Krigen mot Iran: Dette er den fryktede Revolusjonsgarden

I krigen mot Iran vet både Donald Trump og Benjamin Netanyahu at den sterkeste fienden blant fienden må knuses hvis de skal lykkes med å legge regimet i grus.

Etter det første angrepet 28. februar ble det rapportert om at landets øverste leder Ali Khamenei og over 40 høytstående ledere, mange fra Revolusjonsgarden (IRGC)(IRGC)Islamic Revolutionary Guard Corps., var drept.

USAs president var tidlig ute med å love krigsamnestikrigsamnestiEttergivelse av straff eller rettsforfølgelse for handlinger begått i forbindelse med krig eller væpnet konflikt. til den iranske hæren og elitestyrkene i Revolusjonsgarden hvis de overgir seg.

For hvis de faller, faller også styresmakten i Iran.

– Flere av dem du minst ville vente, ber nå om immunitetimmunitetBeskyttelse mot rettsforfølgelse eller straff., og trolig vil de på et tidspunkt legge ned våpnene. Vi får se hva som skjer, sa Trump om den iranske spesialstyrken.

Men med Revolusjonsgardens voldsomme historie og enorme posisjon i Iran er det langt fra sikkert at de vil gi opp frivillig.

Styrken anslås å telle 190.000 menn – og kan mønstre 600.000 dersom reservister kalles inn.

Vil de heller kjempe til døden, koste hva det koste vil?

Samad Josef Alavi

Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo

– Det er umulig å se for seg at de vil la seg friste av Trumps ord om immunitet, sier Samad Josef Alavi til VG.

– Revolusjonsgarden er ikke bare lojal mot regimet, den er også sterkt imot USA – og store deler av sitt eget folk.

---

Brutal
vaktbikkje

Foto: Sayad / AP / NTB

Han var militærstyrkens første leder etter revolusjonen i 1979.

Omringet av sine soldater taler ayatollaayatollaEn ærestittel i sjiaislam. Tittelen bæres i dag av særlig fremtredende rettslærde (mujtahider). Den er kjent fra 1300-tallet, men kom først i alminnelig bruk på 1900-tallet i Iran. Lahouti til folket utenfor USAs ambassade i Teheran, med forsikringer om at Iran ikke kommer til å inngå noen kompromisser med amerikanerne.

Det er ti dager siden ambassaden ble stormet og de ansatte tatt til gislergislerGisselkrisen startet 4. november 1979, da iranske studenter stormet USAs ambassade i Teheran og tok over 50 amerikanere som gisler i 444 dager. Aksjonen var en protest mot at USA ga medisinsk behandling til den avsatte sjahen. Krisen forverret forholdet mellom USA og Iran dramatisk og endte først i januar 1981..

Etter at CIA bidro til å styrte Irans demokratiske valgte statsminister i 1953, defineres USA som «Den store Satan». På slutten av 70-tallet ønsker en allianse av liberale, venstreradikale og religiøse grupper å velte den sittende sjahen Mohammad Reza PahlaviMohammad Reza PahlaviDen siste keiseren (sjahen) av Iran, som hersket fra 1941 til 1979. Døde i eksil i USA i 1980..

Men selv om sjahen styrtes – etter over 2500 år med monarkimonarkiKongedømme. – starter en intens maktkamp om hvem som skal kontrollere den nye staten. Og det er det strengt islamistiske prestestyretprestestyretIran er en konstitusjonell islamsk republikk. Forfatningen ble innført etter den iranske revolusjonen i 1979. Det politiske systemet er sammensatt, tidvis paradoksalt og uten historisk sidestykke. På den ene siden finnes demokratisk maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt, i form av Irans folkevalgte parlament, president og domstoler. På den andre siden inneholder det iranske politiske systemet teokratiske og autoritære elementer. Her sitter er Irans statsoverhode, som fungerer som landets politiske og åndelige leder. som vinner frem.

En rekke av revolusjonens opp­rinnelige støttespillere blir marginalisert eller ryddet av veien i løpet av de neste årene.

Det hjelper ikke at Lahouti har vært helt sentral i oppbyggingen av Revolusjonsgarden og er en nær alliert av ayatolla Khomeini, som har vendt hjem fra eksil i Paris for å lede landet etter maktovertagelsen.

Lahouti fengsles og dør en mystisk død på cellendød på cellenLahouti ble funnet død i fengsel etter å ha havnet i unåde hos deler av styresmakten. i 1981.

Men Revolusjonsgarden lever videre. Og på 80-tallet vokser den seg raskt større, sterkere – og farligere, mens krigen mot Irakkrigen mot IrakStartet 22. september 1980 da Irak invaderte Iran og varte til en FN-ledet våpenhvile i august 1988. Konflikten skyldtes blant annet uenighet om grenseelven Shatt al-Arab, frykt for at den iranske revolusjonen skulle spre seg og maktkamp i regionen. Krigen ble preget av skyttergravskrig og omfattende bruk av kjemiske våpen.Krigen endte uten en klar vinner, men med enorme tap for begge land – anslagsvis over én million døde totalt. pågår.

I 1983 er maktstrukturen klar:

Prestestyret tar full kontroll, med ayatolla Khomeini som øverste leder – og Revolusjonsgarden som regimebeskytter.

All opposisjon blir forbudt og kriminalisert.

– Revolusjonsgarden blir gjennom 80-tallet og krigen mot Irak de som virkelig vokter ideen om det islamske regimet og revolusjon, sier Midtøsten-forsker Alavi.

Revolusjonsgarden styrer over egne paramilitæreparamilitæreParamilitære grupper er organiserte, væpnede styrker med militær struktur, trening og utstyr, men som ikke er en del av en stats regulære, offisielle militærstyrker. enheter for hær, marine og luftstyrke som opererer ved siden av Irans offisielle forsvar.

De svarer ikke for noen andre enn landets øverste leder – og er nådeløse mot dem i egen befolkning som våger å protestere.

---

Stålkontroll
på folket

Foto: Abedin Taherkenareh / EPA / NTB

Kvinnen på gaten i Teheran blir stadig minnet på Revolusjons­gardens brutale nærvær i det iranske samfunnet.

Veggmaleriene, fotografert i mai i fjor, er en fredelig påminnelse sammen­lignet med skrekkscenene fra folkeopprøret i januar i år.

Iranske myndigheter advarte om at demonstranter anses som «fiender av Gud», som risikerer dødsstraff.

Likevel tok hundretusener av iranere til gatene for å protestere mot sosial nød og økonomisk krise i de mest omfattende demonstrasjonenedemonstrasjonene28. desember begynte butikkeiere å demonstrere i hovedstaden Teheran mot den økonomiske situasjonen. protestene økte i omfang og spredte seg til over 160 byer. på flere tiår.

De ble ikke møtt av sympati, men av tungt bevæpnede og nådeløse menn i blant annet Revolusjonsgarden.

FNs spesialrapportør for menneske­rettigheter i Iran anslår at minst 5000 – kanskje over 20.000 – mistet livet i opprøret.

Flere titusener er fengslet i løpet av disse og tidligere protester. Amnesty InternationalAmnesty InternationalVerdensomspennende menneskerettighetsorganisasjon. Overvåker krigsforbrytelser og beskytter sivile, kjemper for ytringsfrihet og mot sensur, for seksuell likestilling og driver et kontinuerlig arbeid for global avskaffelse av dødsstraff. har publisert flere rapporter om massearrestasjoner, tortur og manglende rettssikkerhet.

– Alle rapporter jeg har lest, tyder på at Revolusjonsgarden var helt sentrale i å slå ned demonstrantene i januar, sier Midtøsten-forsker Alavi.

Nå satser Donald Trump og Benjamin Netanyahu på at regimet skal falle.

– Hold dere i skjul. Ikke forlat hjemmene deres. Det er svært farlig ute, lyder budskapet fra den amerikanske presidenten.

– Bomber vil falle overalt. Når vi er ferdige, ta over deres regjering – den vil være deres å ta. Dette er sannsynligvis deres eneste sjanse på flere generasjoner.

Samad Josef Alavi mener at det ikke er så enkelt.

– Det virker som om fokuset er å ta ut Irans kapasitet til å angripe USA og Israel. Men det er vanskelig å se at regimet vil falle av den grunn. Israel og USAs missiler vil ikke fjerne håndvåpnene som Revolusjonsgarden brukte til å skyte ned sitt eget folk, påpeker han.

– Tar innbyggerne til gatene på oppfordring fra Trump, er det stor fare for at vi ser en ny massakre.

Og Revolusjonsgarden har en gjennomgripende infrastrukturinfrastrukturDe grunnleggende fysiske og organisatoriske strukturene (veier, strømnett, vannforsyning, telekommunikasjon og transportsystemer) som er nødvendige for at et moderne samfunn og næringsliv skal fungere. som de til enhver pris vil beskytte.

---

Makt-
imperiet

Foto: Abedin Taherkenareh / EPA / NTB

I november kunne inn­byggerne i Teheran beundre «siste nytt» fra Revolusjonsgarden.

Blankpolerte, fargerike missiler ble vist frem sammen med utskytingsramper, droner og annen militær høyteknologi på utstillingen utenfor hovedstaden.

Gjennom årene har Revolusjonsgarden bygget opp et omfattende forretningsimperium som finansierer både regimet og garden selv. Det omfatter sentrale sektorer som olje, transport, bank, telekommunikasjon, landbruk, medisin og eiendom, skriver Fortune.

Garden bruker tilknyttede selskaper til å drive forretninger. For eksempel har ingeniørselskapet Khatam al-Anbiya bygget raffinerier, jernbanelinjer, demninger og gassrørledninger, og kontrollerer også Teherans internasjonale flyplass.

En annen bærebjelke i gardens økonomiske makt er nettverket av «stiftelser» som i praksis fungerer som halvprivate monopoler.

«Det som startet som redskaper for sosial rettferdighet, har utviklet seg til konserner som er skjermet for innsyn, men sentrale for maktbasen til den revolusjonære staten,» skriver tenketanken ClingendaelClingendaelEn ledende nederlandsk tenketank som ofte samarbeider med norske aktører som NUPI. De analyserer europeisk sikkerhet, energi og utenrikspolitikk. i en rapport fra oktober i fjor.

Disse stiftelsene er så store at de ifølge tenketanken sto for over halvparten av Irans BNPBNPBruttonasjonalprodukt (BNP) er den samlede produksjonen i et land. Det uttrykkes som den sammenlagte verdien av alle varer og tjenester som blir solgt til sluttbrukere. i 2013.

– Revolusjonsgarden er en hjørnestein for hele det iranske regimet, sier Midtøsten-ekspert i NUPI, Erik Skare, til VG.

– Vi tenker ofte på den som en militær organisasjon, men den er også en politisk aktør. Mange veteraner fra garden går over til iransk politikk og får roller i regjering, parlamentet og lenger nede i systemet.

Erik Skare

Seniorforsker og historiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Revolusjonsgarden har dessuten drevet med skjulte og ulovlige aktiviteter, som bruk av kryptovaluta og smugling av olje for å omgå sanksjonenesanksjoneneStraffetiltak som begrenser handel og økonomiske aktiviteter med et land.. Ifølge forsvarsanalyseselskapet Janes er garden også involvert i smugling av alkohol, narkotika, våpen og tobakk.

– Revolusjonsgarden har interesser i så godt som alle Irans økonomiske sektorer og kontrollerer viktige deler av iransk shipping, bankinfrastruktur og import. Hvis USA og Israel ønsker et reelt regimeskifte, må det også bety en reell avvikling av Revolusjonsgarden i sin nåværende form, sier Skare.

Men spesialstyrkens makt og trusler begrenser seg ikke til egen befolkning.

---

Grenseløse
krigere

Foto: AFP / NTB

Den iranske elitesoldaten kaster seg ut fra militærflyet under en øvelse over PersiabuktaPersiabuktaHavbukt eller middelhav til Indiahavet. Den ligger mellom Den arabiske halvøy og Iran og omfatter et område på omtrent 240 000 kvm..

Quds-styrken er spesialenheten innenfor Revolusjonsgarden som har ansvar for Irans operasjoner utenfor landets grenser, hvor en rekke land er blitt involvert i den pågående krigen.

Mange av disse har olje- og gassanlegg som angripes med iranske missiler og droner med begrunnelse i at de er allierte med fienden. De siste dagene er det også meldt om flere skip som er truffet i iranske angrep.

Samtidig prøver Revolusjonsgarden å stenge Hormuzstredet.Hormuzstredet.Stred i Asia som forbinder Omanbukta med Persiabukta og ligger mellom Iran, De forente arabiske emirater og Oman. Stredet ligger strategisk til økonomisk og militært, som den eneste sjøveien mellom Persiabukta og det åpne havet. Alle skip som forsøker å passere, trues med å bli satt i flammer. Rundt 20 prosent av verdens forbruk av olje går gjennom dette stredet.

– Revolusjonsgarden er helt sentrale i Irans operasjoner i utlandet, og de har hatt ansvaret for å ha eksportert den islamske revolusjonen til flere land i regionen, sier Midtøsten-ekspert Alavi.

Quds, som også er det arabiske navnet på JerusalemJerusalemBy i Palestina/Israel som i 1948 ble delt i Vest-Jerusalem, tilhørende Israel, og Øst-Jerusalem, kontrollert av Jordan. Den østlige delen, under jordansk styre, ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967. Gjennom en ny israelsk lov ble byen erklært som én gjenforent by i 1980, men denne gjenforeningen er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. Byen er ønsket som hovedstad i både i en palestinsk stat og i Israel. Fordi nesten ingen land anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, holder de fleste utenlandske ambassadene til i Tel Aviv., signaliserer det ideologiske målet om å «frigjøre Jerusalem» og støtte all motstand mot Israel. I tillegg er alt som kan motvirke USA og øke Irans regionale makt en prioritet:

• Planlegging og gjennomføring av hemmelige operasjoner i andre land.
• Etterretning og spesialoperasjoner.

Den mest kjente Quds-lederen var Qasem Soleimani, sjef for enheten fra slutten av 1990-tallet til han ble drept i et amerikansk droneangrep i Irak i januar 2020.

Et knapt år tidligere, i april 2019, ble Revolusjonsgarden, inkludert Quds, stemplet av USA under Trump som en terrororganisasjon.

Styrken har stor innflytelse over den libanesiske Hizbollah-militsenHizbollah-militsenSjiamuslimsk, militant organisasjon og politisk parti i Libanon, grunnlagt i 1982 for å kjempe mot Israels okkupasjon. Organisasjonen er stemplet som terrorister av EU, USA og andre. og har bidratt med solid militær støtte til Assad-regimetAssad-regimetBashar al-Assad var Syrias president fra 2000 til 2024, da regimet hans ble styrtet av en koalisjon av flere opprørsgrupper. i Syria, palestinske HamasHamasIslamistisk bevegelse med en væpnet fløy. Grunnlagt i 1987 og er også et politisk parti og en religiøs bevegelse med ulike sosiale tilbud. Hamas er aktiv i de palestinske selvstyreområdene og har styrt Gaza siden 2007. På Vestbredden er oppslutningen mer varierende., Houthi-bevegelsenHouthi-bevegelsenReligiøs, politisk og militær gruppe som har utfordret de sentrale myndighetene i Jemen og tatt kontroll over store deler av landet. Houthiene har på 2000-tallet vært i politisk og til dels militær konflikt med Saudi-Arabia og er støttet av Iran. i Jemen – og sjiamilitsenesjiamilitseneBevæpnet gruppe bestående av sjiamuslimer, som ofte opererer utenfor eller i samarbeid med statlige militærstyrker. Disse gruppene er særlig fremtredende i Midtøsten, spesifikt i land som Irak, Syria og Libanon. Mange av disse gruppene mottar økonomisk og militær støtte fra Iran. i Irak.

Onsdag denne uken opplyste USAs forsvarsminister Pete Hegseth at amerikanske agenter hadde drept en mann som skal ha ledet en drapsplan mot Donald Trump – angivelig på oppdrag fra Iran.

Revolusjonsgardens drivkraft for å ramme erkefienden har dype røtter.

---

Hatet mot
USA og Israel

Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Ved siden av davidsstjernendavidsstjernenEn sekstakket stjerne, kjent som et jødisk symbol. Historisk brukt både som dekorasjon og til magiske formål i mange land, som i Egypt, Iran, India og Kina. er budskapet brodert med persiske bokstaver: «Død over Israel.»

Fabrikken i landsbyen Heshmatieh produserer israelske og amerikanske nasjonalsymboler – slik at de kan fyres opp i gatene.

I Iran er flaggbrenning blitt god forretning.

I november 2024 ble 45-årsdagen for gisselterroren mot den amerikanske ambassaden i 1979 markert med fyr og flamme i Teherans gater.

Så sent som i fjor overtok Mohammad Pakpour som øverstkommanderende for Revolusjonsgarden, utnevnt av ayatolla Khamenei. Forrige helg døde begge i det amerikansk – israelske bomberegnet.

Ofte omtalte Pakpour USAs tilstedeværelse og operasjoner i Midtøsten som «fiasko» og «inn­rømmelse av nederlag». Han hevdet også at USA ikke klarer å utøve makt effektivt hverken i Irak, Syria eller i regionen for øvrig.

I januar, før bombingen, advarte han USA og Israel mot å feilberegne situasjonen og uttalte at Revolusjonsgarden var «mer klare enn noen gang, med fingeren på avtrekkeren».

Mohammad Pakpour – Foto: Atta Kenare / AFP / NTB

Før han ble øverstkommanderende, ledet Pakpour gardens bakkestyrker i hele 16 år. Etter bombingen har den tidligere forsvarsministeren Ahmad Vahidi tatt over toppjobben.

Vahidi har ofte beskyldt USA og Israel for å «skape konflikt» i Midtøsten og forsøke å trekke Iran inn i uro og opprør.

Høytstående iranske tjenestemenn, inkludert personer i Vahidis krets, ser slagordet «Død over Amerika» ikke bare som retorikk, men som en revolusjonær strategi for å opprettholde internasjonal innflytelse.

Ahmad Vahidi – Foto: Morteza Nikoubazl / Reuters / NTB

Men nå står slaget først og fremst på hjemmebane.

Midtøsten-forsker Erik Skare konkluderer med at Revolusjonsgarden skal bli en hard nøtt å knekke for Israel og USA.

– Det enkle svaret er at en ren bombekampanje ikke er oppskriften på et regimeskifte – snarere et statskollaps, fordi det ikke vil finnes noen på bakken som er klare til å ta over institusjonene og administrere landet. Tvert imot. Det er nettopp disse institusjonene som potensielt blir lagt i grus, sier Alavi.

– USA og Israel blir nødt til å sette inn bakkestyrker, hvis de skal få regimet til å falle?

– En bakkeinvasjon vil uansett være vanskelig, fordi Iran er et gigantisk land med en stor befolkning.befolkning.Folketallet i Iran er i dag rundt 93 millioner. Det vil ta lang tid og koste Israel og USA mye. Alternativet vil være å bruke stedfortredende bakkestyrker som trenes, bevæpnes og veiledes av amerikansk etterretning og militære, svarer Midtøsten-eksperten.

– Mye tyder også på at det er det vi nå ser, med rapporter om at CIA bevæpner kurdiske separatister for å utløse et folkelig opprør mot regimet.