Krangler om renten: – Ansvarsfraskrivelse

– Venstresiden virker å bruke Ida Wolden Bache som en avledningsmanøver for egen pengebruk, sier Høyres nestleder Ola Svenneby til E24.

Han mener den retter skytset mot Norges Bank, i stedet for å granske egen pengebruk og om denne kan ha bidratt til høyere prisvekst.

– Rødt kalte Wolden Bache for «høyreorientert», mens LO henvender seg til Norges Bank som jo opererer på vegne av Finansdepartementet. Om det virkelig hadde vært tæl i noen av dem, så ville de rettet skytset mot eget budsjettflertall. Men det virker det ikke som de tør.

Les også

PwC-jentene er ubeseiret siste tre år: – Brutalt!

– En slags kampanje

Debatten om rentesetting har gått friskt de siste ukene, med flere politiske utspill.

Blant annet har LO-leder Kine Asper Vistnes, som også sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, skapt reaksjoner med å be Norges Bank om å ikke øke styringsrentenRenten som settes av sentralbanken og som påvirker rentenivået i hele økonomien., fordi hun mener det vil motarbeide lønnsoppgjøret.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener Vistnes blander seg inn i Norges Banks rentepolitikk, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ser ingen grunn til å beklage utspillet fra LO-sjefen.

Svenneby er ikke imponert over utspillene til sine politiske motstandere.

– Det er de samme partiene som ønsker størst offentlig pengebruk, og dermed høyest prisvekst, som er hissigst i å legge skylden på Norges Bank og sentralbanksjefen. De kunne jo startet med seg selv, før de rettet kritikken mot andre, sier han.

Høyre-nestlederen synes det er fint med debatt om hva som er riktig rentenivå og om pengepolitikken generelt.

– Men dette har vært en slags kampanje fra en samlet venstreside om at man i størst mulig grad skal skylde på eksterne forhold. Sannheten er at SSBs tall tydelig viser at prisveksten først og fremst skyldes innenlandsøkonomien, som henger sammen med den statlige pengebruken.

– Du peker på offentlig pengebruk, men dere var jo nylig selv med på et midlertidig kutt i veibruksavgiften som koster milliarderDen midlertidige reduksjonen i veibruksavgiften anslås å gi et provenytap på om lag 3,3 milliarder kroner, ifølge regjeringen. Forslaget kom fra Høyre. I tillegg er det vedtatt et midlertidig kutt i CO2-avgiften på bruk av mineralolje i veitrafikk, anleggsmaskiner, fiske og sjøfart. Den samlede prisen av tiltakene er blitt anslått til 6,7 milliarder kroner av finansminister Jens Stoltenberg (Ap). . Gjelder dette bare dersom pengene brukes som dere vil?

– I våre alternative budsjetter har vi gjennom flere år hatt en annen pengebruk. Det kommer jo også an på hva man bruker pengene på. Vi vet at reduksjoner i skatter og avgifter ikke er like inflasjonsdrivende som vedvarende økning i offentlig pengebruk, sier Svenneby.

Han peker på at det er regjeringens ansvar å sørge for inndekning i revidert nasjonalbudsjett.

– Der har man mulighet til å gjøre omprioriteringer innefor budsjettet slik at det ikke blir inflasjonsdrivende.

Vil endre mandatet

Sentralbankloven er klar på at Norges Bank ikke kan instrueres, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Fra politisk hold har det tradisjonelt blitt holdt en armlengdes avstand til rentebeslutningene. Tanken er at pengepolitikken skal være politisk uavhengig for å sikre best økonomisk utfall på sikt.

Samtidig er det regjeringen og Finansdepartementet som legger rammene, ved å utforme sentralbankens mandat"Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser." Kilde: Norges Banks håndbok i pengepolitikk. Regjeringen har varslet at det skal evalueres i løpet av 2026.

– Jeg ønsker Ola Svenneby velkommen i en debatt om pengepolitikk. Det pågår nå et kappløp om å plassere skylden for fremtidige renteøkninger på politiske fiender. Det er akkurat det Svenneby gjør her, sier Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt.

– Når man diskuterer pengepolitikk er ofte mange ting sant på én gang. 35 prosent av kjerneinflasjonen nå er importerte varer og tjenester. Oljeprisøkningene fra situasjonen i Hormuzstredet har knapt truffet norsk økonomi enda.

Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt. Foto: Gisle Oddstad / VG / NTB

Martinussen vil heller ha en debatt om Norges Banks mandat, som hun mener bør endres til å likestille arbeidsløshet og inflasjon, og til å skille tydeligere mellom prisimpulser som skyldes henholdsvis norske og utenlandske forhold.

– Vi lever i en mer urolig verdensøkonomi, der vi på kort tid med fullskala krig i Ukraina, coronapandemien og nå stenging av Hormuzstredet ser at vi får store prissjokk fra utlandet som dagens mandat ikke er rigget til å håndtere, sier Rødt-lederen.

Hun viser til at et større hensyn til sysselsetting var en del av diskusjonen da mandatet ble endret i 2018.

– Det er viktig å ha denne type debatt, selv om sentralbanken er uavhengig. Det er vi politikere som har ansvar for mandatet. Det er noe helt annet enn å instruere Norges Bank i at renta skal være lavere og to veldig forskjellige ting.

Det er det første Rødt vil ha, ifølge Martinussen.

– Det er en faglig og politisk debatt som er viktig og relevant. Det siste har vi aldri tatt til orde for, og jeg føler det ofte blir brukt som stråmannÅ tillegge andre meninger de ikke har og argumentere mot dette. Omtales gjerne som stråmannargumentasjon. for å delegitimere debatten om pengepolitikken.

– Ansvarsfraskrivelse

– Det er jo veldig spakt at det en gang revolusjonære Rødt har redusert seg selv til Jens Stoltenberg og Finansdepartementets største forsvarer. Hadde det vært noe tæl igjen hos dem, så hadde de turt å sette halen på grisen. Og den halen hører hjemme hos tuttifruttipartienes budsjettoppgjør, sier Svenneby.

Han sier han gjerne deltar i en debatt om hva Norges Banks mandat skal være.

– Men å stemple Wolden Bache som «høyreorientert» og å drive ansvarsfraskrivelse ved å peke på Iran, er altså ikke en diskusjon om Norges Banks mandat. Det er politisk feighet.

Svenneby legger til at det er hyggelig å bli ønsket velkommen.

– Men jeg begynte rentediskusjonen allerede med Gahr Støre i valgkampen. Selv om det åpenbart har gått Rødts leder hus forbi.

– Dramatisk

I en artikkel i Fri Fagbevegelse forrige uke, uttalte Martinussen at Norges Bank har hevet renten for mye, uten at det har dempet prisveksten.

– Inflasjonen hadde trolig vært høyere uten rentehevingene?

– Det er ikke to streker under svaret på hva renta bør være til enhver tid. Det er også helt umulig å vite hva som hadde skjedd om hun (sentralbanksjefen, journ. anm.) hadde hevet renta mindre.

Martinussen peker på at arbeidsledigheten har økt etter at Norges Bank begynte å heve renten for noen år siden.

– Det er 30.000 flere som er arbeidsledige nå. For disse familiene er det dramatisk, og det er åpenbart at renta har vært en bidragsyter til det.

– Økonomer peker ofte på at høy inflasjon går hardest utover de som har aller minst fra før. Bør ikke det bekymre Rødt?

– Det bekymrer Rødt veldig. Spørsmålet er om økt rente får ned inflasjonen. Med den verdensøkonomien vi har nå, mener jeg at det ikke like tydelig som det kanskje var for flere tiår siden.