Lone (17) bryter med tradisjonene i hummerfiske

– Jeg gleder meg alltid til høsten. Særlig spenningen ved å dra opp og se om det er noe i teinene.

Lone Bruhjell har fisket hummer så lenge hun kan huske.

I dag er hun på sjøen sammen med andre elever ved Blå linje ved Flekkefjord videregående skole.

Her i havgapet utenfor i Flekkefjord, får hun nok en gang oppleve gleden.

En svart liten krabat dukker opp etter andre teinetrekket.

– Det er veldig gøy. Jeg har alltid hatt interessen, og jeg ønsker også å bli fisker på heltid, smiler hun.

– Fra far til sønn

Men selv om det finnes jenter som driver med hummerfiske, er denne fritidsinteressen totalt dominert av gutter og menn.

Beregninger NRK har gjort, viser at kvinner utgjør under 10 prosent av de som er aktive fiskere under årets fangst.

Da fisket startet 1. oktober, var det registrert 30 368 hummerfiskere.

Bare 2693 av disse var kvinner.

– Det er jo ganske tradisjonelt dette fisket. Men vi er to søstre i familien og pappa dro oss med ut, forteller 17-åringen.

Havforsker Johanna Bjånes Marcussen er tilknyttet Flødevigen forskningsstasjon og Universitetet i Agder, UIA.

Hun er ikke overrasket over tallene NRK presenterer.

– Vi ser få damer som fisker hummer, og de som gjør det er som regel med mennene sine. Hummerfisket er veldig tradisjonspreget. Det går ofte i arv far til sønn, sier Marcussen.

Hun tror noen av kvinnene som er registrert også er ført opp av taktiske årsaker.

– Det kan være menn som registrerer kona for å få flere teiner å fiske med, forklarer forskeren.

Fisket er nemlig begrenset til 10 teiner for hver person og båt.

– Hjemme med ungene

På øysamfunnet Hidra i Flekkefjord er høstens hummerfiske ett av høydepunktene, med lange tradisjoner.

I dag er det flere kvinner her som fisker uten menn i båten.

Det gjelder blant annet venninnene Grethe Reistad og Anne Marstad.

– Jeg bor rett ved sjøen og har fem teiner som jeg koser meg med utpå her, forteller Anne Marstad.

Begge mener at det var viktig at de fikk bli med fedrene på sjøen da de var barn.

– Jeg fikk oppleve spenningen og lære hvor de gode fiskeplassene var, supplerer Grethe Reistad.

Hun sier det vanligste er at fisket går i arv fra bestefar og far til sønnene. Og at det fortsatt er sånn i mange familier.

– Det er vel noe som ligger der fra gammelt av. Damene var hjemme med ungene og mennene dro ut. Men dette må vi snu, legger hun til.

– Machokultur

Thomas Nyrud i matforskningsinstitutt Nofima har forsket på kvinner og yrkesfiske.

Han mener rapporten også gjelder for fritidsfisket.

Han har ikke funnet formelle barrierer som hindrer kvinner i å drive med fiske.

– Det tyder på at det heller er stereotype holdninger og «machokultur» som holder kvinner borte fra fisket.

Han legger til at fiske ofte er en mannsdominert og til tider røff kultur som er utfordrende for mange kvinner, og vanskelig å kombinere med ansvar for barn.

Samtidig med hummerfiske er også årets storviltjakt nå i gang. Også denne fritidssysselen har tradisjonelt vært svært mannsdominert.

Men informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Line Lillebø Osfoss, sier det har skjedd store endringer der.

Det kan gi håp for hummerfisket.

– Storviltjakt hadde for noen tiår siden veldig få aktive kvinner. Nå er vi oppe i 30 prosent og noen steder enda høyere andel.

Hun forklarer endringene med en bevisst kvinnesatsing fra forbundet og lokale jegere.

– Dette skjøt skikkelig fart rundt 2000 -tallet. Det gikk blant annet på egne jaktdager og treningsdager på skytebanen for kvinner.