Kraftkrise i Øst-Finnmark: – Ikke nok strøm til en ny pølsebod

På toppen av ønskeliste står mer strøm, men:

• Forsvaret bekrefter at de ikke ønsker vindkraftproduksjon i området.
• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)en statlig etat som forvalter Norges vann- og energiressurser. opplyser at saksbehandlingen av en ny kraftlinje er ett til to år. Og byggetid kommer i tillegg.

– Vi har alt som Europa etterspør. Vi har mineraler, en fjord egnet til fiskeoppdrett, og vi har forutsetninger for å lage fornybar kraft, sier ordfører Magnus Mæland (H) i Sør-Varanger.

– Men så kommer statlige etater og stopper oss. Man blir jo forvirret, sier Mæland.

Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland (H) og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap). Foto: Alf Bjarne Johnsen / VG

Stabil bosetting og et solid næringsgrunnlag er et høyt prioritert mål i grenseområdene mot Russland.

Men folketallet faller år for år. Mange lokale bedrifter i Øst-Finnmark gikk på en smell da handelen med Russland falt til et minimum etter invasjonen i Ukraina.

Bistand. Ikke motstand

Ordførerne fra Høyre og Ap er uenige om mye. Men de er enige om at de mangler en viktig innsatsvareInnsatsvare er en ressurs eller et produkt som er nødvendig for å produsere noe annet, for eksempel strøm som trengs for å drive en fabrikk.: Strøm.

– Det er omtrent så ille at vi har ikke strøm nok til å få åpnet en pølsebu, sier Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø til VG.

– Den dagen vi får tilgang til rikelig med elektrisk kraft og frihet til å utvikle oss slik vi selv vil, skal det bli full fest. Jeg kan garantere både arbeidsplasser, godt betalte jobber, et bedre boligmarked og økning i folketallet, legger Magnus Mæland til.

– Vi trenger bistand, ikke motstand, supplerer Wenche Pedersen.

I mars venter de en gruppe på 10 statssekretærer til Øst-Finnmark.

Kirkenes sentrum i 2022. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Det ene store tiltaket som vil gi mer kraftforsyning til Øst-Finnmark er en ny 420 kV overføringslinje gjennom fylket, fra Skaidi til Varangerbotn. Ifølge de to ordførerne kan det ta mange år før den er ferdig bygget.

Den siste prognosen sier at den kan være klar i 2031.

Opptil to års saksbehandling

På VGs henvendelse opplyser NVE at de mandag sendte over innstillingen for delstrekningen fra Skaidi til Lebesby til Energidepartementet, som vil fatte endelig vedtak i saken.

– Ledningen videre østover fra Lebesby til Varangerbotn har vært på høring, og NVE starter nå arbeidet med å behandle denne. Normalt er behandlingstiden hos energimyndighetene på denne typen saker ett til to år. Dersom Statnett får konsesjon på et eller begge tiltakene, vil de bruke tid på å planlegge og gjennomføre byggearbeidene, skriver Ingrid Myrtveit, seksjonssjef i NVE, i en e-post til VG.

Tok politisk belastning

Wenche Pedersen sier at hun ble mektig upopulær i deler av Finnmark fordi hun aktivt støttet den såkalte kraftpakken til Melkøya.

– Jeg tok en stor politisk belastning, fordi jeg håpet at kommunene rundt Varangerfjorden også ville komme bedre ut av dette. Men det har foreløpig ikke skjedd, sier hun.

I Vadsø var kommunestyret positiv til å etablere vindkraft i kommunen. Men NVE svarte at den planlagte Skallhalsen vindpark ikke vil bli saksbehandlet.

I vedtaket la NVE «særlig vekt på at tiltaket ikke var utpekt som egnet i Finnmark fylkeskommunes regionale vindkraftplan».

Melkøya-anlegget tar imot naturgass fra petroleumsfeltet Snøhvit. Her fotografert i 2021. Foto: Gisle Oddstad / VG

Forsvaret var imot

Begge ordførerne har forsøkt å få opp vindkraftprosjekter for å skaffe strøm til nyetableringer.

– Vi fikk også vite at E-tjenesten ikke ønsket vindmøller i området. Det kunne forstyrre deres tekniske utstyr, sier Pedersen.

Forsvaret bekrefter dette overfor VG:

– Forsvaret understøtter nasjonale interesser og bidrar til felles situasjonsforståelse for norske myndigheter ved å følge aktivitet fra Øst-Finnmark. Vindturbinanlegg til lands og havvind gir svært negativ innvirkning på Forsvarets installasjoner i Øst-Finnmark, skriver brigader Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef i Forsvaret, i en e-post til VG.

Sør-Varanger kommune har ikke fremmet noen vindkraftprosjekter.

– Det har ingen hensikt. Vi kommer til å få avslag. Vi er forhåndsvarslet om at hverken Vardø, Vadsø eller Sør-Varanger vil få lov, sier Magnus Mæland.

Grense Jakobselv i Sør-Varanger i 2022. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Stoppet fiskeoppdrett

Ordførerne sier at i møte med representanter for regjeringen blir de oppfordret til å komme opp med ideer selv for ny næringsvirksomhet i regionen.

– Vi hadde en idé, sier Mæland.

Vi foreslo å satse på fiskeoppdrett i samarbeid med lokale aktører. Vi anslo at vi kunne doble produksjonen opp mot 20 000 tonn laks i året. Men statsforvalteren har innsigelse, den blir ikke løst, det er ingen vits med megling.

Begrunnelsen var, ifølge Mæland, hensynet til villaksen og en henvisning til EUs vanndirektiv.

– Det er Kommunaldepartementet som da vil avgjøre om det blir ja eller nei etter at saken har vært på høring. For Sør-Varanger er det ja eller nei til fulle årsverk i bygda Jakobsnes, eller fortsatt drift i bare fire måneder i året på lakseslakteriet, sier ordføreren i Sør-Varanger.