Nato ikke varslet om forsinkelse i prestisjeprosjektet i Ramsund: – Tar forsinkelsene på alvor

Hvor forsinket er prestisjeprosjektet i Ramsund? Og hvorfor har ikke Stortinget blitt bedre informert om forsinkelsene?

Det var to av de mest sentrale spørsmålene, da kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til veggs om saken.

– Jeg tar forsinkelsene på alvor, og jeg mener at departementet burde vært tydeligere i sin kommunikasjon til Stortinget, sa nåværende forsvarsminister Sandvik.

NRK har avdekket at forsvarets prestisjesatsing for alliert samarbeid er forsinket, uten at Stortinget har blitt fullt informert.

I komiteleder Peter Frølichs (H) utspørring av forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap), ble det klart at Forsvarsdepartementet ikke har meldt inn forsinkelsene i Ramsund til Nato.

– Er disse forsinkelsene meldt inn til Nato?, spurte Høyres komiteleder.

– Nei, svarte Sandvik kort etter å ha konferert kort med departementets representanter.

Selv ønsket ikke Sandvik etterpå å si noe til NRK om hvorfor han ikke hadde informert Nato.

– Det kan jeg ikke svare på, sa Sandvik til NRK etter han og Gram var ferdig hos komiteen.

For to uker siden besøkte Natos generalsekretær Mark Rutte, Ramsund og Evenes.

Erkjente utydelighet

I sin innledningstalen til komiteen, erkjente Gram og Sandvik at de på et tidligere tidspunkt burde tydelig informert Stortinget om forsinkelsen. Noe de har fått kritikk fra flere på Stortinget for tidligere.

– Når Forsvaret høsten 2023 for første gang rapporterte om forsinkelser i forhold til kravet om full operativ evne 2026, gikk vi mange runder for å se om det kunne gjøres noe for å nå målet, sa Gram, før han fortsatte:

– Når konklusjonen til slutt ble at det ikke var mulig, endra vi omtalen av SOTG til Stortinget, men den meldingen burde ha vært tydeligere.

På spørsmål fra Audun Lysbakken (SV), var Gram usikker på om han mener det ikke gikk noe tapt tid i tiden mellom Stortingets vedtak og høsten 2023 som kunne påvirket målet om full operativ evne i 2026.

– Det er litt vanskelig å svare på. Da går vi for eksempel inn i personellbanene og spørsmålet om kvalifikasjoner og hvordan du rekrutterer folk. Det tror jeg kanskje at Forsvarets representanter er bedre til å svare på, svarte den tidligere Sp-statsråden.

I ytterste konsekvens kan det i etterkant av høringen bli fremmet mistillitsforslag mot Arbeiderpartiets sittende forsvarsminister.

Erkjenner at prosjektet kan bli dyrere

– Jeg vil understreke, som jeg tidligere har skrevet til Stortinget, at etter mitt syn burde proposisjonsteksten tydeligere ha beskrevet at oppbygginga var forsinka i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innenfor utgangen av 2026, sa forsvarsminister Sandvik.

Videre erkjente Sandvik at prosjektet kan oppleve en betydelig prisøkning og lengre leveransetid for materiell som følge av det internasjonale forsvarsløftet.

– Dette kan medføre behov for krevende prioriteringer mellom vedtatte strukturelementer, som igjen kan føre til at oppbyggingen av enkelte strukturelementer blir forsinka også i fremtiden. Slike større prioriteringer skal skje i tett dialog med Stortinget.

Stilt til veggs

I sin utspørring av Gram og Sandvik, påpekte Frølich at de hadde «rikelig med anledninger» til å informere Stortinget om forsinkelsene Forsvaret hadde varslet.

– Dere sitter på denne informasjonen i ganske lang tid før den kommer. Hvorfor fant dere ikke en annen egnet anledning til å komme til Stortinget og informere om dette?, spurte Frølich.

– Den første egnete anledningen, da konklusjonen var trukket om at dette ikke var mulig, var i mai 2024. Neste dokument til Stortinget da var i statsbudsjettet for 2025, som ble lagt frem tidlig i oktober 2024, svarte Gram.

På nytt spørsmål fra Frølich om Gram aldri, på noe som helst tidspunkt, aktivt gikk inn og sa at prosjektet var så viktig at det skulle prioriteres, svarte Gram:

– Første gang vi hørte om at det var forsinkelser, var 29. september 2023. Det som da skjedde, var at vi gikk inn i saken for å kartlegge hva årsakene var, og finne ut hva vi kan gjøre med det for å nå full operativ evne.

Gram understreket at dette ikke handlet om økonomiske bevilgninger.

Forskjellige former for kritikk

Høringen finner sted kun 37 dager etter at NRK avslørte forsinkelsen i prestisjeprosjektet.

Komiteen har blant annet som oppgave å holde kontroll med at regjeringen og forvaltningen gjennomfører vedtakene som fattes i Stortinget.

Når komiteen nå har åpnet sak, betyr det ikke det samme som at noen, verken politikere eller andre, har gjort noe ulovlig.

– En høring i kontrollkomiteen vil kunne avdekke hva som faktisk har skjedd, sa komiteleder Peter Frølich (H) 20. mai.

Komiteen kan i etterkant av høringen gi ulike grader av kritikk til de som har gjort feil:

• Den mildeste varianten er å slå fast at en sak er «alvorlig»
• Det neste er å gi «kritikk»
• Videre er «sterk kritikk», som kan komme gjennom et såkalt daddelvedtak
• I ytterste konsekvens kan komiteen fremme mistillitsforslag

Det ble i etterkant av habilitetssaken til Erna Solberg fremmet sterk kritikk. Dette var første gang dette ble fremmet mot en tidligere statsminister.