Kunst og vitenskap: Følelser mot harde fakta – eller to sider av samme sak?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hva skjer når kunstnere og forskere samarbeider? En ny utstilling gir noen svar på nettopp det.

Se hva som skjer når vanndampen sprer seg i Izabela Żółcińskas nett av bjørnemose. (Foto: Lin Stensrud, UiO)

– Noen vil tenke at kunstnere grunnleggende er kreative mens naturvitere ikke er det. Men uten et kreativt element i forskningen, så kommer man ikke langt, sier Henrik Hovland Svensen, professor ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo (UiO).

Svensen er også en av initiativtagerne til REAL kunst, fakultetets gjestekunstnerprogram der kunstnere inviteres til å arbeide kreativt sammen med forskere.

– Som forskere har vi visse metoder vi må lære oss og som vi må beherske og bruke. Slik er det også innenfor kunsten. Hele arbeidsprosessen og metodene er forskjellige, men begge er nysgjerrighetsdrevet, sier Svensen.

Nylig åpnet en utstilling på Realfagsbiblioteket ved UiO der tre kunstnere stiller ut verker som har kommet ut av samarbeider med forskere gjennom REAL kunst-programmet.

Ville få kontroll over muggen

En av utstillerne er Jeannette Christensen. Hun hadde et helt konkret mål da hun innledet samarbeidet med mikrobiolog Dirk Linke.

– Jeg jobber med organisk materiale, med gelatin, og på det vokser det mugg. Det har vært ting som har vært helt utenfor min kontroll. Prosjektet ga meg mulighet til å finne mer ut av hva slags mugg og hvordan kan jeg lære å kontrollere det i litt større grad enn det som var tilfelle, sier Christensen.

– Bakteriene vi jobber med i forskningen vår, bruker sammenlignbare mekanismer, sier Linke.

Det Christensen stiller ut, er nærmest et vitenskapelig eksperiment i seg selv.

Jeannette Christensens vitenskapelige eksperiment på utstilling. (Foto: Eivind Torgersen)

Hun har tatt med seg prøvene fra utallige forsøk med ulike typer kjemikalier, konserveringsmidler og tilsetningsstoffer som hun har testet systematisk for å se hvordan geleen reagerer.

– Det er på en måte et vitenskapelig eksperiment, men med et visuelt tilsnitt. Jeg setter ofte til farge, og det visuelle aspektet er en del av det hele veien, sier Christensen.

Tvilen og sola

Laila Kongevold har samarbeidet med solfysiker Mats Ola Sand. Hun har blant annet vært med forskerne til solobservatoriet på La Palma og ser klare paralleller mellom kunst og vitenskap.

– I kunsten min søker jeg tvilen. Før hadde jeg den oppfatningen at naturfagene var opptatt av en fasit. Men jo mer jeg lærer om disse fasitene, og spesielt innenfor et fag som astrofysikk, er at mange av teoriene venter på å bli tilbakevist eller erstattet av en annen teori.

– En nysgjerrig forsker er en som er opptatt av det som er bortenfor fasiten, sier Kongevold.

Hun stiller blant annet ut en bok med bilder av sola og fra feltarbeidet på La Palma. Boka har hun laget helt fra grunnen av, inspirert av veldig gamle bøker om astrofysikk og om sola.

Kunstner Laila Kongevold og forsker Mats Ola Sand blar i boka kunstneren har laget med bilder fra solobservatoriet på La Palma. (Foto: Eivind Torgersen)

– Det er så interessant å gå inn på detaljene. Hva er det forskerne ser på, hvilke mønstre ser de og hvilken mening tolker de ut av det? Hvordan de tolker den meningen, det er opp til forskeren som ser på det. Det samme gjelder kunst, sier Kongevold.

Vannets finurlige veier

Izabela Żółcińska har lenge vært inspirert av realfagene i kunsten sin. Gjennom fascinasjonen for mønsteret i blodårene og for kapillarkrefter, hvordan væsker suges opp i porøse materialer, kom hun i kontakt med matematiker Andreas Carlson og hans tåkefangerprosjekt.

– Det var veldig gøy å finne en forskningsgruppe som vet mye om denne teknologien og som analyserer slike ting på nanonivå, sier Żółcińska.

Inspirasjonen gikk begge veier.

– Żółcińska introduserte noen materialer som vi nå prøver å ta inn i forskningen vår. Hun har brukt en del av den metodikken vi har utviklet i laboratoriet, og vi har tatt til oss noen av de ideene hun har hatt rundt de materialene, sier Carlson.

På utstillingen har Żółcińska dekket et bord med et nett av bjørnemose. Gjennom et hull i bordplaten strømmer det damp fra en luftfukter, og man kan se hvordan mosen fanger fuktigheten og nærmest våkner til liv.

– Bjørnemoser er blant de eldste organismene på jorda. De har utviklet en teknikk for å ta til seg vann, og denne prosessen kan også forskere lære noe av, sier Żółcińska.

Izabela Żółcińska under monteringen av utstillingen i Realfagsbiblioteket. (Foto: Lin Stensrud, UiO)

Hva kan forskerne lære?

Forskerne som har deltatt i de ulike samarbeidsprosjektene, har beveget seg ut i ukjente farvann. Men de kjenner seg også igjen i hvordan kunstnerne jobber.

– Selv om verktøyene våre er forskjellige, prøver både kunsten og vitenskapen å forklare verden. Jeg tror forskere kan dra nytte av alternative måter å vise virkeligheten på for å gjøre den mer tilgjengelig, sier Drik Linke, professor ved Institutt for biovitenskap.

– Kunst handler veldig mye om å skape. Det samme har man innenfor forskningen. Skal man gjøre noe som er nytt, må man være kreativ enten man er kunstner eller forsker, sier Andreas Carlson, som er professor ved Matematisk institutt.

– Når man jobber tett med en kunstner, får man helt andre perspektiver på forskningen, sier Mats Ola Sand som er forsker ved Rosseland senter for solfysikk.

Han har observert hvordan kunstner Laila Kongevold samler data og skaffer seg oversikt før hun velger hvilken vei kunsten skal ta.

– Det er veldig likt slik vi jobber. Vi samler data og ser etter hva datasettet kan gi oss, hvilke veier vi skal vi gå for å finne resultater som kan publiseres i en vitenskapelig artikkel, sier Sand.

Viktige forskjeller

Om prosessene kan ligne på hverandre, så er det også klare forskjeller på forskning og kunst.

– Målene våre er kanskje det som er mest forskjellig. Vi ønsker jo å finne kalde, harde fakta. Mens kunsten ofte har et mål om å vekke sterke følelser hos en som opplever den, sier Sand.

– Kunsten og forskningen har helt forskjellige roller. I tillegg til det estetiske skal kunsten provosere, være tankevekkende og kanskje samfunnskritikk. I forskningen er vi helt i den andre enden av skalaen der vi må være faktaorienterte, vi må være eksakte og vi må forholde oss til det som er det grunnleggende i kunnskapen vi har tilegnet oss, sier Carlson.

Henrik Svensen mener det er bra at det på et universitet er rom for denne typen prosjekter for de som er interessert.

– Ved å eksponere studenter og ansatte for kunstnernes kreativitet, så kan de kanskje lære noe og plukke opp noe som kan være motiverende. Og kanskje motsatt: At kunstnerne kan komme hit og kanskje lære noe av den metodetilnærmingen vi har, sier han.

Geologen vet hva han snakker om. I fjor stilte han ut egne grafiske trykk inspirert av forskningen han driver med til daglig.

– Kunsten er på en måte et fristed, men den henger sammen med forskningen jeg holder på med, sier Svensen.