Nussir-aksjonistene straffes hardere – Rebecka (22) har fått over 64.000 kroner i bot

Lørdag ble seks aksjonister igjen fjernet av politiet fra gruveområdet til Nussir i Repparfjord. Mens politiet tidligere har gitt demonstrantene bøter på 8000 kroner, fikk de denne gangen bøter på 20.000 og 25.000 kroner.

– Det er problematisk at politiet øker bøtene for å forsøke å stanse aksjonene. Sivil ulydighet er en viktig del av demokratiet, og politiet bør tilrettelegge for det, skriver Natur og Ungdom-medlem Isak Gregers Eriksen.

Til NRK sier han at aksjonistene ikke lar seg stoppe av høyere bøter.

– Politiets strategi fungerer ikke. Den gjør egentlig bare at folk får veldig dårlig råd.

Rebecka Ekeland er en av dem som har fått bot på 25.000 kroner ved en tidligere aksjon. Hun har blitt arrestert for å aksjonere på gruveområdet fire ganger i år, og har mottatt – men ikke vedtatt – bøter på over 64.000 kroner. Den første boten hun fikk var på 8000 kroner.

Hun reagerer på det nye bøtenivået.

– Jeg synes det er helt vilt.

Gir seg ikke

Som student er hun klar på at hun ikke kan betale bøtene dersom hun skulle vedta dem. Likevel har hun ikke tenkt å slutte å engasjere seg for saken.

– Det blir litt skummelt å skulle få veldig mange andre bøter, men samtidig tenker jeg at det er verdt det.

Ekeland sier at dersom hun har mulighet til å være med på flere aksjoner, så vil hun det.

– Det er jo en grunn til at vi gjør det. Det er en grunn til at vi ikke vedtar foreleggene som vi får.

Leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, mener politiet i Finnmark har straffet aksjonistene strengere enn nødvendig helt siden demonstrasjonene mot prosjektet i Repparfjord startet.

– Aksjonister som har blitt fjernet fra anleggsområdet ved Repparfjord, har fått over 100.000 kroner i bot. Det er fullstendig uproporsjonalt med lovbruddet aksjonistene har gjort.

– Bryter seg inn

Politiinspektør i Finnmark politidistrikt, Morten Daae, bekrefter til NRK at politiet har økt beløpet på bøtene.

– Når de velger å fysisk bryte seg inn i et område, går aksjonistene over på et nytt nivå. Hadde de satt seg utenfor bommen og hindret folk i å komme inn, hadde det vært noe annet.

Han forklarer at politiet er der for å opprettholde det som er definert som lovlig virksomhet.

Daae sammenligner med Fosen-aksjonistene som tok seg inn i resepsjonsområdet på Olje- og energidepartementet. Han understreker at resepsjonen er åpen for allmennheten.

– Her er det snakk om at en bryter seg inn på et sperret område. Det er derfor vi nå har valgt å skjerpe straffen og stramme litt til.

Stiller spørsmål

– Vi synes det er litt heftig. Det er ungdommer som aldri har brutt loven, og aldri kommer til å gjøre det igjen, som uttrykker seg gjennom sivil ulydighet, sier Gregers Eriksen.

Han stusser over politiets forklaring. Han trekker frem at det lenge har vært ferdselsforbud på gruveområdet.

– Det har vært et lukket område hele tiden. Jeg stiller spørsmål ved hvorfor de plutselig har begynt å pågripe og sikte oss, i stedet for å bare fjerne oss.

Han trekker frem at aksjonistene som ble pågrepet på lørdag, bare gikk rett inn på området, uten å måtte klippe kjettinger.

Over 100 dager med protestleir

Siden 15. juni 2025 har det vært protestleir i nærheten av gruven i Hammerfest kommune. Isak Gregers Eriksen sier at de ikke har noen planer om å legge ned leiren, selv etter å ha bikket 115 dager med tilstedeværelse.

– Det er en stor prestasjon å holde en leir gående så lenge. At det er norgeshistoriens lengste, stemmer uten tvil, mener fylkesleder i Naturvernforbundet i Finnmark, Kjell Derås.

Derås har selv erfaring fra protestleir.

– Jeg var leder for hovedleiren på Stilla i 1981. Den leiren varte i tre uker, i 35 kuldegrader. Et av de barskeste forholdene.