Kvinneløft eller ryddejobb?

Foto: Shutterstock

Ti måneder etter innføringen av nye kvoteringsregler, er det et stort antall selskaper som fortsatt ikke tilfredsstiller kravene.

Dette er en kommentar

Ved nyttår trådte regjeringens nye krav til kjønnsbalanse i styrer i kraft.

Det er nå krav om 40 prosent kjønnsbalanse i selskaper med over 100 millioner kroner i inntekter. 1. juli ble reglene strammet ytterligere inn, slik at de nå gjelder for alle selskaper med mer enn 50 ansatte.

Omtrent 11.000 selskaper er omfattet av reglene per i dag.

Over 900 selskaper oppfyller ikke kravene om minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. Det viser en fersk opptelling E24 har gjort.

Mange av disse har nå hatt ti måneder på seg.

I ytterste konsekvens kan brudd på kravene om kjønnssammensetning føre til tvangsoppløsning av selskapene.

Bedriftenes frist for å rette seg etter de nye reglene er én måned etter at de har hatt sin første generalforsamling etter at de har blitt omfattet av regelverket.

En kartlegging E24 gjorde i mai viste at blant de 3.000 selskapene som i desember i fjor ikke oppfylte kravene, hadde 1.800 av dem da tatt nødvendige grep.

Men kartleggingen viste at svært mange selskaper kom seg innenfor regelverket uten å ta inn flere kvinner i styret.

De tok minste motstands vei ved å for eksempel gå fra å ha tre eller flere styremedlemmer, til bare å ha to menn.

Ytterligere nesten et halvt år etter E24s første avsløring, er det fortsatt mange som ikke følger reglene om kjønnsbalanse i styret.

Når E24 tar kontakt med noen av selskapene, er svaret at de er i gang med å gjøre endringer. Et av selskapene er et datterselskap av konsulentgiganten KPMG, et selskap uten ansatte, som forklarer manglende kjønnsbalanse i styret med en ren rutinesvikt. Selskapet Itslearning misset på fristen, men er i gang med å gjøre endringer.

Nå skal de altså rydde opp.

Selskapene gjør ikke noe ulovlig om de velger å slanke styrene for å komme innenfor reglene.

Bedriftseierne handler etter det de mener er best for deres selskaper og øvrige aksjonærer, slik de skal.

Regjeringen ble advart om smutthullene i forslagets høringsrunde, og da E24 i våres skrev om de mange tilpasningene som skjedde, så ikke næringsminister Cecilie Myrseth noen problemer ved de mange omgåelsene av kravene.

Når tonen er såpass mild og selskapene tilpasser seg ved å gå minste motstands vei, er det svært lite sannsynlig at vi vil få en flom av tvangsoppløsninger av selskaper, som er den ytterste konsekvens hvis et selskap ikke tilfredsstiller gjeldende regler.

Fortsatt virker det som det er viktigere at regelverket er der, enn at det faktisk fører til den endringen som er ønsket.

Så får vi håpe at forsinkelser og kreative løsninger i ettertid blir sett på som en liten dump i veien.

For det har vist seg tidligere at mild statlig tvang som regel gir resultater.

Både pappapermisjon og røykeloven var det mye ståhei rundt. Det samme gjaldt innføringen av kvotering av kvinner i styrene til de største selskapene fra 1. januar 2007.

Bedre mangfold gir bedre avgjørelser, noe som igjen gir mindre finansiell risiko. Det bør alle selskaper være opptatt av, uansett hvor få styremedlemmer de mener at de trenger.