Myrseth må svare om kjønnsbalanse-brudd

MDG krever svar etter E24s kartlegging.

ANSVARLIG: Næringsministeren mener ballen nå ligger hos næringslivet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) har nylig sendt inn et skriftlig spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Spørsmålet handler om kravene til kjønnsbalanse i styrer som ble gjeldende fra 1. januar 2025. Det lyder slik:

«Hvilke tiltak, utover å følge utviklingen, vil regjeringen sette inn for å sikre at de store selskapene ikke bryter loven om kjønnsbalanse i styrene?»

Bakgrunnen er, som Bastholm skriver, at E24 har gjennomgått styresammensetningen i selskapene som er omfattet av regelverket.

Undersøkelsen avdekket at over 900 selskaper har brutt fristen for å innfri de nye kravene.

– Det burde være unødvendig å si, men loven er ikke veiledende, sier Bastholm til E24.

– Det holder ikke

Bastholm mener at bruddene må få konsekvenser.

– Store selskaper som fortsatt ikke følger reglene, bør få sanksjoner og offentlighet på seg.

Næringsminister Myrseth har tidligere understreket at det «ikke er valgfritt» å følge loven.

Samtidig har hun uttalt at hun ikke «kan gå inn i enkeltselskaper og be dem gjøre dette».

– Vi har systemer for å håndtere lover og regler.

Det kan i ytterste konsekvens medføre at en tingrett tvangsoppløser et selskap som ikke følger reglene.

– Vi mener alvor med dette. Regjeringen har fått med seg et bredt politisk flertall for lovendringen, nå er det opp til næringslivet å følge opp, uttalte Myrseth.

Bastholm synes ikke dette er svar godt nok.

– Dette er ikke bare en anmodning, det er en lov, så det holder ikke at næringsministeren sender ballen til selskapene selv og at kontrollen er så svak. 

– Burde ha ventet

For de største aksjeselskapene gikk fristen for å ha rett kjønnsbalanse ut ved inngangen til 2025.

Selskapene som ikke hadde et styre i tråd med reglene på det tidspunktet, skulle ikke fått godkjent årsregnskapet, ifølge Revisorforeningen.

Det er revisorene som er første skanse for å fange opp uregelmessige styresammensetninger.

– Revisorene burde ha ventet med å avgi sin beretning til dette var på plass, sa Espen Knudsen i Revisorforeningen til E24 for en måned siden.

Uten et gyldig styre kan ikke styret fatte gyldige beslutninger, påpekte han.

– Hvis ikke sammensetningen rettes opp, skal ikke revisoren godkjenne regnskapet. Hvis ingenting skjer, må revisoren i ytterste fall trekke seg, sa han.

Det er Finanstilsynet som har ansvar for å følge med på at revisorene gjør jobben sin skikkelig.

– Finanstilsynet vil følge opp dette i den løpende dialogen med de vi har tilsyn med, sier seksjonsleder Lene Tofte Dønvold om saken.

Hun understreker at ansvaret for å etterleve reglene, inkludert det å ha et korrekt styre, påhviler selskapene selv.