Lønnsoppgjøret: TBU tror prisveksten blir 2,5 prosent i 2025

Lønnsoppgjøret nærmer seg seg. Internasjonel handelspolitikk er noe av det som skaper usikkerhet om prisveksten.

Saken oppdateres.

Prisveksten i 2025 anslås å bli 2,5 prosent, ifølge den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Dermed tror også TBU at den gjennomsnittlige prisveksten skal videre nedover i år. Utvalget legger seg under det Norges Bank og SSB har anslått.

Før lønnsoppgjøret hvert år legger TBUTBUUtvalg som hvert år leverer rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement. frem en rapport. Der er det nøkkeltall og analysemateriale om norsk økonomi som skal gi partene i arbeidslivet samme grunnlag å forholde seg til i lønnsoppgjøret.

Anslaget for prisveksten er noe av det viktigste TBU kommer med. Det er fordi det brukes til å beregne om oppgjøret gir økt kjøpekraft, eller reallønnsvekstreallønnsvekstNår lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får økt kjøpekraft, eller reallønnsvekst..

Som vanlig påpeker utvalget at prisvekstanslaget er usikkert.

«Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspolitikken», skriver TBU.

Til sammenligning har Norges Bank anslått at prisveksten blir 2,6 prosent i 2025, mens SSB anslår 2,7 prosent. Regjeringen spådde 3,0 prosent da de i fjor høst kom med prognoser i forbindelse med statsbudsjettet.

Bommet «motsatt vei» i fjor

TBU spådde i flere år en lavere prisvekst enn det man faktisk fikk. Det gikk også flere år uten reallønnsvekst her til lands.

Men i fjor snudde det.

Utvalget anslo at prisveksten ville bli 4,1 prosent i 2024, mens den faktisk ble 3,1 prosent. Lønnsoppgjøret ga også folk mer å rutte med. Frontfagsoppgjøret landet på 5,2 prosent i fjor, og SSB har foreløpig anslått lønnsveksten i 2024 til 5,7 prosent.

De siste årene der TBU har bommet har det vært store utslag i prisveksten.

Mye tyder på at det blir reallønnsvekst også i 2025. Norges Bank har anslått lønnsveksten til 4,2 prosent, mens SSB tror på 4,3 prosent.

Henger sammen

Prisveksten i Norge har roet seg mye fra toppen. Den har likevel ikke kommet ned til sentralbankens mål om stabil inflasjon på to prosent.

Det er prisveksten og arbeidsledigheten Norges Bank først og fremst er opptatt av når renten settes, i tillegg å vurdere den økonomiske situasjonen totalt sett. Ledigheten har vært lav i lang tid.

Norsk økonomi vokste gjennom mye av fjoråret, mens arbeidsledigheten holdt seg lav og renten ble liggende i ro på 4,5 prosent. Foto: Lise Åserud / NTB

Høy lønnsvekst kan være med på å holde prisveksten opp, og bidra til færre rentekutt, har økonomer påpekt. Det handler både om at folk får mer penger å bruke, og at økte lønnskostnader kan gjøre at bedrifter skrur opp sine priser.

Renten har ligget uendret på 4,5 prosent siden slutten av 2023, men Norges Bank har varslet at det trolig kommer kutt i mars. Sentralbanken har anslått at det blir tre eller fire kutt i 2025.

Hvordan gikk det med lønningene?

I tillegg til analyser og prognoser for norsk økonomi, legger TBU også frem statistikk for lønnsutviklingen.

Der ser utvalget både på årslønnsveksten samlet, og hvordan lønningene utviklet seg for ulike sektorer som industrien, offentlige ansatte, varehandel, finans, helse og undervisning.

Lønnsoppgjøret nærmer seg

Lønnsoppgjøret i år er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om lønn, og ikke andre deler av avtalene.

I løpet av de neste ukene skal partene i arbeidslivet vedta sine krav og posisjoner. Vanligvis vil arbeidstagerorganisasjonene gå ut med krav om at de i alle fall skal ha en økning i kjøpekraften.

14. mars starter så forhandlingene mellom LO og YS på arbeidstagersiden, og NHO på arbeidsgiversiden. Om de ikke blir enige blir det megling i månedsskiftet mars-april.

I 2023 ble det streik i et mellomoppgjør for første gang i moderne tid. Foto: Annika Byrde / NTB

Det blir veldig sjelden streik i frontfagsoppgjøret. I 2023 endte likevel mellomoppgjøret mellom LO og NHO i en fire dagers streik.

I Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjør danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet.

TBU kommer med et oppdatert anslag for prisveksten i mars. Utvalget legger også frem en endelig rapport i slutten av neste måned.