Vi har mindre kontroll enn vi tror

Valg av IT-løsninger fremstår som teknologispørsmål. I praksis avgjør de hvor mye kontroll virksomheter har over egen drift.

Thomas Aaardal

Nordisk CTO i IT-konsulentselskapet Nagarro

Kronikkforfatteren advarer mot å bli avhengig av plattformer som de Microsoft, Amazon og Google tilbyr. Foto: JUSTIN TALLIS / AFP / NTB

Norske virksomheter er blitt dypt avhengige av globale teknologigiganter. Det gir mindre kontroll enn mange er klar over – og få har egentlig tatt inn over seg hva det betyr. Det er ikke bare et teknologivalg. Det er et spørsmål om hvem som faktisk styrer virksomheten.

I Europa snakkes det mye om digital suverenitet – evnen til å ha kontroll over egne data, systemer og teknologi. Det er ikke uten god grunn.

Les også

AI-racet: – Norge kan være en trygg havn

Dagens digitale tjenester fungerer så godt at vi sjelden stiller spørsmål ved dem. De er stabile, effektive og helt nødvendige i arbeidshverdagen. Derfor er det også problematisk at vi snakker for lite om hva vi gir fra oss, når vi bruker dem.

På få år har mange virksomheter flyttet store deler av driften til plattformer de ikke kontrollerer selv. Data, systemer og arbeidsverktøy er i praksis samlet hos noen få aktører som Microsoft, Amazon og Google.

Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet skaper dette en konsentrasjonsrisiko. Når så mange er avhengige av de samme leverandørene, kan feil, angrep eller nedetid få konsekvenser langt utover én virksomhet – og i verste fall ramme samfunnskritiske funksjoner samtidig.

Valg av skyleverandør fremstår ofte som uproblematisk. Det er det ikke.

Så lenge alt fungerer, merkes ikke avhengigheten. Den blir synlig først når noe endrer seg: priser øker, vilkår strammes inn eller behovene utvikler seg raskere enn løsningene.

Da oppdager mange hvor lite fleksibilitet de faktisk har.

Virksomheter som har bygget hele arbeidsflaten rundt én leverandør – fra e-post og møtesystem til tilgangsstyring – blir særlig sårbare. Å bytte er teknisk mulig, men i praksis så kostbart og komplekst at det sjelden vil fremstå som et reelt alternativ.

Likevel behandles fortsatt slike valg som rene teknologibeslutninger. Det er en grov forenkling. I dag handler det mer om virksomhetsstyring, og om hvor avhengig man er villig til å være av andres prioriteringer, og hvor mye det begrenser handlingsrommet over tid.

Full kontroll er ikke alltid realistisk. De færreste kan eller bør eie alt selv. Problemet er ikke avhengigheten i seg selv, men manglende forståelse av hva den innebærer, og hvor langt den strekker seg.

Hva må vi ha kontroll på? Hvilken risiko kan vi leve med? Og hva ville det kostet å gjøre noe med den?

Dette er spørsmål altfor få har gode svar på.

Dette løses ikke av nye rammeverk. Det starter med en ærlig vurdering av egen situasjon.

Hvor avhengige er vi? Hva gjør oss sårbare? Hva skjer hvis vi må endre kurs raskt?

Norske virksomheter kommer til å fortsette å være avhengige av globale teknologileverandører. Derfor må vi i det minste vite hva vi er avhengige av – og hvorfor.

For mange er handlingsrommet allerede mindre enn de tror.