MDG har selvsagt rett

6 hours ago 1


Kanskje handler debatten om norsk olje og gass for mye om klima.

For mens Norge øker tempoet i vår desidert viktigste næring, styres Sverige etter helt annen logikk.

Satt helt på spissen: Sverige innoverer, mens Norge konserverer.

Mer konkret: Svenskene investerer i nye ideer og selskaper. I Norge kanaliseres det meste av penger og hjernekraft inn i olje- og gassnæringen.

Lederen i Norges Venturekapitalforening sier til NRK at Norge «helt forbikjørt» i utviklingen av nye selskaper, iallfall sammenlignet med svenskene, men også med våre andre naboer i nord.

Mens Norge bokstavelig talt befinner seg på (hav-) bunnen.

I våre naboland, spesielt Sverige og Finland, er tilgangen på penger til nye businesstalenter i sterk vekst, mens investeringene faller i Norge.

Norge var i første halvår 2025 klart dårligst på tidligfase-investeringer i Norden. I Sverige kom det 14 ganger mer kapital til nye startup-selskaper i første halvår enn her hjemme, ifølge leder Allen Groth til NRK.

Er Norge for avhengig av olje og gass?

aJa bNei cVet ikke

At norske kapitalister regrupperer seg i Sveits og starter selskaper fra Sverige, sier sitt om en innovasjons- og investeringskultur som per nå forsiktig sagt ikke er ved god helse.

Særegne norske skatter på næringsvirksomhet legger nok også bånd på investeringslysten.

Det er useriøst å skylde på oljen og gassen for alt dette. Vi har tjent og tjener ekstremt mye penger på vårt sorte gull. Hundretusener har sitt daglige virke i bransjen.

Og ingen, ikke engang de tverreste antiolje-aktivistene i MDG-kretser, vil stenge kranene i morgen.

Men tenk på dette: Markedsverdien til svenske Spotify, som var en liten startup for under 20 år siden, er nå nesten det dobbelte av vårt industrielle flaggskip Equinor.

 Patrick Semansky / AP / NTBSveriges største selskap, strømmetjenesten Spotify, ble lansert i 2006. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB

Vi er totalavhengige av oljen og gassen. En fjerdedel av landets utgifter dekkes av penger som hentes ut fra Oljefondet. Det sier seg selv at «utvikle, ikke avvikle» er en klok tilnærming inntil videre.

Men når hver fjerde investeringskrone i Norge går til petroleumssektoren, så er det med på å bremse iveren etter å utforske andre måter å utvikle selskaper og tjene penger på.

Selskaper og businesser vi skal leve av når olje- og gasseventyret med tid og stunder går mot slutten.

Investeringene vil gå ned allerede til neste år, analyserer SSB, for den svært omstridte oljeskattepakken som Stortinget vedtok under pandemien bidro til å styrke og forlenge satsingene i næringen.

Ingen vet når oljealderen er over. Men alle vet at det vil skje.

Hvis Norge fortsetter å stå så tungt på dette ene benet, kan overgangen til etter-petroleumssamfunnet bli stupbratt for et land som bærer verdens største (og beste) velferdsstat på skuldrene.

 Heiko Junge / NTBFoto: Heiko Junge / NTB

«Noen» her hjemme har overdreven tro på at politiske vedtak er det som skal til for å få til en mest mulig friksjonsfri transformasjon av norsk økonomi.

Å vedta en sluttdato er galimatias.

Men når Miljøpartiet De Grønne gjennom budsjett-tumultene har klart å løfte spørsmålet om hva vi skal leve etter oljen, så blir det for dumt å avvise det de har holdt på med som virkelighetsfjernt tullball.

Det er lett å raljere over denne Omstillingskommisjonen som MDG til slutt klarte å få tuttifrutti-kameratene med på.

Listen over ordrike kommisjonsrapporter som raskt havnet nederst i diverse departementale skuffer er komisk lang.

Men det å «vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft» som det heter i forslaget, er et ikke spesielt fjernt mandat for viktig fellestenking i årene som kommer.

Selvsagt handler det om klimamålene og det grønne skiftet.

Men vel så mye handler det om en realitetsorientering for et land og en økonomi som er blitt så vant til at pengene strømmer inn i uhorvelig mengder at vi knapt orker å tenke på at det ikke vil vare for all fremtid.

Nei, Norge er nok ikke det nye Kodak eller Nokia, men at det er elementer av hollandsk syke i vårt steinrike og oljesmurte land er liten tvil om.

Derfor fortjener MDG ros, ikke ris, for sin standhaftighet i møte med treenigheten Ap, Sp og Rødt – ingen av dem blant de mest omstillingsvillige partiene i Norge.

Kanskje ikke blant de mest klimabevisste heller.

Tips oss illustrasjon

Har du tips?

Send oss informasjon, bilder eller video.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article