Kraftsluket på Melkøya: Frykter dyr strøm og fortsatte utslipp

Knapphet på kraft i nord kan føre til at Equinors gasskraftverk på Melkøya må fortsette driften og CO₂-utslippene langt ut på 2030-tallet, frykter naturvernere.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Fra 2030 skal Equinor årlig bruke 3–4 terawattimer (TWh) kraft på gassanlegget på Melkøya i Hammerfest, som skal hentes fra kraftsystemet i Nord-Norge.

Målet er å forlenge levetiden på anlegget og fortsette å eksportere gass til Europa, og samtidig kutte utslipp på 850.000 tonn årlig fra det eksisterende gasskraftverket på anlegget.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Naturvernere frykter imidlertid at det ikke vil være nok kraft i Finnmark. Da må kanskje gasskraftverket fortsette driften og klimautslippene også i årene etter 2030.

– Det blir tydeligere og tydeligere at elektrifiseringen av Melkøya, med det enorme kraftbehovet, ikke går opp, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Han deltok nylig i Stortingets høring om en rekke forslag om Melkøya og elektrifisering.

Rødt foreslår å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget og satse på alternativer som gasskraft med CO₂-rensing. Også SV ønsker å pålegge oljebransjen utslippskutt via gasskraft med CO₂-rensing eller havvind.

Frykter skyhøye priser

Strømmen i Nord-Norge kan bli dyr fra rundt 2030, frykter Gulowsen.

– Hvis man tvinger dette gjennom, vil det bli skyhøye og veldig uforutsigbare kraftpriser. Kanskje må man ha et eget prisområde for Finnmark for å regulere dette. Annen industri vil ikke få anledning til å koble seg på nettet, fordi det er underkapasitet, sier Gulowsen.

Seniorrådgiver Eivind Berstad i Bellona. Foto: Bellona

– Og så er det en stor fare for at man på ett eller annet tidspunkt finner på en slags nødløsning, når man har prøvd å presse alle andre aktører, og bare lar det sterkt forurensende gasskraftverket surre og gå.

Kraftsystemet i Finnmark har begrenset kapasitet til nytt forbruk, oppgir Statnett i Områdeplan Nord fra juni i år. Melkøya vil ha lavere forsyningssikkerhet enn det som er anbefalt, og vil lett kunne rammes av feil i nettet, oppgir Statnett.

Vindkraft og kraftlinje drøyer

Regjeringen har lovet å kompensere for Equinors økte forbruk i Finnmark med minst like mye vindkraft.

Men kraftlinjen som skal frakte ny vindkraft fra Øst-Finnmark til Melkøya i Vest-Finnmark blir trolig ikke ferdig til 2030. Det tar også årevis å bygge eventuelle vindkraftverk.

– Sånn jeg ser det vil et gasskraftverk uten rensing fortsette å surre og gå til langt innpå 2030-tallet, fordi man ikke har tilstrekkelig kraftproduksjon med lave utslipp tilgjengelig til å drive Melkøya, sier Eivind Berstad i Bellona.

– Men regjeringen har lovet et kraftløft?

– Det ser jo veldig dårlig ut. Vi var veldig skeptiske til at Kraftløftet lot seg gjennomføre. Det å bygge ut veldig mye vindkraft i Finnmark innebærer veldig mange utfordringer som vi ikke ser at regjeringen har kommet opp med løsninger for. Det går utrolig smått med prosjektene, og det er mye motstand.

Nylig varslet NVE avslag til et vindkraftverk i Lebesby i Finnmark, men en rekke andre søknader er til behandling.

Equinors anlegg på Melkøya i Hammerfest skal ta i bruk rundt to prosent av Norges kraftproduksjon for å forlenge levetiden og kutte utslippene. Foto: Mattis Sandblad / VG

Ønsker gasskraft med CO₂-rensing

SV ønsker gasskraftverk med CO₂-rensing for å sikre utslippskutt i oljebransjen, både på Melkøya og i Trøndelag.

– Det vil bli utfordringer i nettet. Derfor pusher vi på for å få bygget ut et gasskraftverk med CO₂-rensing. Det er den eneste veien ut av det uføret Ap og Sp har satt oss i, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken om Melkøya.

– Equinor sier de har utredet det og at det var for dyrt, 40–45 milliarder. Overdriver de?

SV-nestleder Lars Haltbrekken. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Ja, jeg tror de overdriver, sier Haltbrekken.

Han tror det er mulig å få til et slikt gasskraftverk nokså raskt. Under høringen i Stortinget i november sa selskapet Ocean Power at de trolig vil kunne levere et slikt anlegg i 2030.

– Ikke noen plan B

Equinor har imidlertid fått tildelt den kraften selskapet trenger på Melkøya, og planlegger ikke noe alternativ.

– Så for vår del har vi ikke noen plan B for Snøhvit Future, vår plan er å hente den strømmen som er tildelt, sier prosjektdirektør Trond Bokn i Equinor.

Prosjektdirektør Trond Bokn i Equinor deltok i Stortingets høring om elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner den 27. november. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Hvis det skulle bli kraftproblemer og høye strømpriser, er Equinor åpne for å drive det eksisterende gasskraftverket videre til og med 2032.

– Det vil selvfølgelig ha negative konsekvenser for miljøet med utslipp på 850.000 tonn CO₂ per år. Men den muligheten har vi, sier Bokn.

– Vi har per i dag ikke konsesjon til å drive gassturbinene lenger enn det tidspunktet. Så vi har ikke vurdert det tekniske forholdet rundt å eventuelt drifte dem lenger enn det.

– Så hvis det blir behov for å drive gasskraftverket enda lenger utover 2030-tallet, så må myndighetene lage en plan for det?

– Da må myndighetene på banen for det, ja.

– Får ingen kraft

Leder Ronny Wilhelmsen i LO Alta og Omegn sa i Stortingets høring 27. november at han er bekymret for Equinors store kraftbehov i Hammerfest.

– Vi får ingen kraft til ny industri eller samfunnsutvikling i Finnmark, særlig i Øst-Finnmark, sa han.

Han etterlyste alternativer for å sikre nok kraft også til andre aktører.

– Vi ser på gasskraftverk med CCSCCSCCS står for carbon capture and storage, eller fangst og lagring av CO2 som den beste løsningen på kort sikt, sa Wilhelmsen.

Eivind Berstad i Bellona påpeker at Equinor har fått konsesjon på Melkøya på vilkår av at det bygges ut mye ny kraft i Finnmark.

– Slik jeg ser det vil det hvis det ikke blir bygget ut mye ny vindkraft i Finnmark, vil Equinor ikke ha den konsesjonen de ble gitt, fordi vilkårene er brutt. Det er en risiko som Equinor løper, sier Berstad.

Også Bellona ønsker et gasskraftverk med CO₂-rensing for å sikre nok kraft til Melkøya og Finnmark. Berstad lar seg ikke imponere over myndighetenes planer for å håndtere kraftsituasjonen i nord.

– Jeg tror de undervurderer hvor vanskelig det er å gjennomføre, sier han.

– Det er mange hindringer på veien som dessverre kan føre til at gasskraft uten rensing blir kraftløsningen for LNGLNGEquinors anlegg på Melkøya tar gass fra Snøhvit-feltet og kjøler den ned til flytende form (LNG), som deretter sendes med skip til Europa.-fabrikken. Da er vi tilbake på dagens situasjon.