Mister kontrakter etter Trump-angrep

OAKLAND (E24): Fra stjerner i arbeidslivet til «farlige» og «umoralske». På kort tid har skjebnen snudd dramatisk for dem som jobber med mangfold og integrering i amerikanske bedrifter.

I over 18 år har Sangita Kumar jobbet for å skape arbeidsplasser der alle kan lykkes og trives. Nå ser hun med bekymring på hvordan Trump-administrasjonens politikk kan true innsatsen for likeverd i amerikanske bedrifter.

– Når du aktivt motarbeider mangfold og inkludering, vil det ramme de svakeste gruppene hardest. Tjenester vil forsvinne. Muligheter vil forsvinne. Strukturelt sett vil dette ødelegge mange lokalsamfunn, sier den amerikanske gründeren til E24.

FÆRRE ÅPNE DØRER: Sangita Kumar jobber med mangfold og inkludering, her på vei inn til kontorlokalene i Oakland, California. Foto: Jason Henry / E24

Hennes felt har vært i hardt vær siden Donald Trump gjorde kampen mot mangfold, likestilling og inkludering – såkalt DEIDEIDEI står for "Diversity, Equity, and Inclusion", som på norsk betyr mangfold, likeverd og inkludering. Det refererer til programmer og initiativer som fremmer disse verdiene i arbeidslivet. – til en av sine valgkampsaker. Presidenten har kalt DEI-programmer «farlige, nedverdigende og umoralske» og lovet å «knuse» dem.

Etter valgseieren har han gjort alvor av truslene.

I januar signerte han presidentordrerpresidentordrerEn presidentordre er et direktiv utstedt av USAs president som ikke krever godkjenning fra Kongressen. som ruller tilbake myndighetenes mangfoldsarbeid, og justisdepartementet har annonsert at de vil etterforske private selskapers DEI-programmer.

Politikken har allerede medført store endringer i flere offentlige etater:

• National Security Agency fjerner ord som «anti-rasisme», «inkludering», «mangfold» fra nettsider og interne nettverk.
• National Institutes of Health har fjernet utstillinger som hedrer kvinner og forskere med minoritetsbakgrunn.
• National Science Foundation har fått beskjed om å avvise forskningssøknader som nevner ord som bl.a. «aktivisme», «samfunnsmangfold» og «likeverd i samfunnet».

Store ringvirkninger

Som grunnlegger av det 13 år gamle konsulentselskapet Be the Change i multikulturelle Oakland i California, opplever Sangita Kumar konsekvensene på nært hold.

– Vi har mistet kontrakter og måttet tilpasse oss, sier hun.

De hjelper blant annet kunder som er avhengige av føderal finansiering med å finjustere sine inkluderingsstrategier for å fremheve målbare resultater. I noen tilfeller betyr dette å erstatte språk som kan utløse motreaksjoner eller misforståelser, forteller Kumar.

– For noen organisasjoner endrer vi ordbruken. Så er det andre som virkelig ønsker å stå opp for verdiene sine i denne tiden, sier hun.

LANG ERFARING: Sangita Kumar har jobbet med mangfold og likestilling i snart 20 år. Foto: Jason Henry / E24

Situasjonen representerer en dramatisk vending fra tiden etter drapet på George FloydGeorge FloydGeorge Floyd var en afroamerikansk mann som ble drept av en politibetjent under en pågripelse på gaten i Minneapolis i 2020. Drapet førte til store demonstrasjoner og opptøyer i USA. i 2020.

Den gang lovet bedrifter over hele USA å ta et oppgjør med strukturell rasisme og ulikhet. For eksempel økte antall stillingsutlysninger for ledere for integrering og mangfold med hele 168,9 prosent mellom 2019 og 2022, ifølge en analyse fra LinkedIn.

Nå trekker stadig flere selskaper seg fra arbeidet med mangfold og inkludering - enten av frykt for søksmål og etterforskning, eller fordi de ser en mulighet til å kutte kostnader.

Blant dem som har avsluttet DEI-programmer, er Meta. Også Google har kuttet DEI-ansatte, mens Goldman Sachs har droppet krav om at styrer må inkludere kvinner og minoriteter.

Andre selskaper som har rullet tilbake eller avsluttet denne typen programmer er bl.a. Deloitte, Walmart, Microsoft, Zoom, Amazon og Ford.

– Dette har en dramatisk nedkjølende effekt, spesielt for føderale ansatte og leverandører til staten. Det handler om hva de får lov til å si og jobbe med, sier Aerica Shimizu Banks, som driver konsulentselskapet Shiso Consulting.

ANDRE TIDER: Et veggmaleri i Oakland etter drapet på George Floyd i 2020. Foto: Jason Henry / E24

E24 har sett tegn på at frykten for represalier har spredt seg i bransjen. Mange tør ikke snakke med pressen. Andre har stoppet aktivitet på sosiale medier. Shiso Consulting er også påvirket.

– Jeg har mistet mine statlige klienter, men det var forventet. Og jeg kommer nok til å fortsette å merke konsekvensene med klienter som er leverandører til staten, sier Banks.

– Men det er oppløftende å se at for hvert selskap som ruller tilbake DEI-initiativene sine, er det andre som stille eller åpent bekrefter sin forpliktelse til dette arbeidet, sier hun.

Opphevet ordre fra 60-tallet

Begrepet DEI er både mangfoldig og omstridt, og det tolkes svært ulikt av forskjellige aktører i det amerikanske samfunnet. For republikanere som Donald Trump og Elon Musk er DEI gjerne synonymt med «woke» og oppfattes som kvotering og forfremmelse av ukvalifiserte personer til sensitive og høytstående stillinger. En slags omvendt rasisme.

På denne bakgrunn har DEI fått skylden for alt fra flyulykken i Washington, D.C. til konsekvensene av de voldsomme skogbrannene i Los Angeles.

For forkjemperne av DEI handler det derimot om å sikre like muligheter og bekjempe strukturell diskriminering i arbeidslivet.

– Jeg har aldri, aldri opplevd at noen ble ansatt på grunn av rase. Det eneste vi gjorde var å sørge for at de vurderte folk fra alle bakgrunner, sier Brit Levy, som tidligere jobbet med mangfold og inkludering i Meta.

STOR UENIGHET: Antirasisme og arbeid mot mangfold og integrering har fått en sentral plass i kulturkrigen i USA. Foto: Jason Henry / E24

Hun understreker at DEI er et relativt nytt begrep, men at mye i bunn og grunn handler om prinsipper og programmer som har eksistert i flere tiår. Allerede i 1965 signerte president Lyndon Johnson en ordre som forbød diskriminerende ansettelser hos statlige leverandører.

En ordre Trump nå har opphevet.

Nå frykter Levy at hennes tidligere arbeidsgiver, Meta, brøyter vei for at enda flere selskaper vil droppe diskrimineringsarbeid.

– Det som skjer er en fullstendig svertekampanje, sier hun.

Aerica Shimizu Banks fra Shiso Consulting ser på det mer som at bedriftene har kastet en maske.

– Mange av initiativene fra 2020 var overfladiske og handlet mest om representasjon. Selv disse små endringene var for mye for dem å bære, sier Banks, som har jobbet for blant andre Google og Pinterest.

For fem år siden skapte hun overskrifter da hun tok et kraftig oppgjør med det hun beskrev som diskriminering og rasisme i Pinterest.

Nå mener hun Trump-administrasjonens angrep mot DEI er en mulighet til å kjempe for reell integrering og like rettigheter for alle.

– Vi trenger direkte handling for å bekjempe disse ordrene, sier Banks.

Kjemper for endring

I multikulturelle Oakland er Sangita Kumar bekymret for de større strukturelle endringene den nye politikken kan føre til, spesielt for store selskaper som er avhengige av arbeidskraft fra utlandet.

Samtidig tror hun endringene vil påvirke bredt.

– Først vil det ramme de mest marginaliserte gruppene og de som har minst fra før. Så vil det begynne å påvirke middelklassen, og til slutt kan det også treffe de velstående, sier Kumar.

Hun mener fortsatt det er for tidlig å si noe sikkert om politikkens langsiktige konsekvenser for inkluderingsarbeidet i det amerikanske samfunnet.

– En del av arbeidet med mangfold og inkludering var overfladisk og handlet mest om å vise fram gode intensjoner. At dette forsvinner, er greit, sier Kumar.

SER FREMOVER: Sangita Kumar jobber videre for et mangfoldig arbeidsliv. Foto: Jason Henry / E24

Hun mener likevel det finnes måter å videreføre arbeidet på, selv i et mer fiendtlig politisk klima.

– Det beste er å fokusere på det som faktisk skaper resultater - å bygge relasjoner på tvers av ulikheter og skape empati for erfaringer som er annerledes enn dine egne, sier hun.

– De føderale myndighetene har ikke gjort noe som hindrer oss i dette.