3 days ago
9
Alle skoler i Norge tok i bruk nye læreplaner fra høsten 2020. Her er det lagt økt vekt på dybdelæring, skolefagenes kjerneelementer og arbeid med noen tverrfaglige temaer.
Tanken var at elevene skal bli bedre i stand til å mestre en uforutsigbar framtid og leve meningsfulle liv.
Disse tverrfaglige temaene ble innført: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
Elevene skulle ikke lenger lære bruddstykker av fakta. De skulle få en dyp og helhetlig forståelse i fagene, kunne bruke sin kunnskap i nye situasjoner og løse komplekse problemer.
Skolen skulle legge til rette for at elevene fikk mer tid til å utforske og gå i dybden på fagstoffet. Skolen skulle også tilby varierte aktiviteter og ha søkelys på sammenhenger mellom begreper, fag og fagområder.
Hva sier elevene og lærerne nå?
På oppdag fra Utdanningsdirektoratet har forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt om fagfornyelsen har påvirket niendeklassingers læring, motivasjon og trivsel.
De har også undersøkt lærernes erfaringer med de nye læreplanene, og om de har endret sin undervisning.
Sagt med andre ord: Er våre 16-åringer bedre rustet for framtiden takket være den nye læreplanen?
De fikk svar gjennom spørreundersøkelser til både elever og lærere, som ble gjennomført fire ganger i perioden 2020–2023. Nesten 8000 elever og 1500 lærere fra hele Norge var med.
Forskerne koblet også resultatene til ulike registre, slik at familiebakgrunn, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale prøver i norsk og matematikk kunne tas med i beregningene.
Dette handlet spørsmålene om
Spørsmålene til elevene handlet om:
- Opplevelse av skolen og læringsmiljøet
- Trivsel og motivasjon
- Elevenes tilnærming til læring
- Kunnskap og holdninger knyttet til de tverrfaglige temaene
Spørsmålene til lærerne handlet om:
- Undervisningsmetoder
- Erfaringer med den nye læreplanen
- Organisering av undervisningen av de tverrfaglige temaene
- Hvordan øke kvaliteten på undervisningen i de tverrfaglige temaene
- Behov for etterutdanning
Læring: Lærerne gjør som de skal, men elevene merker ingen forskjell
Forskerne ser at lærerne nå legger opp undervisningen annerledes enn før.
Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, ledet forskningsarbeidet. Han slår fast at lærerne i stor grad har gjort som de har blitt bedt om:
– Vi ser at lærerne følger opp målene i den nye læreplanen og tilpasser sin undervisning etter det, sier han.
Lærerne har mer søkelys på å tilrettelegge for dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes å lære å lære ferdigheter, utdyper han. De vektlegger også i stor grad elevenes egen utvikling i sine tilbakemeldinger til elevene.
– Tanken med de nye læreplanene var jo også at elevene skulle motiveres mer. Skolene skal nå jobbe mer med å fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier. De skal også legge grunnlaget for læring hele livet, sier forskeren.
Ikke i mål når det gjelder dybdelæring
Har elevene selve merket noen forskjell? Studien viser at elevene i begrenset grad opplever at lærestoffet som interessant eller engasjerende.
Mange elever er også ganske strategiske i skolearbeidet. De velger å lese til prøven, og velger bort det som de vet at de ikke testes på. Gutter gjør dette i noe større grad enn jenter, forteller forskeren.
– Tanken med å innføre reformen handlet mye om at skolen skulle bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap mer selvstendig. Men hvis elevene bare konsentrerer seg om det som kommer på neste prøve, så har vi ikke lykkes med tilretteleggingen for dybdelæring, sier Brandmo.
Tre områder som må prioriteres framover
For å lyktes bedre mener forskerne at disse tre områdene må prioriteres framover:
1. Bruk av ulike former for vurderinger, slik at elevene får variasjon. Mange elever er svært strategiske. De jobber bare hardt med skolearbeid når de vet at de vil bli testet og vurdert. Derfor bør lærerne være like strategiske når de velger hva som skal telle med i prøvene og andre måter å bli vurdert på.
2. Finne læringsaktiviteter som passer til vurderingsformene, og som kan skape engasjement og dybdelæring. Ved å kombinere vurdering med engasjerende læringsaktiviteter vil lærerne antagelig også kunne skape økt læring hos de elevene som kun har mål om å lykkes på neste prøve.
3. Kritisk tenkning og kildekritikk. Det kan se ut som at elevene bare av og til bruker ulike strategier for å vurdere om informasjon de finner på nett er troverdig eller sann. Elevene har tilgang til et mylder av kunnskapskilder og bruken av KI har eksplodert. Derfor er utvikling av kildekritiske ferdigheter blant det viktigste i dagens skole. Nye medie- og kommunikasjonsformer gjør også at lærerne må tilpasse undervisningen om kildekritikk til disse.
I tillegg anbefaler forskerne at videre forskning må handle om å utvikle målemetoder for elevenes såkalte «metakognitive ferdigheter».
– I vår studie har vi målt elevenes metakognitive bevissthet, det vil si deres kunnskap og bevissthet om egen tenkning, læringsprosesser og strategier, forteller Brandmo.
Brandmo presiserer at det en forskjell på å «vite om noe» og å «kunne utføre noe»:
– Det er først når vi har gode målinger for metakognitive ferdigheter at vi kan si noe om elevenes reelle lære å lære-kompetanse.
Mestring gir trivsel
Lærerne forteller at de prioriterer et mestringsfokusert klassemiljø. Det handler først og fremst om elevens egen utvikling og ikke skoleprestasjoner alene, eller sammenligning med medelever.
Fra tidligere forskning vet forskerne at dette er en type klassemiljø som de fleste elever opplever som positivt – også de som ikke mestrer faget.
I matematikk mener de fleste elevene at de opplever et mestringsfokusert læringsklima som er positivt for sin egen trivsel.
– Allikevel er det noen elever som opplever klassemiljøet som utrygt. Disse elevene unngår nok noen læringssituasjoner fordi de er redde for å dumme seg ut. Dette er det viktig at lærerne er obs på, og at de jobber med å skape trygt læringsmiljø. Det skal være rom for forskjellighet, presiserer Brandmo.
Å lære om livsmestring gir mer kunnskap om egen helse
Elevene har lært seg mer om mentalt helsefremmende tiltak på skolen, takket være det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.
I tillegg har elevene nå mer kunnskap om hva de kan gjøre for å håndtere utfordringer i skolehverdagen.
Professor Gunnar Bjørnebekk ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var også med i forskningsarbeidet. Han har en bakgrunn i både pedagogikk og psykologi, og mener at disse funnene er gledelige.
– De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse på eget liv og egen livssituasjon, og det er svært positivt, sier Bjørnebekk.
Jentene opplever mindre innflytelse over egne liv enn gutter
Samtidig ser Bjørnebekk at resultatene viser et behov for undervisning og aktiviteter som ser mer spesifikt på jentenes utfordringer og opplevelser.
Skolen skal ha et inkluderende læringsmiljø der både jenter og gutter kan si hva de mener. Elevene skal føle at de fritt har mulighet til å delta i diskusjoner om emner som angår dem. På denne måten kan de styrke sin kunnskap om mental helse.
Jenter og gutter svarer ulikt på om de opplever å være en aktiv person i eget liv, og om de lærer om mental helse på skolen. Jentene opplever dette i mye mindre grad enn guttene, påpeker Bjørnebekk.
I undersøkelsen svarte mange lærere at de syntes det var utfordrende å integrere temaet folkehelse og livsmestring i undervisningen.
Elever er pessimistiske over dystre fremtidsbilder i media
Etter at de tverrfaglige temaene Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling har kommet inn i skolen, ser forskerne en tendens til en synkende tro på at de kan forandre verden til et bedre sted.
Mari Vaage Wang er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiO, og med bakgrunn i psykologi. Hun reflekterer litt over disse funnene:
Hvorvidt dette er en effekt av innføringen av nye læreplaner eller at elevene er mer utsatt nå, hvor ungdommen mates med dystre fremtidsbilder i media, kan de ikke svare på, forklarer hun.
– Men vi kan si at det kanskje ikke var et overraskende funn, siden verden står ovenfor store samfunnsmessige utfordringer, og utfordringene er tett på egen virkelighet. Vi tenker at denne pessimismen speiler en generell strømning i samfunnet som skolen i begrenset grad har greid å påvirke, sier hun.
For temaet Demokrati og medborgerskap viser resultatene at jentene er mer positive enn guttene til å lytte til andres synspunkter, vise respekt og anerkjenne andres rett til egne meninger.
Forskerne mener at det er en god idé å videreutvikle de tverrfaglige temaene og bruke undervisningsmetoder som kan treffe både jenter og gutter.
Verken jentene eller guttene var noe særlig positive til å delta i lovlige og ulovlige aksjoner for eller mot et tema de mener er av stor betydning for samfunnet.
Lærerne er stort sett svært positive til de tverrfaglige temaene, og underviser i dem på mange ulike måter. Her skilte matematikklærerne seg ut ved at de er mer negative til de tverrfaglige temaene enn de øvrige lærerne.
Hva med de elever som presterer svakere i skolen?
Rolf Vegar Olsen er professor og instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Han mener at disse resultatene er unike:
– Siden studien er landsomfattende og kvantitativ gir den et godt bilde av «ståa i Norge». Vi kan altså beskrive hvordan skolen har vært i endring i de første fem årene med nye læreplaner.
Olsen påpeker at det er noen viktige unntak:
– Dette er en undersøkelse som er rigget for å si noe om trender for gjennomsnittseleven. Det er derfor viktige undergrupper som vi ikke kan konkludere for mye om, blant annet elever med svake skoleprestasjoner. Det er viktig at vi framover finner andre måter å fange også disse elevenes opplevelser på. Deres stemme er uhyre viktig å få med seg, hvis vi skal lyktes med å skape en inkluderende skole for alle, sier han.
Dybdelæring, kritisk tenking og tverrfaglig begrepsforståelse krever en viss kognitiv utholdenhet. Det er altså viktig å klare å henge med over lange perioder uten å miste konsentrasjonen.
Forskerne ser en tydelig sammenheng mellom det å sette pris på slikt hardt tankearbeid og karakterer i fag senere i skoleløpet.
– Dette er jo ikke et overraskende funn, men det er likevel en påminnelse om at vi må ha en skolehverdag som treffer bredt med varierte undervisnings- og vurderingspraksiser, sier han.
– Skolen skal bidra til å utvikle nysgjerrighet, skaperglede og mestring for alle. Vi bør derfor framover ha en oppmerksomhet om at grunnskolen skal forberede elevene til et bredt spekter av livsløp som involverer både hode, hjerte og hender, sier Olsen.
Referanser:
Christian Brandmo mfl.: Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglige tema i fagfornyelsen. Funn fra spørreundersøkelsen til elever på 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020). Rapport, 2025, Universitetet i Oslo.
Kunnskapsløftet 2020 – hvorfor har vi fått nye læreplaner? | udir.no
NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
English (US) ·