Markedet tror på Iran-løsning: – Oljeprisen kunne vært høyere

Oljeprisen holder seg rundt 100 dollar etter angrep på flere skip i Hormuzstredet. –⁠ Det finansielle markedet priser inn at dette vil ordne seg relativt fort, sier analytiker.

Hangarskipet Abraham Lincoln blokkerer Hormuzstredet. Foto: - / AFP / NTB

Onsdag skal Iran ha angrepet flere skip i det viktige Hormuzstredet.

Skipstrafikken gjennom den viktige flaskehalsen har vært sterkt begrenset i snart åtte uker etter USA og Israels krig mot Iran.

Iranerne skal ha skutt mot det greske containerskipet Epaminondas og i tillegg angrepet Panama-flaggede Euphoria og MSC Francesca som ble eskortert inn mot Irans kyst, ifølge BBC.

Onsdag kveld handles nordsjøoljen Brent til litt over 101 dollar fatet i det finansielle markedet. Før Iran-krigen var prisen på 73 dollar fatet.

– Gitt alvoret i situasjonen tenker vi at oljeprisen kunne vært høyere, sier Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities.

Les også

Fikk skyhøy pris for oljen: Dette sier sjefen om utbytte

Priser inn rask løsning

Kristiansen sier at det er altfor lite tilgang på olje og gass sammenlignet med det verden forbruker. Det viser seg særlig i prisene på fysiske oljeleveranser på kort sikt.

– Der er prisene mye høyere enn det vi ser på skjermen. Enkelt sagt, det fysiske markedet ser løpende på tilbud og etterspørsel etter olje på kort sikt mens det finansielle markedet priser inn at dette vil ordne seg relativt fort.

– Det tror markedet fortsatt, snart åtte uker inn i Iran-krigen?

– Ja, det reflekterer nok også at Trump åpenbart ønsker å få slutt på dette. Det underbygges også av at han har nå har valgt å unngå å akselerere krigen selv nå som forhandlingene så langt ikke har ført frem. Det er bra for alle involverte, spesielt på det menneskelige planet, sier han.

– Utfordringen til USA er at Iran tjener på at dette drar ut i tid og regimet har, slik de ser det, vunnet krigen hvis de overlever. Det gir en sterk forhandlingsposisjon sammenlignet med noen som vil unngå global energikrise og vinne et valgdet er mellomvalg i USA i november før året er over.

Tom Erik Kristiansen

Analytiker i Pareto Securities.

Høye priser på fysisk olje

Mens finansmarkedet venter at situasjonen i Midtøsten vil løse seg og at oljeprisen etter hvert skal avta, drar norske oljeselskaper på kort sikt inn skyhøye priser på sine leveranser.

Vår Energi opplyste onsdag at de fikk hele 130 dollar fatet for sine oljelaster i april, i en periode hvor det finansielle markedet priset nordsjøolje (Brent spot) i området rundt 100 dollar fatet.

– Vår Energi melder om betydelig premie på nordsjøolje. Vil vi etter hvert kunne se 130 dollar fatet også i finansmarkedet?

– Den fysiske realiteten er der fortsatt. Prisene på produkter som diesel og flydrivstoff viser det. Fortsetter dette vil prisene stige også på olje i det finansielle markedet, sier Kristiansen.

Les også

Snart går våpenhvilen ut: – Litt for mye optimisme

Nærmer seg et bristepunkt

Enn så lenge er finansmarkedet optimistisk til at Hormuzstredet vil bli åpnet igjen.

– Markedet priser fortsatt inn at Trump kommer til å klare å ordne dette uten at det blir en global energikrise, sier Kristiansen.

– Hvor lenge kan markedet fortsette å tro dette?

– Hadde du spurt meg for to uker siden ville jeg sagt at vi nærmer oss eller snart er over et bristepunkt nå. Hvis man ikke får åpnet stredet innen noen uker vil det bli fysisk mangel på olje og oljeprodukter i sommer. Det vil markedet prise inn i forkant. Men det er vanskelig å vite hvor lenge det må vare for at det skal skje.

Les også

Trump til Bloomberg: – Svært usannsynlig at jeg forlenger våpenhvilen

– Tiden er på deres side

Kristiansen mener det er en stor strategisk seier for Iran at de har klart å stenge Hormuzstredet. Han tror iranerne skjønner at Trump ønsker å finne en vei ut av konflikten.

– Det kan virke som om Trump har bommet på kostnadene ved å stå i denne krigen, sier han.

– Ingen er tjent med fortsatt krig, olje til 200 dollar fatet og global resesjon, heller ikke oljeselskapene. USA og Trump virker klare til en deal, fordi konsekvensene er så store for verdensøkonomien, og fordi han kan tape mellomvalget, sier han.

Han påpeker at alternativene ikke er gode, spesielt ikke på det menneskelige plan i Midtøsten.

– Men iranerne ser at de har en sterk posisjon, og er villige til å fortsette å pushe den situasjonen. Tiden er på deres side.