Krigen kan snu dollarens utvikling raskt

Krigen i Midtøsten etter USA og Israels angrep på Iran har gått inn i sin andre uke, og det sender sjokkbølger gjennom finansmarkedene.

Bloomberg Dollar Spot Index steg 1,3 prosent forrige uke. Men siden mandag kveld, etter Trumps uttalelser om at krigen snart er over, har indeksen falt tilbake og er nå ned 0,3 prosent fra fredag.

Én dollar koster nå 9,61 norske kroner.

Les også

Kan få katastrofale konsekvenser

– Trangt ut døra

Ifølge Bloomberg gjenspeiler nå dollarens styrke USAs posisjon som verdens største oljeprodusent snarere enn dens status som trygg havn.

– Det er helt klart at USA, sammenlignet med store økonomier som Europa og Kina, har en fordel ved at de har blitt en nettoeksportør av olje og gass, sier seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets.

Energipris-sjokket rammer særlig land som importerer energi, noe som gjør at dollaren og andre råvarevalutaer kommer relativt bedre ut.

– Det andre vi må huske her er at ved inngangen av året var markedet veldig negativt til dollaren. Men når sånt som dette her skjer og dollaren begynner å styrke seg, og posisjoneringen i valutamarkedet er mot dollar, da blir det trangt ut av døra, sier Cekov.

Han forklarer at de som trodde dollaren skulle svekke seg videre nå blir nødt til å kjøpe dollar for «å dekke sine short posisjonerEn investeringsteknikk der investorer låner og selger en aksje eller valuta de forventer vil falle i verdi, med mål om å kjøpe den tilbake senere til en lavere pris og levere den tilbake til utlåneren. Forskjellen blir investorens gevinst.».

Ikke nødvendigvis en trygg havn

Seniorstrategen tror heller ikke grunnen til at investorer kjøper dollar nødvendigvis handler om at USA ses på som en klassisk «trygg havn».

– Mye av det handler om at de må kjøpe dollar for å refinansiere gjeldÅ ta opp et nytt lån for å betale ned eksisterende gjeld, ofte for å få bedre betingelser som lavere rente., mer enn at man tenker at USA kommer til å komme ut av krigen uten en skramme, sier Cekov.

Han understreker at hva som skjer videre med dollaren avhenger mye av hvor lenge krigen varer.

– Jo fortere krigen avsluttes, jo mer sannsynlig er det at den utviklingen vi har sett den siste uken vil gå i revers – at dollaren, og den norske kronen for den saks skyld, svekker seg.

Cekov mener at hvis krigen vedvarer lenge så blir den generelle økonomiske utviklingen avgjørende for hvilke valutaer som kommer på pluss- og minussiden.

Seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Høyere oljepris trenger ikke å være negativt for USA

Seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Asset Management mener også styrkingen av dollaren er sammensatt.

– Vi ser at dollaren styrker seg mot euro for eksempel. Og amerikanske aksjemarkeder klarer seg bedre enn europeiske. Jeg tror nok det har mye å gjøre med at Europa er avhengig av å importere energi, mens USA i større grad er selvforsynt, sier han.

Mens en høyere oljepris rammer Europa og Asia hardt, er bildet mer nyansert for USA.

– Det er ikke gitt at det trenger å være så negativt for USA på makronivåEt overordnet nivå som ser på økonomien som helhet, i motsetning til mikronivå som fokuserer på enkeltindivider eller bedrifter.. Du kan få høyere investeringer i energisektoren som bidrar til vekst, men så trekkes kjøpekraften fra husholdningene, så hvor dette ender opp i sum er ikke så godt å vite, sier Bernhardsen.

Han tror likevel det også er et innslag av trygg havn-flukt i dollarens styrking. Mange investorer har ligget posisjonert for en svakere dollar, og når uroen treffer, ønsker de å ta ned risikoen.

– Typisk når det oppstår uro i markedene, ønsker man å redusere risikoen. Da kutter man gjerne eksponeringen sin, litt uavhengig av hvor den har vært. Mange har kanskje ligget posisjonert for en svak dollar, og når dette plutselig dukker opp, vil man gjerne reversere noe av den posisjonen, sier Bernhardsen.

Det har vært spekulert i om Trump kan bli nødt til å snu på grunn av dyre energipriser i USA før mellomvalget i november.

Kan en sterkere dollar gjøre at Trump kan fortsette konflikten lenger enn antatt?

– Jeg tror nok dollaren må styrke seg ganske mye før det utligner kostnadene ved høyere energi. Oljeprisene er opp rundt 50 prosent siden begynnelsen av året. Så den effekten vil nok dominere, for alle praktiske formål, sier seniorstrategen.

Seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Asset Management. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Stiger på inflasjonsfrykt

Sveitserfrancen, en annen klassisk trygg havn-valuta, har styrket seg mot euro, i tråd med det tradisjonelle mønsteret. Gullprisen holder seg også «sånn høvelig greit» sier Bernhardsen.

– Men det som ikke virker helt som det skal i denne uroen, er obligasjoner, altså statsrenter. Det skal egentlig være en trygg havn når det er urolig, men nå har statsrentene kommet mye opp overalt. Også i Europa, hvor det er utsikter til svakere vekst.

Seniorstrategen mener stigningen i statsrentene er knyttet til forventninger om et inflasjonssjokk.

Det betyr at investorer som har en portefølje med både aksjer og obligasjoner, ikke får den beskyttelsen de normalt forventer.

– Hvis du har en portefølje med renter og aksjer, så vil du jo gjerne at obligasjonene dine skal stige i verdi i perioder som dette her når aksjer faller. Men akkurat nå så faller begge deler, fordi rentene stiger på inflasjonsflykt, forklarer Bernhardsen.