Nok er nok

6 hours ago 3

Prisene stiger. Og i takt med økte priser kommer [sett inn kampsak her]-brølet, med krav om lavere priser og tiltakspakker. I møte med en historisk svak Ap-regjering, et historisk stort Frp og et lite Høyre, et skremt Sp som står mellom rødgrønn og borgerlig side, en stat med mye penger og økte inntekter til oljefondet, får vi en politisk go-to-løsning hver gang man vil markere seg eller et problem må løses: en økonomisk krisepakke.

Dynamikken har vært den samme siden 2020. Kravene om krisepakke kommer fra opposisjonen, regjeringen oppfattes som for lite handlekraftig (den må jo tross alt forsøke å utrede forslagene), opposisjonen trumfer gjennom krisepakker der partiene overbyr hverandre og det til slutt blir umulig å stå imot.

Hittil har regjeringen vært på defensiven, og så langt tyder lite på endring.

HISTORISK STORT. Frp-leder Sylvi Listhaug med Jonas Gahr Støre.

Seks år etter koronautbruddet i Norge har ikke regjeringen lyktes, hverken i å utvikle eller fronte nye økonomiske løsninger og mål for en tid preget av en annen økonomisk virkelighet.

Under pandemien erfarte vi konsekvensene av hastverksarbeid, av at vi ikke var forberedte. For rause og for lite målrettede krisepakker bidro til økte overskudd i næringslivet og store utbytte til eierne. Norge var også blant de aller dårligste i klassen på å bruke krisepenger på grønn omstilling, spesielt som følge av store støtteordninger til flybransjen og oljeindustrien.

Det er kun 4 år siden Norge sist sto overfor et tilbudssjokk på energi. Svaret ble Norgespris på strøm, en bred ordning som treffer alle uavhengig av behov og som, ikke overraskende, har ført til økt strømforbruk blant dem som omfattes av støtteordningen.

SIST KRISEPAKKE. Stortinget overkjørte regjeringen og fjernet avgifter på drivstoff midlertidig.

Og nå møtes nok en gang et tilbudssjokk på energi med subsidier.

Dette til tross for at de økte prisene på drivstoff nettopp er et signal om knapphet og burde føre til redusert forbruk, som også Harald Magnus Andreassen har pekt på.

Det er som om det finnes en slags kollektiv politisk vrangforestilling om at endringene i verdensøkonomien ikke trenger gjelde oss her i Norge.

Så lenge vi kan subsidiere utvalgte varer eller grupper, så løser det seg. Men, flere kriger og klimaendringer gir økte priser på mat, energi og andre varer, og konsekvensene av dette vil også ramme Norge og norsk økonomi. Med andre ord, dette er ikke nok en engangshendelse, men en varig trend.

Så når folk flest brøler mot økte priser og levekostnader, kan det være de har skjønt noe Stortinget ikke har skjønt: at tidene har endret seg og at politikken må følge etter. Samlet har vi noen erfaringer fra de siste årenes kriserespons, som burde samles og studeres nå, for å så legge grunnlag for ny økonomisk politikk.

Dette er min huskeliste til dagens politiske beslutningstagere:

1. Langsiktighet er viktig også i kriser. Å vise handlekraft kan være både politisk smart og riktig i økonomiske kriser, men i gjentatte og varige kriser er behovet for utredninger og evaluering desto viktigere. For noen år siden var det enighet om at krisepakkene under corona, både til næringslivet generelt og oljeindustrien spesielt, ble altfor omfattende. Ikke gjør samme feil igjen.

2. Særinteresser er ikke det samme som allmenninteresser.

Næringsdrivende får en oppside når det går godt, men må også bære risiko i dårlige tider. Det er ikke fellesskapets oppgave å dekke inn for økonomiske tap på grunn av at markedet eller etterspørselen endrer seg.

3. Ikke glem fordelingseffektene av krisene og kriseresponsen. Økonomiske kriser rammer ofte skjevt, der noen vinner og taper. Dette må den økonomiske politikken ta opp i seg, og målrettet utjevne snarere enn forsterke økte forskjeller som følge av krisa.

4. Norge må omstilles og kriser er en god anledning. Ikke bruk økonomiske kriser til å sementere dagens situasjon, men til å gi økt fart til omstilling. Statlig pengebruk og virkemidler må dekke opp for markedssvikt og øke tempoet i energieffektivisering og klimakutt samt redusere fossilavhengigheten.

5. Det kan være klokt å bruke mer penger i kriser. I den politiske debatten er faren for økt inflasjon og økte renter på grunn av noe økt pengebruk ofte overdrevet, det kan brukes mer penger. Men, pengebruken må være målrettet. Skattekutt til folk med lave og vanlige inntekter og investering i velferden bidrar til å dempe effektene av økte priser på folks økonomi og ivaretar målet om små forskjeller.

6. Inflasjonsstyring er også politikk.

Summen av flere tilbudssidesjokk som gir økte priser, klimakrise som gir økt prissvingninger og samtidig store investeringsbehov i klimatiltak gir grunnlag for en diskusjon om dagens pengepolitikk er skikket for disse økonomiske realitetene. Og den diskusjonen må ta for seg både mål og virkemidler, og være bredere enn om renta skal litt opp eller ned.

7. Øk bistanden.

Ett sted er det fortsatt lov med krisepakker; i utenrikspolitikken. Internasjonalt faller bistanden, mens behovene øker. Norge har råd til å øke bistanden, både den langsiktige og særlig nødhjelpen, der behovet nå er helt akutt. Det vil være en investering i en bedre verden for flere.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.