Mektig roman sporer av

Bokanmeldelse«Mater 2-10»

En mektig arbeiderroman om Koreas brutale historie som gjør sterkt inntrykk, men den vil så mye at den mister farten.

Jeg er forfatter, journalist og litteraturviter. Har jobbet som redaktør i forlag, tidsskriftet Bokvennen og litteraturavisen BLA. Som forfatter har jeg skrevet fire bøker. Bokanmelder i VG siden 2007.

E-post

Fredag 3. juli kl. 12:52

Sør-Korea er blitt en kulturell stormakt: Oscarvinneren «Parasitt», det globale marerittet «Squid Game» og Nobelprisen i litteratur til Han Kang. For ikke å snakke om K-pop!

Men bak suksesshistorien finnes et splittet land med dype sår.

Forfatteren Hwang Sok-yong (83) tilhører en eldre og politisk prøvet generasjon koreanske kunstnere, formet av krig, diktatur og demokratikamp. Han er en av landets store forfattere, tidligere aktivist, Vietnam-veteran og fengslet dissident.

Nå er romanen «Mater 2-10» – som ble kalt et mesterverk av The Guardian og kom på kortlisten til Den internasjonale Bookerprisen 2024 – ute på norsk.

Denne kolossen av en arbeiderroman begynner sterkt med Yi Jino, en oppsagt industriarbeider i femtiårene, som har klatret opp på en 45 meter høy fabrikkpipe i 2010-årenes Seoul. Der blir han sittende i 410 dager, mens fagforeningen heiser opp mat til ham i påvente av svar fra ledelsen. Jino er ingen romantisk helt, men en sliten fagforeningsmann som plutselig er blitt overflødig.

Hwang Sok-yong under prisutdelingen av den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen i mai 2024. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

Jinos protestaksjon åpner rom bakover i tid, til fire generasjoner i Yi-familien: metallarbeideren Baekman, sønnene hans – lokomotivføreren Ilcheol og den kommunistiske arbeideraktivisten Icheol – barnebarnet Jisan og oldebarnet Jino.

Kvinnene er like viktige: Geumi ser gjenferd og bærer familiens minner, mens Yeowok trekkes inn i den illegale venstresidens farlige verden. Over dem ligger oldemoren Juan-daeks beskyttende hånd, som stadig vender tilbake fra den andre siden.

Gjennom Yi-familien skildrer Hwang Koreas brutale, moderne historie gjennom hele 1900-tallet: fra japansk kolonistyre, Koreakrigen 1950–1953, delingen av landet og den blodige frihetskampen. Jernbanen er den røde tråden, med en mengde detaljer om lokomotivmodeller, toglinjer og stasjoner.

Tittelen viser et konkret lokomotiv, Mater 2-10, som ble ødelagt under Koreakrigen, og som senere har blitt stående som et rustent minnesmerke.

Et mektig bilde på fremskritt, fremtidsdrømmer og splittelse.

For norske lesere åpner fortellingen et bredt og dramatisk utsyn over en koreansk nærhistorie de fleste antagelig kjenner for dårlig. «Mater 2-10» løfter på sitt beste arbeiderne ut av fotnotene og inn i sentrum av historien med en rekke enkeltepisoder som gjør inntrykk.

Les også: Bøker til ferien: Her er VGs boktips for sommeren 2026

Hwang legger ikke skjul på sine politiske sympatier. Problemet er at «Mater 2-10» for ofte lar indignasjonen gjøre romanarbeidet.

Arbeiderne fremstilles utelukkende som uselviske helter, mens myndigheter, politi, selskaper og makthavere får rollen som brutale, korrupte eller feige. Når en roman vet svaret før scenene begynner, blir konfliktene mindre levende. Menneskene blir stående som historiske representanter mer enn som uforutsigbare karakterer.

«Mater 2-10» vil være mye på én gang: politisk protestsang, slektsepos med innslag av magisk realisme og historiefortelling som nærmer seg sakprosa.

Ambisjonene er store, men sjangrene trekker ikke alltid i samme retning.

Hwang forvalter et enormt materiale. Problemet er at han vil ha med absolutt alt: toglinjer, organisasjoner, undergrunnsarbeid, et drøss med stedsnavn og fraksjoner innen fraksjonene. Særlig midtpartiet lider under en episk tretthet som senker tempoet.

Det som kunne vært et sug gjennom et helt århundre, begynner å ligne et noteapparat av oppramsinger.

Kort sagt: «Mater 2-10» er en bok jeg respekterer mer enn jeg beundrer, og som går tom for kull lenge før endestasjonen.