Martin ble tatt av skred – nå lærer han andre å overleve hvis krisen oppstår

I 2018 var Martin Bøe på trening i skredterreng.

Han skulle lære andre hvordan man redder liv, men endte opp med å kjempe for sitt eget.

Bøe sto i bunnen av en skråning og hadde gravd seg omtrent en meter ned i snøen for å skjule gjenstander hundene skulle finne. Plutselig løsnet fjellsiden over ham.

– Jeg ble kanskje med skredet rundt ti meter før det stoppet. Jeg var våken og klar da skredet hadde stoppet, men alt var svart, sier han.

Bøe er overbevist om at han ikke ville havnet så dypt hvis han ikke allerede hadde stått nede i gropen da snømassene kom fossende. Da skredet stoppet, så kollegene hånden hans som stakk opp av snøen.

De startet umiddelbart gravingen. Jo nærmere de kom han, desto tydeligere klarte han å signalisere med hånden hvor de måtte grave. Trykket mot brystkassen var så voldsomt at han ikke fikk puste.

– Så jeg pekte på brystkassa når de gravde meg løs, sånn at de skulle ta den først, forteller Bøe.

«Game over» uten hjelp

Bøe antar at han lå nesten en meter under overflaten. Hadde han vært alene, er han sikker på at han ikke ville overlevd.

– Da hadde det vært game over, sier han.

Som instruktør bruker han nå den brutale lærdommen i opplæringen av nye hundeførere. Han advarer spesielt mot det han kaller «kollektiv handlingslammelse» i store grupper.

– Sannheten er at snøskred kan skje uansett hvor mange som er på tur sammen. Uansett hvor mange man er, er man aldri fritatt en egen risikovurdering.

Små marginer

Hendelsen viser hvor avgjørende kameratredning faktisk er, og hvor små marginene mellom liv og død kan være når man havner under snøen.

– Det er det viktigste av alt, at folk har kunnskap om kameratredning. Hadde det ikke vært for det, hadde det vært adskillig verre.

Redningen fra lufta

Brage Vasskog Målsnes er redningsmann i 330-skvadronen på Ørlandet.

Siden tid er den mest kritiske faktoren i et snøskred, kaster ikke mannskapet bort et sekund. Kravet er at de skal være i lufta innen 15 minutter.

– Vi blir kalt ut med minimalt med informasjon da det ofte er en venn som har ringt inn og sagt at kompisen er tatt av skred. Vi vet hvilken retning vi skal sette og at det har gått et snøskred hvor noen er tatt.

Målsnes understreker at de første ti minuttene etter et skred er de mest avgjørende for å overleve.

– Kollega Christen Tellefsen i Luftambulansen sier at det er tre ting som gjelder om noen blir tatt av skred. Det er kameratredning, kameratredning og kameratredning.

Ha flere planer

Målsnes oppfordrer folk til å ha flere planer og tørre å snu i tide.

– For dem som reiser til Norge på skiferie bør ha en plan A, B, C, og D, der badstue og øl på den lokale hytta er et like godt alternativ som fjellet når vær og føre ikke tillater å gå på tur. Har man kun en plan A, blir man veldig bestemt på å komme til toppen. Da blir man blind på faretegnene, sier han.

Dersom du blir tatt av skred, er rådet å gjøre seg stor, «svømme» for å holde seg i overflaten, og forsøke å sikre en luftlomme foran ansiktet før snøen stopper. I tillegg bør man legge en hånd over ansiktet for å forhindre at snø tetter luftveiene underveis i skredet.

– Det er snakk om så mye krefter i et snøskred at når enkelte blir gravd fram ligger de rett og slett med snø pakka inn i nese, munn og svelg. Da kveles du ganske fort, så det å prøve å sikre seg en luftlomme og å holde roen er ekstremt viktig.

Følg den skredtatte

For de som står igjen på overflaten, er det avgjørende å følge den som blir tatt med øynene for å kunne lokalisere vedkommende raskt.

– Man må gjøre seg opp noen mentale bilder når skredet har stoppet. Da slipper du å søke i et område høyere opp i skredet når du vet at vedkommende ligger lenger ned.

Skulle man ligge begravd i et snøskred, har redningsmannen et konkret tips:

– Man bør forsøke å holde roen og grave for å lage mer rom hvis det er mulig. Får man gravd mer plass når man ligger under snøen, får man også en større luftlomme.

– Brutal, men veldig viktig lærdom

I etterkant av hendelsen kjente Bøe på en viss flauhet over å bli tatt av skred i rollen som instruktør – han som egentlig skal lære andre hvordan man unngår nettopp dette.

– Det var en blemme å bli tatt av skred, for å si det rett ut. Men jeg tok det definitivt med meg videre som instruktør. Det var en brutal, men veldig viktig lærdom, sier Bøe.

Hendelsen har ikke tatt fra ham gleden ved å være instruktør eller å ferdes alene i fjellet. Likevel har Bøe alltid ett klart mål når han legger ut på tur eller trening:

– Det absolutte målet er at jeg skal returnere til kvelds, alltid. Når man er på tur i skredfarlig terreng og blir i tvil, da er du sikker, sier Bøe.