Europa pøser penger inn i forsvar og infrastruktur. Det kan motvirke de negative effektene av en handelskrig, ifølge Nordea-økonomer.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Nordea-økonomer mener massive investeringer i forsvar og infrastruktur kan motvirke negative effekter av handelskrig.
- Økonomene tror ikke Norge vil havne i en «trippelskvis»-situasjon, der norsk økonomi påvirkes negativt på tre måter.
- Tvert imot peker de på at økte investeringer i Europa kan får europeisk forbruk og investeringer til å øke med 2 til 2,5 prosent av BNP per år over flere år.
- Høyere økonomisk vekst og lav arbeidsledighet er dårlig nytt for utsiktene til flere rentekutt fra Norges Bank.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Tollkrig og «trumponomics» preger nyhetsbildet. Men selv om det er mye usikkerhet og frem og tilbake om tollsatser, skjer det ikke i et vakuum.
Det store spørsmålet er hvordan handelskrigen vil påvirke verdensøkonomien generelt, og norsk økonomi spesielt, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen og rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
– Andre motvirkende krefter, spesielt i Europa, kan faktisk føre til høyere, ikke lavere vekst, skriver de to i et ferskt notat.
Les på E24+
Dette er Europas våpenindustri
Massive investeringer
De er klare på at toll betyr høyere priser og lavere vekst, som vil føre til «sand i maskineriet og redusere velferden». I tillegg hemmer usikkerhet investeringer og selskaper.
Samtidig vil ikke den norske økonomien nødvendigvis bli påvirket av en negativ vekstimpuls utenfra, ifølge økonomene.
Kjetil Olsen
Sjeføkonom i Nordea Markets
– Den geopolitiske situasjonen vi nå står overfor betyr også massive økninger i forsvarsutgifter i Europa, vår desidert viktigste handelspartner, påpeker Olsen og Mouland.
Tirsdag varslet EU-president Ursula von der Leyen at de vil bruke nær 800 milliarder euro på opprustning. Beløpet tilsvarer nær et halvt oljefondoljefondStatens pensjonsfond utland er verdt 19.821 milliarder norske kroner onsdag kveld (ca. 9.429 milliarder norske kroner).
Tysklands påtroppende kansler Friedrich Merz har sagt at han vil opprette et fond på 500 milliarder euro for å investere transport, strømnett og boliger de neste ti årene. På toppen kommer massive forsvarsinvesteringer verdt flere hundre milliarder euro, ifølge Bloomberg.
– Et stort positivt skifte
Olsen og Mouland mener utgiftspakkene kan øke europeisk forbruk og investeringer med 2 til 2,5 prosent av BNPBNPbruttonasjonalprodukt (BNP) måler summen av alle varer som produseres i et land i løpet av et år, og brukes som en indikator for økonomisk aktivitet per år over flere år.
– Dette vil være et stort løft for veksten og kan skape en økonomisk boom i Europa, skriver de, og legger til:
– Vi ser også et stort positivt skifte i europeisk tillit med fokus som skifter fra den negative effekten av amerikanske tollsatser til de positive effektene av investeringer og et mer sikkert europeisk militært forsvar.
Lars Mouland
Rentestrateg i Nordea Markets
Norge vil trolig også øke sine forsvarsbudsjetter, ifølge forfatterne. De peker på at finanspolitikken, som allerede er stimulerende for økonomien, trolig vil fungere enda mer stimulerende i en slik situasjon.
– Ekstremt betydningsfullt
Det skjer samtidig som det er tegn til at norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp, påpeker Nordea-økonomene. De viser til at arbeidsledigheten, som har falt tre måneder på rad, nå er klart lavere enn hva Norges Bank antok i desember.
– Dette er ekstremt betydningsfullt for renteutsiktene, heter det i notatet.
Olsen og Mouland skriver at selv om prisveksten fortsatt er for høy, er frykt for stigende arbeidsledighet den «eneste grunnen til at Norges Bank har signalisert rentekutt».
– Hvis arbeidsledigheten nå faller igjen, forsvinner hele rasjonalet for å kutte rentene.
Summa summarum har utviklingen ført til at meglerhuset er blitt styrket i troen på at det ikke blir mange rentekutt fra Norges Bank i år.
– Etter vår mening er det større sannsynlighet for bare ett kutt enn for tre, til tross for handelskrigen Trump har startet.
Liten tro på «trippelskvis»
De to økonomene har liten tro på at Norge vil havne i noen «trippelskvis», slik finansminister Jens Stoltenberg har vært bekymret for.
I en slik situasjon vil norsk økonomi påvirkes negativt på tre måter: Gjennom høyere toll på eksportvarer til USA, gjennom mottiltak fra EU og gjennom lavere global vekst.
Effekten av sistnevnte mener Olsen og Mouland kan veies opp for blant annet med økte investeringer i Europa, slik beskrevet ovenfor.
Samtidig peker de på at amerikanske tollsatser på norske varer vil ha begrenset betydning, og at de heller ikke tror det er sannsynlig at Norge havner på utsiden av en mulig europeisk tollmur.
– EU har vært veldig klare på at mulige mottiltak vil være direkte rettet mot USA og ikke universelle, skriver økonomene, og viser til at dersom man ser bort fra stål, er det lite av norsk eksport som står i direkte konkurranse med produksjon fra Europa.