Den tidligere UiT-rektoren Anne Husebekk døde 5. desember 2025 etter at hun i vinter ble rammet av alvorlig kreftsykdom, melder UiT. Hun ble 69 år gammel. (Foto: Privat)
MINNEORD: Det er med stor sorg UiT Norges arktiske universitet mottok budskapet om at tidligere rektor professor Anne Husebekk gikk bort 5. desember etter noe tids sykeleie.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
For 50 år siden kom en ski- og turglad ung dame fra sør til Tromsø for å studere medisin. Kombinasjonen av spektakulær natur og spennende faglige muligheter ved det relativt nye medisinerstudiet ble avgjørende for hennes valg. Med stor kraft og hengivenhet for landsdelen skulle hun bli en betydningsfull akademisk leder og samfunnsbygger i nord gjennom mange år.
Etter avsluttet medisinerutdanning i 1982 ventet tjeneste som turnuslege på Finnsnes og i Volda, parallelt med forskerutdanning. Husebekk avla en doktorgrad i immunologi og transfusjonsmedisin i 1989, ble spesialist og senere professor i samme fag ved UiT. Hennes vitenskapelige arbeid er av imponerende omfang og har solid gjennomslag også internasjonalt. Det ledet henne til roller som blant annet visepresident i det internasjonale selskapet for blodtransfusjon og gjesteforskeropphold ved prestisjefylte forskningsinstitusjoner. Husebekk holdt fanen høyt for solid kvalitet i forskningen, men også at den skulle komme til anvendelse. Det var derfor helt naturlig for henne å bidra aktivt til innovasjon og bedriftsetablering når forskningsresultatene ga muligheter for å utvikle nye medisinske produkter.
Da Husebekk inntok posisjonen som rektor i 2013 var allerede fusjonen med den daværende Høgskolen i Finnmark besluttet. Men iverksetting og bygging av en felles organisasjon og kultur gjenstod. Med stø kurs og en mild tone, ble campus Alta i Husebekks rektorperiode en fullverdig og integrert del av UiT. Anne ble gjennom dette arbeidet godt kjent med og svært begeistret for Alta-samfunnet og det pågangsmotet hun så der. Fusjonene med høgskolene i Narvik og Harstad ble besluttet, iverksatt og gjennomført under Anne Husebekks ledelse og med samme overbevisning om at landsdelen bygges gjennom en sterk akademisk institusjon. Med den tidligere Ingeniørhøgskolen i Narvik i UiT- familien, fikk universitetet en større faglig bredde og mer ingeniørkompetanse.
Rektor Husebekk virket i en periode da samarbeid med russiske institusjoner både var mulig og ønskelig. En rekke delegasjonsbesøk støttet og forsterket norsk-russisk samarbeid på institusjonsnivå. Gjennom disse ble Husebekk også personlig godt kjent med flere av de russiske universitetsrektorene. Det gikk sterkt inn på henne da enkelte av disse i sterke ordelag støttet helhjertet oppunder den russiske invasjonen i Ukraina.
Husebekk så med bekymring på hvordan forskning i økende grad ble mistrodd og misbrukt i samfunnsdebatten.
Hennes internasjonale engasjement var rotet i en sann overbevisning om at et universitet begrenset til den regionen det virker i, aldri kan lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Spesielt kom dette til uttrykk gjennom arbeidet i nettverket for arktiske universiteter og forskningsinstitusjoner, hvor hun var nestleder i styret, og arbeidet med å overbevise filantroper om verdien av å donere penger til arktisk forskning. Professor Anne Husebekk ble for sitt engasjement for arktisk universitetssamarbeid tildelt Umeå universitets fortjenestemedalje i 2022, en æresbevisning som utdeles for fremragende samfunnsvirke hvert tredje år.
Forskningens frie og uavhengige rolle, dens ansvar og integritet opptok Anne Husebekk sterkt. Det ledet henne til verv i det internasjonale vitenskapsrådet, ISC, den største verdensomspennende sammenslutningen av forskningsorganisasjoner, hvor hun som visepresident nettopp fikk ansvaret for forskningens integritet, ansvar og uavhengighet. Husebekk så med bekymring på hvordan forskning i økende grad ble mistrodd og misbrukt i samfunnsdebatten, og hvor tilliten til forskere og forskning viser en synkende tendens. Hun understreket at tillit til forskningen ikke kan tas for gitt, og at det også er forskernes eget ansvar å bidra til at høy tillit til forskningsbasert kunnskap opprettholdes.
Hun evnet å stå i stormen. Slik som da det ble klart for Husebekk at delt ledelse ved et universitet ikke ga tilstrekkelig rom for faglig ledelse. Hun fikk endre modell fra delt til enhetlig ledelse, med rektor som øverste leder av den samlede virksomheten av universitetet. Med det følger det av norsk lov at rektor tilsettes av styret og ikke gjennom valg. Det ble det storm av, men rektor Husebekk var klar i sin sak: «et universitet skal ikke administreres, det skal ledes og da med rektor som øverste daglige leder».
Etter at Husebekk fratrådte som rektor, ledet hun blant annet arbeidet med å utvide kapasiteten på medisinerutdanningen, vikarierte som direktør for Senter for hav og Arktis, samtidig som hun skjøttet sine mange styreverv. Professor Husebekk var medlem av Hans Majestet Kongens ordensråd og selv innehaver av St. Olavs orden.
I høst arrangerte UiT et seminar til ære for Anne Husebekk i anerkjennelse av hennes akademiske lederskap og rollen som samfunnsbygger. Statsminister Jonas Gahr Støre sa i sin tale at: «Derfor vil jeg nå – som statsminister – være litt formell, og anerkjenne, takke og hedre deg, professor, tidligere rektor, og snart fyller du 70 år.» Dessverre rakk ikke Anne Husebekk å fylle 70 år. Derfor ble det heller ikke slik at hun fikk anledning til å ta med statsministeren på Tromsdalstinden, på ski, som hun hadde lovet. Men som Jonas Gahr Støre avsluttet med: «det er lov å beholde drømmer, og jeg beholder den drømmen.»
Anne Husebekk har forlatt oss, men drivkraften virker videre.
I dyp takknemlighet på vegne av UiT Norges arktiske universitet,
Dag Rune Olsen, rektor, UiT Norges arktiske universitet

3 hours ago
1












English (US)