Klimapolitikken som ble for tøff for klimapolitikerne

1 day ago 1

Krigen i Iran har ført til at bensin- og dieselprisene har steget kraftig den siste måneden, til mellom 25 og 30 kroner literen, mot snaut 20 kroner for en måned siden.

Nå har et flertall på Stortinget bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Krf kuttet avgiften.

I tillegg til disse har Rødt også foreslått lavere avgifter, Arbeiderpartiet vurderer avgiftslettelser i revidert budsjett, og SV vil ha priskontroll på drivstoff, for å hindre at det blir for dyrt. Bare Venstre og MDG vil ikke ha slike tiltak.

Les også: VG-leserne reagerer på pumpepriser: – Er dette virkelig lov?

Les også: Ut mot bensinstasjonene: – Forventer at prisene settes ned

Et bredt flertall på Stortinget mener altså at drivstoffprisene var for høye.

Kuttet var på om lag 4 kroner per liter, for en periode.

I fjor sommer vedtok et enda bredere flertall på Stortinget et svært ambisiøst klimamål, eller utslippsmål for Norge for å være presis: at norske utslippene innen 2035 skal kuttes med 70 prosent siden 1990, eller 66 prosent fra nå. Bare Frp ville ikke ha et slikt mål.

Hvis klimamål virkelig skal nås og bruken av fossil energi, som drivstoff, skal kuttes kraftig, er det ingen vei utenom høye avgifter. Som del av klimamålet bestemte Stortinget derfor, mot stemmene til Fremskrittspartiet og Senterpartiet, at drivstoffavgiftene skulle øke jevnt med 4,50 kroner frem til 2035.

At Stortinget ikke vil ha så mye klimapolitikk som klimamålene tilsier er et langvarig fenomen.

Er du villig til å betale mer for å nå klimamål?

aJabNei

Drivstoffavgiftene i Norge består av to deler: Veibruksavgiften, som er gammel, og som blir kuttet nå, og CO2-avgiften, som kom med klimapolitikken tidlig på 1990-tallet. De siste årene har CO2-avgiften økt hvert år.

Til gjengjeld er veibruksavgiften kuttet, nesten like mye. Samlet avgift på drivstoff har dermed vært ganske uendret rundt 7 kroner, tross stadig mer ambisiøse norske klimamål.

Vi har mange eksempler på politikere som vil kompensere for klimapolitikken de selv har innført.

Tre stortingspolitikere fra Senterpartiet foreslo torsdag at staten skal kompensere fylkeskommunene for statlige krav om nullutslipp, som elektriske busser. Ikke engang offentlige organer skal altså utsettes for klimapolitikk.

Tidligere samme uke har Senterpartiet også foreslått at vi må lage en kompensasjonsordning for bedrifter som sliter med å betale CO2-avgift.

Norsk kraftkrevende har store utslipp fra kjemiske prosesser. Disse utslippene er underlagt det europeiske kvoteregimet, ETS, som betyr at bedriften i prinsippet må kjøpe kvoter for utslippene sine. Men det blir for dyrt, så mange industriselskaper får mye av kvotene gratis.

Nå jobber EU med å opprette en klimapolitisk tollsone rundt Europa for å beskytte europeiske bedrifter som er underlagt klimapolitikk, mot bedriftene i resten av verden, som ikke er underlagt dette.

Klimapolitikken i EU har også bidratt til høyere strømpriser i Europa over noen år, og dermed også i Norge.

Dette er også et problem for kraftkrevende industri. Derfor får disse bedriftene milliarder av statlige kroner hvert år gjennom CO2-kompensasjonsordningen. Alt dette innføres for å hindre at de flytter til land med lite klimapolitikk. Men det hadde kanskje vært enklere å ikke innført streng klimapolitikk her også?

De høye strømprisene som kommer til Norge gjennom kablene plager også husholdningene. Derfor innførte regjeringen strømstøtte, og den velkjente norgespris kom i fjor.

Statsforvalternes påbud om at Ikea må lage 1099 sykkelparkeringsplasser utenfor sitt nye varehus utenfor Stavanger har fått mye velfortjent negativ oppmerksomhet. Påbudet er imidlertid en konsekvens av nullvekstmålet for biltrafikk, som er fastsatt på grunn av klimamål.

I spørreundersøkelser støtter de fleste både klimapolitikk og klimamål. I disse undersøkelsene blir de sjelden spurt om de vil ha dyrere energi. Da hadde kanskje svaret blitt et annet. De fleste stortingspartier skjønner også det, når alt kommer til alt.

I februar publiserte Miljødirektoratet sin årvisse rapport om forslag til nye klimatiltak. Her foreslår direktoratet en rekke tiltak, blant annet mindre kjøtt, et kraftig kutt i personbiltrafikk og elektrifisering av anleggsplasser.

Flere av disse tiltakene har fått hard medfart av politikere fra flere partier. Men ifølge direktorat er ikke engang disse tiltakene nok for å nå klimamålene.

Les også: Avgiftskutt på bensin og diesel: – Endelig!

Kombinasjonen av klimapolitikk og kompenserende tiltak for å bøte på den, er selvsagt lite hensiktsmessig.

Problemet har oppstått av to grunner. Den første er at klimaendringer er et globalt fenomen, som skyldes globale utslipp. Likevel har det meste av verden ikke klimapolitikk.

Når vi her i Europa likevel vil ha det, skaper vi store problemer for oss selv, som må løses, eller kompenseres.

Den andre er at klimapolitiske målsetninger fastsettes uten kostnadsanslag eller konsekvensanalyser.

Da regjeringen la frem sitt forslag i april i fjor, manglet slike anslag.

Fremskrittspartiet har spurt om dette flere ganger, uten å få skikkelige svar.

Kompensasjonstiltak kan være bra, isolert sett, men enda bedre er det kanskje å ikke vedta klimamål uten å vite hva de skal koste?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article