg har levd livet mitt på enten 100 eller null. Å kunne gå fra to til fire prosent utgjør en stor forskjell når man er langt nede.

Midt i det mørkeste fant han noe uventet.

– Løpingen ga meg de prosentene.

Den første løpeturen var i august, da han noe motvillig ble med to kompiser rundt Sognsvann i Oslo.

– Det var ikke sånn at jeg tenkte «woho, let's go». Det var mer motvillig.

– Jeg tror de merket at jeg begynte å isolere meg. Og det merket jeg selv også. Jeg syntes ikke det var noe digg. Jeg løp to runder, og hadde mest lyst til å legge meg ned og grille en pølse, sier han og ler.

Men så var det noe med følelsen i etterkant.

– Jeg kjente på en uvanlig ro. Det varte ikke så lenge, men i en periode der livet var tøft, var det spesielt å få et slags pusterom.

Det ble starten på noe som skulle endre langt mer enn formen.

VG PULS: Få treningstipsene, løpeprogrammene og inspirasjonen du trenger rett i innboksen - meld deg på vårt nyhetsbrev her!

– Aldri vært noen løpegutt

Liam Østvik Alten, for noen også kjent som sønn av Svein «Charter-Svein» Østvik, har tidligere vært åpen om at han har slitt psykisk.

I et intervju med VG i vinter fortalte han om overgangen fra den såkalte «realityboblen» til hverdagen. Da oppmerksomheten fra «Paradise Hotel» forsvant, satt han igjen med en følelse av tomhet og ensomhet.

– Jeg var sikker på at ingen likte meg. Jeg følte meg helt mislykket. At jeg var et jævlig menneske. Og jeg kjente at livet ikke hadde mer å gi, sa han.

Han beskriver seg selv som en person med mye indre uro og rastløshet.

– Jeg trenger å bevege meg. Hvis ikke går det galt, forklarer han.

Liam Østvik Alten knytter ikke lenger sin egenverdi til hvordan han presterer blant folk: – Jeg er bra nok uavhengig av hvor på skalaen jeg er den dagen. Foto: Mattis Sandblad / VG

Terapi ble avgjørende for å komme seg gjennom den mørke perioden, forteller han. Men også andre verktøy, som løping.

– Det er jo litt spesielt, for jeg har aldri vært noen løpegutt. Jeg var han som tok spurtene på fotballaget, men ellers lasset mye rundt. Jeg har aldri vært glad i å kjenne på hold eller utmattelse fra kondisjonstrening.

Og løpeerfaringen var lik null. Styrketrening, som han har drevet aktivt med siden 2021, trivdes han dessuten langt bedre med.

– Med styrketrening kan jeg kontrollere intensiteten – pauser, belastning, alt. Men når du løper, så løper du, eller så stopper du.

Liam startet etter hvert å løpe mer, også alene. Han tok det rolig i starten, men opplevde raskt at løpingen hadde en positiv effekt på ham.

– Jeg merket at tankekjøret ble dempet, og at jeg var mer i takt med kroppen min.

– Det å komme seg ut, få andre inntrykk, se natur og bygninger, gjorde noe med meg. Jeg fikk hodet litt bort fra alt det mørke som kom da jeg lå alene på rommet. Det var deilig å kjenne på at dette faktisk var en arena hvor jeg faktisk klarte å koble av litt.

Han merket tidlig at konkurranseinstinktet tok plass også i løpingen. Med treningsappen Strava og pulsklokke begynte han å måle, sammenligne og jage progresjon.

– Jeg har alltid vært en konkurransegutt, så jeg begynte fort å se på hva andre gjorde og tenkte at «det må jeg også klare».

Allerede én måned etter at han startet, stilte han til start på 10 kilometer under Oslo Maraton. Han løp inn til 44.0644.06Snittfart (tempo): ca. 4:25 per km Gjennomsnittshastighet: ca. 13,6 km/t. .

– Jeg hadde ikke noe forhold til hva som var bra, men ut fra mitt utgangspunkt var det et godt resultat. Jeg klarte ikke å kjenne på stoltheten der og da, men når jeg ser tilbake nå, er jeg stolt.

1000-meterintervaller, klassiske 4-minuttersdrag og 45/15-intervaller er blant Liam Østvik Altens favorittintervaller. Foto: Privat

Samtidig kjente han igjen et mønster fra tidligere – at sammenligning fort kan bikke over i noe usunt. Etter hvert tok han et bevisst valg: å flytte fokuset bort fra andre og holde fast ved grunnen til at han startet.

– Jeg må minne meg selv på hvorfor jeg begynte. I dag er det et fristed for meg. Det er en time hvor jeg bare fokuserer på meg og mitt.

– I en hverdag med så mange distraksjoner, tror jeg det å sette av én time til å bare fokusere på seg selv er helt avgjørende for å ha det bra.

– Ville for mye, for fort

I dag er løpingen blitt en naturlig del av hverdagen for Liam – når kroppen spiller på lag. Den siste tiden har imidlertid vært preget av både sykdom og skader.

– Ideelt sett, i en treningsuke hvor jeg er frisk og rask og føler meg pigg, så løper jeg fem ganger i uken.

Men veien dit har ikke gått knirkefritt. Totalt har han pådratt seg to skader – noe han selv forklarer slik:

– Det var nok litt overtenning. Jeg ville for mye, for fort, forklarer han.

Les også: Løpefeilene som gir skader: – For mye, for tidlig, for fort

Foto: Mattis Sandblad / VG

Ideelt sett består treningsukene hans av en kombinasjon av rolige turer og intervaller. Det er de rolige øktene han setter høyest.

– Det er det som bygger, har jeg skjønt, sier han.

– Folk tror at man alltid må pushe seg og bli helt kjørt. Men du kan ta det rolig og likevel bli i mye bedre form, uten å være helt knekt etterpå.

Én ting har han i hvert fall lært underveis:

– Det er helt lov å ta pauser. Det har jeg måttet lære.

– Hva slags råd vil du gi til dem som ønsker å sette i gang med løpingen?

– Det er tungt i starten. Men én til to kilometer er bedre enn ingenting. Ikke sammenlign deg med andre. Gjør det for deg selv.

– Jeg begynte fordi jeg trengte det. Det må jeg aldri glemme.

Han mener nøkkelen er å senke terskelen.

– Ikke tenk at man skal bli som noen andre.

Han peker også på påvirkningen fra sosiale medier, der nivået ofte kan fremstå som uoppnåelig – noe mange lar seg skremme av.

– Bare det å komme seg ut er en start. Ta det i eget tempo.