LO bør tenke nytt

4 hours ago 3

ARV. Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Arendalsuka har startet opp, valgkampen er i gang og skyttergravene ser fastlåste ut.

Bettina Banoun
Partner i Wiersholm og tidligere medlem av Skatteutvalget

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Ulike partier og organisasjoner slår hverandre i hode med karikerte virkelighetsbeskrivelser og polariserte løsningsforslag.

LO arrangerer temaforedrag om Hvorfor er det så vanskelig å skattlegge de rikeste? I forkant av dette har LO gitt ut et nyhetsbrev og skattereform som har skapt mye debatt.

Det mest oppsiktsvekkende med nyhetsbrevet var at LO på syltynt faglig grunnlag gjorde seg til talsmann for en arve/gave-skatt på inntil 37,84 % ved overføring av aksjer:

"To av økonomene i [Skatteutvalget NOU 2022:20] mente også at mangelen på nøytralitet ville kreve sikkerhetsventiler, for å unngå at skatteregninger kunne skyves på i det uendelige og inntektene overføres skattefritt til neste generasjon. De tok til orde for at verdiene måtte skattlegges, som om de ble tatt ut som utbytte (eller realisert), når verdiene overføres til neste generasjon eller gis i gave. LO mener det ville være en god vei videre.

Uten kunnskap kjører vi i blinde i skattepolitikken."

Her snakker vi selvskading på høyt nivå.

En slik tyngende gave/arveavgift ville ha vært helt ødeleggende for næringslivet og familieeide bedrifter, og det ville også skade sysselsettingen.

Et slikt tiltak ville også være en kraftig økning i forhold til de tidligere arveavgiftsreglene som gjaldt frem til 2014, hvor det var inntil 10 % arve- og gaveavgift ved overføring til livsarvinger, og hvor det også var mulig med visse lettelser ved overføring av familieeide bedrifter.

Et slikt tiltak ble også avvist av Skatteutvalget. Det er heller ikke korrekt at to økonomer i Skatteutvalget tok til orde for at aksjer "måtte" skattlegges med 37,8 % ved generasjonsskifte.

I Skatteutvalgets rapport (NOU 2022:20 punkt 8.5.7.3) redegjøres det for mulige tiltak som har vært fremme de senere år i debatten om aksjonærmodellen. Dette var tiltak som Skatteutvalget ikke anbefalte. To økonomer mente at realisasjonsbeskatning burde "utredes nærmere", men samtidig fremhevet de at det ikke hadde vært "tilstrekkelig tid til å vurdere de fulle implikasjonene" av en slik realisasjonsbeskatning. Når LO nå trykker dette til sitt bryst som et forslag om full realisasjonsbeskatning, så er det således på et faglig syltynt grunnlag.

Det blir derfor noe parodisk når LO skriver at "Uten kunnskap kjører vi i blinde i skattepolitikken".

Det er også interessant å merke seg at en del av disse to økonomenes begrunnelse for en utredning, er at realisasjonsbeskatning vil kunne oppveie lav selskapsskatt:

"Siden de rikeste eierfamiliene har lite behov for å ta ut utbytte utover skjerming, kan arvbare skattekreditter legge til rette for at det oppstår dynastier som bare inntektsbeskattes med lav selskapsskattesats."

Det er et poeng av størrelsen på latent skatt og oppbygging av kapital i holdingselskapene er større ved lav selskapsskatt og høy utbytteskatt sammenlignet med høyere selskapsskatt og lavere utbytteskatt.

Her vil det da være mye bedre å gå rett på målet: Å øke selskapsskatten vil være et mye mer effektfullt tiltak, som vil gi virkning hvert år.

Det vil føre til reduserte spenninger i skattesystemet gjennom at det bygges opp mindre latent skatt i fremtiden og slik motvirke eventuelle slagsider ved fritaksmetoden.

Reduksjonene i norsk selskapsskatt fra 28 til 22 % og økningen av utbytteskatten fra 28 % til 37,8 % har skapt noen uheldige spenninger i skattesystemet. Med det har det oppstått en utilsiktet forskjell mellom skatt på aksjeinntekter og skatt på andre kapitalinntekter på nesten 16 prosentpoeng. Det er også en forskjell på nesten 29 % i utbytteskatt på norske aksjonærer sammenlignet med aksjonærer som er bosatt i land Norge har med skatteavtale med.

Redusert selskapsskatt medfører tapt skatteproveny fra utenlandsk kapital og tilsvarende økt skattetrykk for norske kapitaleiere. Dette har vært tilsiktet for å stimulere til økte investeringer, men det har samtidig ført til økt effektivitetstap andre steder i økonomien.

OECDs BEPS-samarbeid viser at skattekonkurranse er en politisk bekymring. En forsiktig økning av selskapsskatten vil bidra til økt løpende beskatning av både norske og utenlandske kapitaleiere, og kunne bidra til å redusere økningen i formuesulikhet.

En selskapsskatt på 24 % er lavere enn OECD-gjennomsnittet og beskatningen av norske og utenlandske investorer vil bli likere. En moderat økt selskapsskatt i Norge vil være et positivt signal og et bidrag til å snu trenden.

En økning vil også redusere forskjeller mellom selskaper innenfor og utenfor grunnrenteskatteregimet. Samlet sett tilsier disse forhold en moderat økning av selskapsskatten på to prosentpoeng, til 24 %. I 2017 hadde vi et skatteforlik på 24 % selskapsskatt og 30 % utbytteskatt. Vi bør tilbake dit.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.