Tilsynet kan gripe inn dersom markedene blir begrenset på måter som kan skade forbrukerne.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 30 minutter siden
– Dette er et litt annerledes oppkjøp enn vi er vant til å behandle fra dagligvaremarkedet. Apotekmarkedet er jo tradisjonelt et annet marked, sier avdelingsdirektør Beate Milford Berrefjord i Konkurransetilsynet.
Onsdag kveld meldte VG at Norgesgruppen kjøper seg inn i apotekmarkedet.
Dagligvaregiganten kjøper Norsk Medisinaldepot (NMD), som er en av de store leverandørene av legemidler i Norge og eier av Vitusapotek og Ditt Apotek.
Les på E24+
Helsearbeider satser på utbytter: – Nå tjener jeg mer på det enn på jobben
Hemmelig pris
De to apotekene har til sammen 33 prosent av apotekmarkedet i Norge, som er på rundt 35 milliarder kroner35 milliarder kronerutenom sykehusapotekene, ifølge VG.
Berrefjord sier Konkurransetilsynet foreløpig ikke har fått den formelle meldingen om oppkjøpet ennå.
– Vi kjenner derfor ikke til detaljene utover pressemeldingen, men vi skal jo vurdere om konkurransen i ett eller flere markeder vil påvirkes som følge av oppkjøpet, sier hun.
Norgesgruppen ønsker ikke å gå offentlig ut med prisen.
– Dere får vel vite det?
– Ja, det regner jeg med. Men det er klart at en del av informasjonen her er forretningssensitiv og ikke nødvendigvis noe vi kan dele med offentligheten.
Mat og medisiner
Berrefjord trekker paralleller mellom de to markedene.
– Apotekmarkedet ligner litt på dagligvaremarkedet. Også her er det tre store kjeder som er vertikalt integrert.
Det finnes noen små utfordrere, men de er langt fra størrelsesnivået til de tre store, ifølge avdelingsdirektøren.
– Selv om det finnes små og relevante utfordrere, er det likevel stor forskjell mellom disse og de tre kjedene i hvert marked.
En annen fellesnevner er at både apotek- og dagligvaremarkedet tilbyr produkter som selges i hele Norge.
– Dette er ting folk trenger – mat og medisiner.
– Det selges jo en del apotekvarer i butikk. Er det aktuelt å se på markedene mer samlet?
– Enkelte legemidler er godkjent for salg i butikker og kiosker, men det er i utgangspunktet likevel noe annet. Apotekene selger mye mer og helt andre typer medisiner. Om det har noen betydning for konkurransen at noen medisiner allerede selges gjennom Norgesgruppens butikker og kiosker, er noe vi må komme tilbake til i den vurderingen vi skal gjøre.
Håper på «døråpner»
Elisabeth Haug, administrerende direktør i nettapoteket Farmasiet, er positiv til oppkjøpet.
– At Norges største dagligvareaktør nå kjøper opp den nest største apotekkjeden, håper vi blir en døråpner for økt priskonkurranse og mer innovasjon i et marked som altfor lenge har stått stille, skriver hun i en e-post til E24.
Ifølge Haug skjøt handelen av apotekvarer på nett fart i Sverige da dagligvarekjedene gikk inn i bransjen.
– Der er nå 25 prosent av markedet på nett, mot tre til fem prosent i Norge.
Farmasiet må gjøre innkjøp fra konkurrentene sine.
– De tre store kjedene har hver sin grossist, og Farmasiet må kjøpe inn medisiner fra en av disse. Vi håper at Norgesgruppens inntreden i markedet vil øke konkurransen i grossistleddet.
Haug sier de tidligere eierne viste «overraskende lav interesse for å få Norges største nettapotek», altså Farmasiet, på kundelisten.
– Apoteklovutvalget har slått fast at det er behov for økt konkurranse i bransjen, men de største aktørene har ikke ønsket seg en oppdatering av regelverket. De vil beskytte det eksisterende. Dersom Norgesgruppen kan bli en pådriver for en mer forbrukervennlig apoteklov vil det være veldig positivt.
– En forbrukermessig skandale
E24 skrev torsdag formiddag at én av Norgesgruppens grunnleggere, Knut Faremo, advarte Næringsdepartementet i sommer mot å la oppkjøpet skje.
Han mener det vil være svært uheldig om dagligvarebransjen får hånd om apotek- og medisinmarkedet i tillegg.
– Det ville blitt en forbrukermessig skandale og lite ønsket situasjon. Det bør handles nå, skrev han til departementet i etter et møte med statssekretær Vegard Wennesland (Ap).
Berrefjord sier Konkurransetilsynet ikke kan stoppe Norgesgruppen fra å bli store.
– Det har vi ikke hjemmel til å stanse. Men dersom konkurransen i et eller begge markedene blir begrenset på måter som kan skade forbrukerne, kan vi gripe inn. Hvis vi ikke klarer å etablere det som en sannsynlig hypotese, er det det vanskelig å finne noe grunnlag for inngrep.
– Hva regnes som skadelig?
– Det kan være endringer i pris, utvalg, tilgjengelighet og service – det som gjerne kalles for konkurranseparametere. Når det gjelder dagligvare og apotek kan det være forskjell mellom hvilke varer som er prissensitive. Noen apotekvarer betaler for eksempel det offentlige for.
Hvor lang tid tilsynet vil bruke på å vurdere oppkjøpet, er foreløpig vanskelig å si noe om.
– Det kommer helt an på. I enkelte tilfeller kan det ta flere måneder og er altfor tidlig å si. Men prosessen er sånn at etter 25 dager må vi eventuelt sende et varsel om hvorfor vi ikke legger saken bort. Etter 70 dager må vi sende et varsel dersom vi ønsker å gripe inn.