Klimafiksing i polområdene kan være skadelig, advarer eksperter

Fem av de mest omtalte ideene til klimateknikk (geoengineering) for polområdene kan skade økosystemer og internasjonale relasjoner. 

De kan også redusere sjansene for å nå målet med netto nullutslipp innen 2050, ifølge en ny studie.

I studien har over 40 forskere sett på de mest utviklede forslagene for klimateknikk som vurderes for bruk i Antarktis og Arktis.

Spesielt utsatt for klimaendringer

De polare områdene, Arktis og Antarktis, er hjemsted for sårbare økosystemer. I tillegg finnes mesteparten av verdens ismasse her. 

Det diskuteres å gjennomføre teknologiske klimatiltak i disse regionene. Målet er å forsinke eller håndtere konsekvensene av klimaendringer. Noen forslag er fremdeles ideer. Noen er mer utviklet. Forskerne som står bak studien, har vurdert fem forslag.

De slår fast at tiltakene trolig vil koste milliarder i oppsett og vedlikehold. Samtidig vil tiltakene redusere presset på beslutningstakere og industri for å redusere utslipp av klimagasser. 

Dette kan igjen avlede oppmerksomhet fra arbeidet med å nå målene i Parisavtalen fra 2015. Målene er å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 grader over nivåene fra før den industrielle revolusjonen.

Behandler symptomer, ikke årsaken

Forskerne fant også at forslagene kan resultere i flere økologiske, miljømessige, juridiske og politiske problemer i polområdene.

De foreslåtte meodene kan forårsake alvorlig skade og er ekstremt kostbare, advarer Regine Hock, professor ved Institutt for geofag. (Foto: Privat)

Ifølge studien står verdens ledere i fare for å bruke tid og krefter på å behandle symptomer, og ikke årsakene til klimaendringene. 

Regine Hock er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Hun er en av initiativtagerne til studien. 

Hun påpeker at de foreslåtte metodene ikke er mer enn en plasterlapp på en alvorlig skade.

– De tar ikke tak i de underliggende årsakene til klimakrisen. I stedet kan de forårsake alvorlig skade og er ekstremt kostbare, sier hun.

Hun får støtte av Martin Siegert, professor ved University of Exeter. 

– Disse ideene er ofte velmente, men de har feil. Som et fellesskap gjør klimaforskere og ingeniører alt vi kan for å redusere skadene forårsaket av klimakrisen. Men å iverksette noen av disse fem polare prosjektene betyr sannsynligvis å arbeide mot de polare regionene og planeten.

Fem foreslåtte tiltak

Forskerne har sett på fem forslag til klimateknikk i studien.

Et av forslagene: Havgardiner skal blokkere varmt vann fra å strømme mot polisen. En installasjon som strekker seg over mange titalls kilometer i verdens mest urolige havområder. (Figur: Martin Siegert mfl.)

1. Én idé er å slippe ut bittesmå partikler høyt oppe i atmosfæren. Partiklene virker som et slags solfilter. Disse reflekterer bort noe av sollyset, slik at jorda blir litt kjøligere.
2. En annen løsning er å bygge «havgardiner». Det er store, flytende vegger i havet som kan stoppe det varme vannet før det når isen og smelter den. 
3. Noen forskere foreslår å gjøre isen tykkere. Det kan gjøres ved å pumpe sjøvann opp på overflaten slik at det fryser. Eller ved å spre små glassperler som får isen til å reflektere mer sollys – nesten som å gi den et speilbelegg.
4. En fjerde idé er å tappe bort vannet som ligger under isbreene. Dette vannet fungerer som et glidemiddel som får isen til å skli raskere ut i havet. Uten det kan breene bevege seg saktere, og smeltingen avta.
5. Til slutt vurderes det å gjødsle havet med næringsstoffer som jern. Da vokser det mer planteplankton. Det er mikroskopiske organismer som suger til seg CO₂. Når de dør, tar de karbonet med seg ned i dypet.

Forskerne vurderte hvert forslag ut fra følgende kriterier: 

• Sannsynlig iverksetting
• Effektivitet
• Gjennomførbarhet
• Negative konsekvenser
• Kostnad
• Mulighet for rask distribusjon i stor skala

Ikke testet i virkeligheten

Forskerne slår fast at ingen av forslagene er testet i virkeligheten. Verken for virkning eller om de er gjennomførbare. 

Eksperimenter gjort med havgjødsling var uforklarlige. Fjerning av isbrevann har ikke vært gjort utover begrenset boring.

Studien slår blant annet fast at alle forslag vil medføre iboende miljøskader, og havisforvaltning vil medføre store økologiske risikoer. 

For eksempel kan glasskuler mørkne isen, og vannpumper krever omfattende infrastruktur.

For havgardiner er det risiko for at så store strukturer i sjøen kan forstyrre livet i havet, inkludert hvaler, seler og sjøfugl. 

Å fjerne vann fra isbreer kan føre til at drivstoff forurenser området under isen. Ved havgjødsling er det usikkert hvilke organismer som vil blomstre eller avta. Det er også mulighet for å utløse endringer i den naturlige, kjemiske sirkulasjonen i havet.

Klimateknikk er dyrt

Forskerne anslår at hvert forslag vil koste minst ti milliarder dollar å sette opp og vedlikeholde. Blant de dyreste forslagene er havgardiner, med et anslag på 80 milliarder dollar over ti år for en 80 kilometer lang struktur. 

Kostnadene vil trolig bli høyere når man inkluderer sekundære følger, som konsekvenser for miljø og logistikk. 

I et politisk perspektiv finnes det ikke styringsrammer for å regulere forvaltning av havis. 

Havgardiner og fjerning av isbrevann vil falle under bestemmelsene i Antarktistraktaten. Havgjødsling behandles som marin forurensning og er begrenset under FN-regelverk. 

Alle forslag vil kreve omfattende politisk forhandling og opprettelse av nye former for styring og infrastruktur.

De fem skisserte ideene kan også få store, muligens irreversible konsekvenser. 

– Enhver inngrep i jordsystemet i stor skala bærer en risiko for store, uforutsette negative konsekvenser. Jordsystemet er komplekst med mange sammenhenger mellom menneskelige, naturlige og biologiske systemer, påpeker Regine Hock. 

Kan splitte og binde opp ressurser feil

Til tross for stor usikkerhet og risiko for negative konsekvenser, argumenterer noen for at klimateknikk kan kjøpe tid mens verden reduserer utslipp. 

De advarer mot å avvise forskning som har som mål å vise at noe vil fungere i praksis, også kalt utforskende forskning.

Forskerne bak studien anerkjenner viktigheten av utforskende forskning. Samtidig advarer de mot å forfølge de fem forslagene for polområdene. 

De mener det vender oppmerksomheten fra endringen som er nødvendig for å kutte klimagassutslipp raskt. Som samfunn risikerer vi å bruke ressurser feil.

De konkluderer med at selv om forslagene gir en viss fordel, kan tiltakene ikke iverksettes i tilstrekkelig skala raskt nok for å takle klimaendringer.

– Hvis vi i stedet kombinerer våre begrensede ressurser for å behandle årsaken i stedet for symptomene, har vi en god sjanse til å nå netto nullutslipp og gjenopprette helsen til klimaet vårt, sier forsker Heidi Sevestre.

Tiltak som vil virke

Forslagene som forskerteamet har vurdert har søkelys på klimafiksing i polområdene. 

De påpeker at også andre klimatiltak må vurderes kritisk med tanke på effekt, gjennomførbarhet, konsekvenser og andre forhold. 

For eksempel såkalt marine cloud brightening, som skal øke skyenes refleksjonsevne av solstråler over havet, og solreflektorer i rommet. 

– Den gode nyheten er at vi allerede har et eksisterende tiltak som vi vet vil fungere. Global oppvarming vil sannsynligvis stabilisere seg innen 20 år etter at vi når netto null karbonutslipp. Temperaturøkning vil stoppe, noe som gir betydelige fordeler for de polare regionene, planeten og alle livsformer, sier professor Siegert.

Referanse:

Martin Siegert, Regine Hock mfl.: Safeguarding the polar regions from dangerous geoengineering: a critical assessment of proposed concepts and future prospects. Frontiers in Science, 2025. Doi.org/10.3389/fsci.2025.1527393