Myte knuses: Egg bør lande på siden

17 hours ago 2

Hvis et egg skal klare seg gjennom et fall, bør det ikke lande verken på den spisse eller den butte enden. Selv om det er lett å tenke det motsatte.

Forskernes eksperiment knuser myten om hvordan egg bør lande. (Illustrasjonsfoto: John And Penny/Shutterstock/NTB)

Hvis du tenker at et egg bør lande loddrett med den spisse eller den butte enden først for ikke å bli knust, er du ikke alene. Men det er ikke riktig.

Forskere fra Irland, Israel og USA lot 180 hønseegg falle loddrett eller vannrett for å se om de ble knust. Resultatet etterlot ingen tvil:

Det er størst sannsynlighet for at egget klarer fallet hvis det lander på siden.

Hvis du derimot vil lage hull i et egg uten å overanstrenge deg, er det smartest å la det treffe med toppen eller bunnen først.

Mann med østasiatisk utseende og briller står og holder et hvitt egg. Han er iført lys rosa skjorte og mørk bukse med belte. Seks pappbrett med hvite egg står ved siden av hverandre til høyre for ham, på et bord. Lenger bak i rommet står to stabler med til sammen sju pakker hvite egg.

Egg gir etter på midten

Myten om at egg tåler best å lande loddrett, finnes mange steder på internett. Den finnes også i veiledninger til skoleelever som skal utføre et eggefall-eksperiment, ved å designe en konstruksjon som kan beskytte et egg som faller fra en bygning.

Men det vitenskapelige forsøket viste altså noe annet. Da forskerne slapp egg fra en høyde på åtte millimeter, knuste over halvparten av eggene som landet loddrett – uansett om de traff med den butte eller spisse enden. Da eggene landet på siden fra samme høyde, knakk bare fem prosent av dem.

Forskerne slapp 180 egg mot et hardt underlag loddrett eller vannrett fra en høyde på åtte, ni eller ti millimeter. Det var ingen tvil om at eggene tålte best å lande på siden. Søylene angir hvor mange prosent av eggene som gikk i stykker, ut fra om de landet på siden (blå søyler), på den spisse enden (lyserosa søyler) eller på den butte enden (røde søyler).

Spørsmålet er hvorfor det er sånn. Det prøvde forskerne å svare på ved å trykkteste 60 andre egg.

Da viste det seg at eggene ga mer etter og var mer elastiske da de trykket på midten av dem enn på endene.

Det kan forklare forskjellen. Ved at egget kan gi etter når det lander på siden, kan det absorbere mer av energien i fallet. Da går det ikke så lett i stykker.

Svart-hvitt-bilde der et hvitt egg ligger i en maskin av metall med trekantede spisser som klemmer på egget. Egget er knust på midten, og eggehvite renner ut.

Egg må tåle mye

Ida Thøfner, som er veterinær og forsker ved institutt for veterinær- og husdyrvitenskap på Københavns Universitet, har lest forskernes artikkel. Hun forsker på fjærkre og synes at resultatet biologisk sett er logisk.

– Et egg velter over på siden når det legges ned. Derfor gir det mening at det er mer deformerbart der og kan tåle større påvirkninger fra fuglen som ligger og ruger. Det er også mindre risiko for at det går i stykker hvis det ruller, for det ruller jo alltid sidelengs.

Hun påpeker også at det ikke bare er hønseegg som må tåle litt av hvert.

– Noen av de større ørnefuglene lander direkte i reiret med stor kraft. Jeg ser for meg at eggene som ligger på siden, skal kunne tåle en tung ørn som lander i reiret, sier hun.

Stivhet er ikke styrke

Så hvorfor er det så lett å tro at egget tåler mest på endene?

Forskerne bak studien har en hypotese om at intuisjonen vår feiler fordi vi forveksler stivhet og styrke, skriver de i videnskapelige artikkelen i tidsskriftet Communications Physics.

Et egg er stivest på endene. Der gir det mindre etter når man trykker på det. Men det betyr ikke at det har større bruddstyrke eller er mer motstandsdyktig der. Tvert imot.

Men det kan hjernene våre ha vanskelig for å forstå. Da er det kanskje bra at eksperimenter kan gjøre oss – og muligens ChatGPT – litt klokere.

Med sin vanlige skråsikkerhet påstår nemlig ChatGPT at et egg bør lande på den butte siden for ikke å gå i stykker: