– Nå begynner jeg å tro at fakta ikke betyr noe

10 hours ago 3

Forskningen i USA har blitt hardt rammet av president Donald Trumps kutt i forskningsmidler.

Forskere, særlig midlertidig ansatte, i føderale etater har blitt sagt opp. Han har gjort store kutt i føderale bevilgninger til universitetene.

Det har gått hardest ut over helse og klima.

Men hva med andre forskere og forskningsfelt?

Forskning.no har snakket med sju forskere på seks amerikanske universiteter.

Studenter mister stipendet

Joe Salmons er språkforsker på University of Wisconsin.

Han forsker på språket til innvandrere. Det er et svært politisert tema i USA, fordi det omfatter mangfold, inkludering og likeverd. Dette er temaer som Donald Trump ikke lenger vil støtte i forskning og eller la offentlig ansatte drive med.

Selv sitter Salmons trygt i en fast stilling, og han kan pensjonere seg når han vil. Men han ser at fagfeltet hans mister midler.

– Studentene mine mister stipendet sitt. Stipendordninger har forsvunnet. Studenter blir bedt om å endre søknadene om forskningsmidler, fordi noen temaer, som språk og kjønn, ikke går lenger, sier han.

Syns usikkerheten er verst

Noen av studentene hans jobber nå i Europa, fordi denne typen forskning har blitt for vanskelig i USA.

Det verste er usikkerheten, mener Salmons.

– Hvilke universiteter blir angrepet når? Hvilke mister finansiering? Forsvinner all forskning på språklig mangfold?

Foreløpig har ikke Universitetet i Wisconsin blitt hardt rammet.

– Universitetet overvåker nå hva Trump-administrasjonen gjør. De oppfordrer ansatte til å melde fra om de mister midler eller er truet på grunn av de nye retningslinjene, forteller Salmons.

Ikke alle merker noe til endringene i forskningspolitikken.

Michael Travis Putnam har ikke merket endringene i forskningspolitikken så langt.

– Går under radaren

Michael Travis Putnam er også språkforsker, men på Penn State University i Pennsylvania. Han forsker blant annet på tospråklighet.

Han har ikke opplevd noen vanskeligheter i sitt arbeid.

– Det er mulig det blir vanskelig å få finansiering framover, men nå flyr den type lingvistikk jeg driver med, under radaren, sier Putnam.

Olivia Gunn jobber med kjønnsforskning på University of Washington. Det er et fagfelt som er mislikt av Trump-administrasjonen.

Får hjelp av private midler

– Foreløpig går det greit. Jeg jobber under Scandinavian Studies, så det kan hende de ikke skjønner at vi faktisk underviser i kjønn og etnisitet, sier hun.

Viktigst er det at Scandinavian Studies ikke er avhengig av føderale forskningsmidler.

Mange amerikanske universiteter og colleger blir finansiert av private gaver og stiftelser. De er ikke så sårbare for endringer i føderal forskningspolitikk.

– Vi er finansiert gjennom private donasjoner fra amerikanere med skandinavisk bakgrunn. Det gjør at vi ikke er så avhengige av offentlig støtte, sier Gunn.

Hun er trygg på at universitetet hennes vil stå støtt i stormen og at de vil forsvare ytringsfriheten.

Olivia Gunn forsker og underviser i skandinaviske språk og kultur. Hun tror ikke forskningsfeltet lever farlig.

– En viss angst

– Ingen på universitetet har fortalt meg hva jeg kan si eller ikke si eller hva jeg kan undervise om, sier hun.

Likevel har hun tenkt over om hun er mer forsiktig nå enn før.

– Jeg merker en viss angst, men tror det kommer mest fra mediene. Det er lett å la uroen styre seg, sier Gunn.

Også Michele Waslin ved University of Minneapolis er bekymret for selvsensur. Det ser hun skje.

Uttalelser har blitt fjernet

– Folk sensurerer seg selv. De beskytter seg selv for å unngå å bli straffet. Det er en farlig utvikling, sier Waslin.

Hun kan forstå at universitetene må være forsiktige når de risikerer å miste milliarder av dollar i forskningsstøtte.

Waslin forsker på innvandring. Hun har ikke selv opplevd sensur, men flere av kollegaene hennes har.

De har fått forskningsmidlene sin trukket tilbake av den føderale regjeringen.

– Andre har fått fjernet uttalelser fra nettsidene sine uten at de visste om det. Jeg er redd for ytringsfriheten. Jeg er redd for den akademiske friheten. Jeg er bekymret for å bli sensurert i det jeg kan si som forsker, sier Waslin til forskning.no.

Michele Waslin har venner som har mistet jobben under dagens regjering.

Trump vil si opp flere

Etter drapet på den konservative aktivisten Charlie Kirk i september, uttalte flere seg kritisk til hans politikk eller person. Det førte til at minst 35 lærere og akademikere ble permittert eller sagt opp, ifølge NBC.

Nå er offentlige etater stengt ned i budsjett-konflikt mellom republikanerne og demokratene i Kongressen. Trump har varslet at han vil si opp enda flere ansatte, blant annet de som jobber med grønn energi, helse og museer.

Smithsonian Institution, som driver med både forskning og museum, er utsatt for press fra presidenten. Han vil at de skal være «et symbol på amerikansk stolthet.»

– Som å viske ut historien og skrive den om

For at Smithsonian og andre museer fortsatt skal få pengestøtte, vil Trump ha kontroll over utstillingene. Han vil ha vekk innhold som ikke stemmer overens med det han mener er USAs idealer.

Robert W. Snyder, professor emeritus ved Rutgers University Newark, har vært knyttet til Smithsonian i hele sitt yrkesliv.

– Det er som å viske ut historien og skrive den om. Det er typisk det første en diktator gjør, sier han.

– De vil vaske den amerikanske historien ren, sier Michele Waslin.

Daniel J. Walkowitz er professor emeritus ved New York University. Han minner om at lignende ting har skjedd før.

Professor Robert Snyder mener Trump bruker samme metoder som en diktator.

Foreldrene var kommunister - ble stoppet på gaten av FBI

– Den første Bush-regjeringen grep inn overfor en utstilling av bombeflyet som slapp atombomben over Hiroshima i 1945. Flyet ble sensurert bort, sier Walkowitz.

Walkowitz vokste opp på 1950-tallet. Foreldrene hans var kommunister i McCarthyisme-perioden, da folk ble overvåket og mistet jobben på grunn av sine politiske meninger. Som barn ble han stoppet på gaten av FBI.

Likevel mener han at det er verre nå.

Før var det mer forfølgelse av enkeltpersoner. Nå rammer det institusjonene.

– De tar ikke bare jobbene fra enkeltpersoner, men stopper også finansieringen til jobbene til veldig mange, sier Walkowitz.

Forfølgelsen er mer altomfattende nå, mener han.

– Og vi mangler ordentlig motstand.

Professor Daniel J. Walkowitz sammenligner politiet i USA i dag med Gestapo under andre verdenskrig.

Bekymret for samfunnet som helhet

Joe Salmons er med i American Association of University Professors.

– Jeg er sint og vil gjøre det jeg kan. Jeg har vært ute i gatene mange ganger siden dette startet, sier Salmons.

Han er også med i American Civil Liberties Union, som har søksmål gående mot flere av myndighetenes tiltak.

Alle forskerne som forskning.no var i kontakt med, var mer bekymret for innvandrere enn akademikerne i USA.

– Min personlige bekymring er mest for samfunnet som helhet. Vi er nå i ferd med å slutte å være et demokrati. Vi må bare fortsette å kjempe, sier Salmons.

– Det er verst for innvandrerne som blir fengslet og som ulovlig blir ført ut av landet, sier han.

Per nå er usikkerheten det verste, mener språkforsker Joe Salmons.

– Verre enn jeg noen gang har sett

Professor Kevin Kenny ved New York University er historiker og forsker på innvandring.

– Det organiserte tilbakeslaget mot innvandring, som vi ser nå, er verre enn jeg noen gang har sett før, sier han.

– Ideen om at det statlige politiet kan gå maskert inn og arrestere hvem de vil og deportere dem tusenvis av kilometer vekk før noen finner ut av det, er uhørt, sier Walkowitz.

Innvandringsforsker Kevin Kenny ser mørkt på tiden USA står i.

Mange venner har mistet jobbene

Michele Waslin har et stort nettverk av folk som jobber med innvandring i offentlig eller privat regi: advokater, folk i hjelpeorganisasjoner og menneskerettighetsaktivister.

Mange av dem har mistet jobbene sine den siste tiden.

– Organisasjoner som hjalp flyktninger med bolig og de som jobbet med torturofre, har stengt dørene og sagt opp alle ansatte. Flyktningene kommer ikke lenger, og finansieringen har forsvunnet, forteller Waslin.

Hun har forsket på latinamerikansk politikk og militærdiktaturer.

– Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve det her i USA, sier hun.

– Demokratiet henger i en tynn tråd

Waslin har alltid trodd at kunnskap løser problemer.

– Jeg trodde at om alle bare hadde litt mer informasjon og forsto hvordan systemet vårt fungerer, kunne jeg overbevise dem om at vi må fikse det på denne måten. Men nå begynner jeg å tro at fakta ikke betyr noe, sier hun.

– Demokratiet henger i en tynn tråd, det er det ingen tvil om, sier Kevin Kenny.

Han mener det handler om mer enn personen Trump.

– Maga-bevegelsen vil fortsatt finnes. Der er det stygge og onde ideer. Prosjekt 2025 vil også bestå som en slags politisk agenda for reaksjonære, muligens fascistiske, konservative politikere. Så ja – demokratiet henger i en tynn tråd i USA, sier Kenny.