Kommune får havvind i bakgården – har ikke krav på én eneste skattekrone

Etter fem år har regjeringen endelig lyst ut havvindprosjektet Utsira Nord. Men de som gir opp havområder og utsikt, vet fortsatt ikke hva de får igjen for det.

Marte Eide Klovning er ordfører i Utsira kommune. Hun er glad for at regjeringen nå har lyst ut konkurransen om flytende havvind i Utsira Nord – men vet fortsatt ikke hva kommunen får igjen. Foto: Ada Lea / E24

– Det er viktig at vi blir verdsatt. At vi ikke gir fra oss alt, og så blir det ingen fordeler for oss.

Det sier Marte Klovning, ordfører i Norges minste kommune, Utsira – en øy 18 kilometer vest for rogalandskysten.

Mandag lyste regjeringen endelig ut konkurransen om tre prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord. Det skjer fem år etter at Høyres Tina Bru åpnet området for havvind i 2020.

Hvis alt går etter planen, kan rundt 140 vindturbiner bygges i havområdet, som ligger i «Utsiras bakgård».

– I starten lurte mange på hvorfor vi brydde oss, for det lå jo «langt ute i havet». Men for oss er turbinene bare syv kilometer unna, sier Klovning.

Ikke rett på én krone

E24 møter ordføreren på fergeleiet i Haugesund noen uker før utlysningen.

Hun forteller at to tredjedeler av turbinene vil ligge i Utsiras havområder. Kommunen gir altså opp to tredjedeler av arealet sitt.

Likevel har ikke kommunen krav på én eneste skattekrone – noe som kom som et sjokk på ordføreren. Årsaken er en endring i eiendomsskatteloven i 2010. Da ble det slått fast at kommuner ikke har rett til å kreve eiendomsskatt på installasjoner som ligger utenfor Norges grunnlinjegrunnlinjeEn tenkt linje langs kysten av et land som brukes til å bestemme hvor landets territorialfarvann begynner., noe Utsiras havområder gjør.

I fem år har hun derfor presset på for at Utsira skal få noe igjen for havvindprosjektet Utsira Nord. Utbyggingen vil ikke bare endre horisonten – som til nå har vært fri for inngrep – men også påvirke det lokale krepsefisket.

– Den største frykten har vært at vi ikke skal sitte igjen med noen ting. Men det tror jeg ikke vil skje. Jeg tror regjeringen har forstått budskapet, sier hun.

– Men om det lever opp til forventningene våre, det vet jeg jo ikke enda.

Må vente på statsbudsjettet

Drømmen på Utsira er varige inntekter – i form av skatt, produksjonsavgift eller arbeidsplasser – slik kommuner med kraftprosjekter på land får.

I forkant av utlysningen ble Klovning kalt inn til møte med regjeringen, der budskapet var at kommunen «ikke var glemt». Håpet var at utlysningen ville bringe klarhet i hva kommunen kan vente seg.

– Hva er grunnen til at dere ikke kan få vite noe før?

– Nei, det er et godt spørsmål.

I pressemeldingen fra regjeringen står det at det vil komme en «konkret løsning» i statsbudsjettet for 2026, som skal sikre at havvindsatsingen kommer «utsirasamfunnet til gode».

– Siden forrige utlysning av Utsira Nord i 2023 har regjeringen vært tydelig på at utbyggingen skal komme Utsira-samfunnet til gode, skriver statssekretær Astrid Bergmål (Ap) til E24.

Hun skriver de har hatt god dialog med Utsira kommune og at de tar med seg deres innspill når de fastsetter den endelige ordningen.

Klovning sier hun har hatt god dialog med regjeringen, og at hun tror de har forstått budskapet. Foto: Ada Lea / E24

Politisk dragkamp og usikkerhet

Utbyggingen av Utsira Nord er en prestisjesatsing for regjeringen. Området blir Norges første store prosjekt for flytende havvind, og regjeringen har lagt opp til at en av aktørene kan få inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte.

Men veien dit har vært kronglete og preget av politisk krangel.

Det har blant annet vært strid om hvorvidt kraften skal kunne eksporteres via hybridkabler hybridkabler Kabler som kan overføre elektrisitet mellom land, og som kan brukes til å eksportere kraft fra havvindprosjekter.til utlandet. Høyre mener dagens modell – hvor all kraften skal føres direkte til Norge – gjør prosjektet dyrere enn nødvendig.

Samtidig har støtteordningen blitt justert flere ganger for å få godkjenning fra ESAESA EFTAs overvåkingsorgan, som passer på at EFTA-landene følger reglene i EØS-avtalen, inkludert regler om statsstøtte.. Det førte til over ett års forsinkelse. I mellomtiden har flere aktører trukket seg, blant dem Shell, Eviny, Lyse og Blåvinge-konsortiet.

En av grunnene til at utlysningen har måttet vente på seg, er at regjeringen fant ut at de måtte ta enda en runde i ESA, EFTAs overvåkningsorgan.

Blant annet ble formuleringen om «lokale ringvirkninger» fjernet, fordi det kunne tolkes som diskriminerende mot utenlandske aktører. I dag står det kun «positive ringvirkninger».

Utsira ligger en times fergetur fra Haugesund. Foto: Ada Lea / E24

Ba om 25 millioner – fikk 3

Klovning understreker at kommunen ønsker at prosjektet lykkes – og at sirabuene sirabuene Folk som bor på eller er fra Utsiraalltid har vært positive til prosjektet.

De eneste demonstrasjonene mot havvindprosjektet har vært av tilreisende motvind-demonstranter.

– Vi har ventet lenge. Spesielt de som har lagt planer og brukt penger på å klargjøre tegninger til næringsbygg eller boliger, de har vært utålmodige, sier hun.

Kommunen har brukt utallige timer på prosjektet. De har fungert som vertskap for selskaper, politikere og forskere, og hatt tett dialog med aktørene som vurderer å søke. Samtidig har det vært utfordrende å planlegge, ettersom selskapene har svært ulike planer for hva de vil bruke øyen til – fra dronebase og operasjonsbase til transformatorstasjon og turistsenter.

– Vi føler at vi allerede har gjort en jobb, og det var derfor vi argumenterte for at staten kunne hjelpe oss med midler til det, sier hun.

Statsforvalteren søkte om 25 millioner kroner til kommunen slik at de kunne styrke administrasjonen og følge opp havvindprosjektet fremover. De fikk innvilget 2,9 millioner kroner.

Ifølge Klovning har prosjektet så langt krevd 2,5 årsverk av kommunen. Det er mye for en administrasjon som inntil nylig besto av fem ansatte.

Aktørene som ønsker å konkurrere om å bygge ut Utsira Nord, må sende inn sine søknader innen 15. september. Deretter skal tre konsortier konsortier En gruppe av selskaper eller organisasjoner som samarbeider om et felles prosjekt eller mål.velges ut, før én av dem får tildelt statsstøtte og konsesjon.

Prosessen videre innebærer blant annet konsekvensutredninger og detaljplanlegging. Det kan derfor gå flere år før vindturbinene faktisk reises til havs. Regjeringen har tidligere anslått at utbygging tidligst kan starte mot slutten av tiåret.