Lederens følelser kan koste samfunnet dyrt

Hvem har ikke opplevd et behov for å flykte unna, eller til og med sykemelder seg, etter å ha blitt skjelt ut av sin sjef? Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB

Ledere med dårlig emosjonell regulering skader bedriftene de leder.

Dette er en kronikk

Sykefraværet i Norge er på vei opp, og én av fem voksne sliter med symptomer på angst eller depresjon, ifølge Folkehelseinstituttet.

Samtidig ser vi jevnlig saker om ledere som mister fotfeste under press – med konsekvenser både for seg selv, sine ansatte og samfunnet.

Fellesnevneren? Manglende evne til å regulere følelser.

De siste 15 årene har jeg coachet hundrevis av ledere – både kvinner og menn, ofte i 40- og 50-årene. Mange av dem har høy status, gode lønninger og imponerende CV-er. Men bak fasaden har jeg møtt mennesker som rømmer inn i 12-timers arbeidsdager, som drikker mer enn de vil innrømme, eller som tyr til kortsiktige løsninger for å dempe stress.

Andre forteller om impulshandlinger – fra risikable investeringer til store impulskjøp – som på sikt skader både karriere, helse og familieliv.

Alt dette handler om manglende emosjonell regulering – kunsten å mestre følelser i stedet for å bli styrt av dem.

Psykolog James Gross beskriver det som evnen til å velge situasjoner, justere tanker og kontrollere responser for å regulere følelsenes intensitet og uttrykk. For en leder kan dette bety forskjellen mellom å eksplodere i et møte eller å respondere med ro og klarhet.

Forskning fra Harvard viser at god emosjonell regulering reduserer risikoen for depresjon og angst, samtidig som det styrker produktivitet og relasjonskvalitet. Med andre ord: Det er ikke «myke verdier» – det er harde fakta.

Når en leder mister kontrollen over følelsene sine, rammer det ikke bare dem selv. Det kan skape fryktkultur i et team, utrygghet på arbeidsplassen og feil beslutninger som påvirker hele organisasjoner.

I et samfunn der arbeidsgiver betaler for sykefravær, og der vi vet at psykisk uhelse er en av de største driverne for tapte arbeidsår, blir dette en samfunnsutfordring.

Dårlig emosjonell regulering koster oss dyrt – i sykefravær, i svekket tillit og i redusert konkurransekraft.

Hva kan vi gjøre? Her er noen konkrete grep:

• Trene ledere i emosjonell intelligens. Lederutvikling handler ofte om strategi og økonomi, men emosjonell kompetanse er minst like viktig.
• Skape psykologisk trygghet i organisasjoner. Åpenhet om følelser og sårbarhet må ikke sees som svakhet, men som styrke.
• Normalisere at ledere søker hjelp. Coaching, mentoring eller samtaler med psykolog må bli like legitimt som å ansette en økonomirådgiver.
• Sette mental helse på agendaen. Ikke bare som en HR-oppgave, men som en del av kjernen i god ledelse.

Emosjonell regulering handler ikke om å undertrykke følelser. Det handler om å forstå dem, og bruke dem som et verktøy for bedre beslutninger og sterkere relasjoner.

Uten dette blir ledere en risiko, ikke en ressurs. Med det kan de bli bærebjelker – som skaper trygghet, tillit og resultater som varer.

Midtlivet, med alt det fører med seg av krav og forventninger, trenger ikke bli en krise. Det kan bli et vendepunkt – om vi lærer å mestre følelsene våre, i stedet for å la dem mestre oss.