Krever lojalitet – professor reagerer

Norgesgruppen-selskap får kunder til å signere lojalitetsavtale. Kan anses som et misbruk av dominerende stilling, mener konkurranseekspert.

Norgesgruppens grossistledd Asko har en sterk posisjon i storkjøkkenmarkedet. Foto: Torstein Bøe / NTB

Konsumgruppen er et datterselskap av Asko, grossistleddetgrossistleddetEn grossist er leddet mellom produsent og utsalgssted. De kjøper inn store mengder varer, putter dem på et lager og distribuerer dem deretter videre. Til butikk, restaurant eller andre kunder. til Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen.

De har over 5000 kunder – fra restauranter, til hoteller og kantiner. Det gjør Konsumgruppen til den største innkjøpskjeden på storkjøkkenmarkedet.

Kundene deres får tilgang til «markedets beste innkjøpsbetingelser», slik selskapet selv skriver. Til gjengjeld forplikter kundene seg til å opptre på en viss måte.

Det viser selskapets treårige «lojalitetsavtale», som E24 har sett.

Den kan være konkurranserettslig problematisk, ifølge UiO-professor Erling Hjelmeng. Han er én av landets fremste eksperter på feltet.

Kan miste bonusen

Avtalen slår fast følgende, blant annet:

• Konsumgruppens kunder forplikter seg til kun å benytte Norgesgruppen-eide grossister.
• Kundene må handle for en viss sum for å kunne få årsbonus.
• Bonusen har en trappetrinnsmodell. Det vil si at man får utbetalt en høyere prosent om man kommer opp på neste nivå.
• Bonusen utbetales etterskuddsvis for hvert kalenderår.
• Hvis avtalen sies opp, mister man årsbonusen.
• Eventuelle avvik fra lojalitetsavtalen kan også føre til tap av opptjent bonus.

Disse momentene, i kombinasjon med Konsumgruppens posisjon i markedet, gjør at alarmen går hos Hjelmeng.

– Denne avtalen, og krav om eksklusivt kjøp kombinert med tap av allerede opparbeidet bonus, utgjør en type atferd som kan anses som et misbruk av dominerende stilling, sier han.

Hjelmeng skyter inn at det kan finnes forhold som vil gjøre avtalen mindre problematisk, for eksempel om Konsumgruppen gir noe tilbake i form av investeringer. Men alt i alt:

– De fleste piler peker mot misbruk.

Et spørsmål om dominans

Misbruk av dominerende stilling er et sentralt forbud i konkurranseloven.

Bestemmelsen er til for å hindre at selskaper som dominerer et marked kan opptre på en måte som skader konkurransen ytterligere.

I Norge er det Telenor som har fått den strengeste straffen for brudd på loven. Konkurransetilsynet ila dem 788 millioner kroner i gebyr i 2018.

For å ta et selskap må man ikke bare bevise konkurranseskadelig atferd, men først at det faktisk har en dominerende posisjon.

Hjelmeng sier han ikke er sikker på at Konsumgruppen er det.

Storkjøkkenmarkedet er delt tilnærmet likt mellom direkteleverandører og fullsortimentgrossisterfullsortimentgrossisterHar et bredt spekter av varer som til sammen utgjør alt, eller det meste, av hva en butikk eller restaurant trenger. . Konsumgruppen har om lag 70 prosent andel i sistnevnte marked.

– Hvis fullsortimentgrossister er et eget relevant marked, så ja, men bildet er nok mer komplekst, sier han.

Sier bonus utbetales

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen sier at det ikke er uvanlig med lojalitetsbonuser. Det skyldes at modellen er avhengig av størst mulig volum for å kunne fremforhandle best mulig pris fra leverandørene, forklarer han.

– Dette kommer forbrukerne til gode gjennom lavere priser.

– Her har man å gjøre med rabatter som blir utløst etterskuddsvis, på hele årskjøpet, når terskler passeres. Hvordan fører dette til best mulig pris fra leverandørene?

– Poenget med en lojalitetsbonus er å motivere medlemmene til å selge mest mulig varer, og volumet legger grunnlaget for lavest mulig innkjøpspriser. Vi har kalt avtalen «lojalitetsavtale» som belønner lojalitet til de leverandørene vi har inngått avtaler med.

Når det gjelder bortfall av bonus, så sier Rømmerud at avtaleteksten er strengere på papiret enn i praksis.

– Vi har ytterst få avtaler som avsluttes, men respekterer selvsagt dette hvis et medlem ønsker å fratre. Da utbetaler vi hele den eventuelt opparbeidede bonusen.

Mindre bekymret

Hva sier så Konkurransetilsynet? De er som kjent bekymret for konkurransen i det tradisjonelle dagligvaremarkedet og har de siste årene brukt store ressurser på undersøkelser av bransjen.

Konkurransetilsynet har ikke gjort egne vurderinger av storkjøkkenmarkedet i nyere tid, forteller avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

– Men for å si det veldig enkelt, så er vi kanskje noe mindre bekymret for dette markedet nå enn for noen år tilbake. Fordi det har gått fra to til fire aktører, sier hun.

Hun kan ikke komme med en vurdering av hvorvidt Konsumgruppens avtaler er problematiske. Slik saker bruker Konkurransetilsynet gjerne flere år på. Bare det å slå fast at et selskap er i en dominerende posisjon, er komplisert, understreker Berrefjord.

– På generell basis kan jeg si at det selvfølgelig er viktig at de som lager disse avtalene, er veldig klar over om de kan være i brudd med konkurranseloven. Det er et ansvar som de har.