NVEs vindkraft-advarsel: – Deler bekymringen

18 hours ago 7

Flere aktører frykter følgene av kommunale nei til vindkraft. –⁠ Det som står på spill her er Norges konkurranseevne, sier Statkraft-topp Pål Eitrheim.

Illustrasjonsbilde av Tysvær vindkraftverk.

Pål Eitrheim i Statkraft mener Norges konkurranseevne står på spill, og deler NVE-sjef Kjetil Lunds bekymring for at mange kommuner sier nei til vindkraft.
NHO mener det bør innføres en utredningsplikt for vindkraft, blant annet for å lette børen for lokalpolitikere.
Naturvernforbundet advarer mot tiltak som kan minne om tvang og bestikkelser, og avviser utredningsplikt.
Statkraft håper fortsatt på gjennomslag for prosjekter som Moifjellet i Bjerkreim, som skal behandles av kommunestyret i neste uke.

NVE-sjef Kjetil Lund har anslått at kommuner har sagt nei til 10-15 terawattimer (TWh) vindkraft, og advart om at dette kan få store konsekvenser.

Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd på 22 TWh. Men bare til tiltakene som Miljødirektoratet har anbefalt for å nå Norges lovfestede 2050-klimamål, trengs det mellom 55 og 96 TWh.

– Jeg synes jeg har en plikt til å si fra om dette, sa Lund nylig til E24.

Lund får støtte fra Statkrafts konserndirektør for Norden, Pål Eitrheim.

– Jeg deler den bekymringen Kjetil Lund gir uttrykk for. De valgene kommunene tar i dag får konsekvenser først om mange år, sier Eitrheim til E24.

Pål Eitrheim

Direktør for Norden i Statkraft.

Les også

Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra

Viser til konkurranseevnen

Statkraft jobber med vindkraftprosjekter flere steder i landet. Selskapet leverte nylig sin første konsesjonssøknad på ti år for Moifjellet i Bjerkreim kommune i Rogaland.

Eithreim mener at Norge trenger mer kraft, blant annet for å kunne omstille samfunnet og sikre at næringslivet har akseptable priser.

– Det som står på spill her, er Norges konkurranseevne, sier han.

– Det er også viktig å trekke frem de kommunene som lykkes. Vi ser at kommuner stiller krav til utbyggerne, og det ønsker vi velkommen, sier Eitrheim.

Fikk ja fra Bjerkreim

Kommunestyret i Bjerkreim har sagt ja til å sende Statkrafts vindkraftprosjekt på Moifjellet på høring.

Bjerkreim kommune har flere vindkraftverk fra før, blant annet Bjerkreim og Måkaknuten.

Kommunen venter 24 millioner i produksjonsavgift på vind for 2025. Til sammenligning venter kommunen å dra inn 28,5 millioner på eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer.

Kommunedirektøren i Bjerkreim anbefalte å si nei til Moifjellet, og det samme gjorde formannsskapet.

«Etter kommunens vurdering vil de negative konsekvensene i og rundt planområdet samlet sett være mer negative enn positive for natur, miljø og innbyggere, jamfør det som fremgår av saksinnstillingen», heter det i kommunedirektørens innstilling.

– Mer og mer krevende

Det er mye diskusjon rundt vindkraft. Den kan gi betydelige inntekter til kommunene, men påvirker blant annet lokalmiljø, natur og reindrift.

Kommunene har fått mer makt i slike saker, og kan nedlegge veto i flere omganger.

– Det blir mer og mer krevende for enkeltkommuner å sitte med dette ansvaret. Det er viktig at alle aktører tar ansvar i kraftpolitikken og gir den nødvendige støtten til lokalpolitikerne, sier Eitrheim.

Ordfører Runar Flåt Granheim (Ap) i Bygland hevdet nylig overfor Europower at folk blir trakassert, utskjelt og sosialt utestengt i debatten om vindkraft. Han mener det blir for krevende for lokalpolitikere å skulle stå i stormen rundt vindkraften.

– Den belastningen lokalpolitikerne står i må bli synlig for folk. Det er rystende å høre hva ordføreren i Bygland forteller om hets rundt vindkraften, sier Eitrheim.

– Bør kommunene beholde vetoretten?

– Kommunene har åpenbart en ekstremt viktig rolle å spille i disse diskusjonene. Så får vi se på hvilke tiltak som må gjøres for å få fart på utbyggingene.

– Uheldig

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det bør innføres et undersøkelsesansvar i kommunene.

– Når kommuner sier nei før konsekvensutredning og før fakta er lagt på bordet, tar vi beslutninger på et for svakt grunnlag. Det er uheldig, fordi kraft- og nettilgang er avgjørende for bedrifter i hele landet, sier Almlid i en kommentar.

En slik plikt vil kunne gjøre det lettere for politikerne, tror Almlid.

– Kommunepolitikere står ofte i svært krevende saker, med stort press og stor polarisering lokalt, sier han.

– Samtidig må vi gjøre det mer attraktivt å si ja, blant annet ved at vertskommuner får tidligere del i inntektene fra kraftutbygging, sier Almlid.

Kommunene har fått mer penger enn før. Produksjonsavgiften ga i 2024 over 300 millioner til 45 kommuner med vindkraftverk, ifølge NVE.

Ole Erik Almlid

Administrerende direktør i NHO.

– Kontraproduktivt

– Dette maset fra NHO og kraftbransjen om å tvinge kraftproduksjon på kommunene er kontraproduktivt, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Hvis bransjen skal klare å få aksept for noe ny kraftutbygging må de bruke god tid og ha gode prosesser for å finne de beste områdene, mener han.

– Og de områdene er ikke i inngrepsfri natur, sier Gulowsen.

– Nå er det i for stor grad tvang og bestikkelser som er metoden. Det er ikke veien å gå. Iblant forstår bransjen det, men altfor ofte kommer det utspill som minner om tvang og bestikkelser.

– Noen kommuner sier nei allerede før de har utredet vindkraft. NHO vil ha undersøkelsesansvar i kommunene. Hva tenker du om det?

– Jeg syns utredningsplikt er håpløst. Ingen kommuner skal tvinges til å utsette sine innbyggere for å forholde seg til en utredning av noe som er fullstendig urealistisk, sier Gulowsen.

– Men det er også rart at kommuner vedtar forbud mot visse teknologier. De fleste kommuner har et industriområde eller en vei der det kan stå en vindturbin. Samtidig kommer slike vedtak ofte etter negative erfaringer med uakseptable prosjektforslag, sier han.

Truls Gulowsen

Leder i Naturvernforbundet.

– Ikke noen magisk løsning

Landssammenslutninga av vindkraftkommuner (LNVK) har etterlyst mer penger til kommunene. Eitrheim i Statkraft tror det er flere svar på hva som kan sikre økt aksept.

– Det handler om mange ting, det finnes ikke noen magisk løsning her. Det å få aksept for vindkraft krever involvering og mye lokalt fotarbeid for å informere. Kommunene har fått større incentiver enn før, og det tror jeg er viktig, sier han.

– Men er det for sent, har motstanden vokst seg for stor?

– Vi opplever at vi har god dialog med kommuner i uike deler av landet. Jeg er opptatt av å jobbe med kommuner som ønsker å jobbe med oss, og som ser viktigheten av å ta ansvar og få mer kraft inn i markedet. Jeg er fortsatt optimistisk, sier Eitrheim.

Disse sier nei til vindkraft

En rekke kommuner har sagt nei til vindkraft, enten enkeltprosjekter eller til vindkraft prinsipielt.

Dette er noen av dem, ifølge en oversikt E24 har fått fra bransjeorganisasjonen Fornybar Norge:

Evje og Hornnes vedtok i 2023 at de ikke ønsket vindkraft, ifølge Europower
Hægebostad sa i 2023 klart nei til vindkraft, ifølge Lister24
Birkenes sa i 2023 nei til vindkraft de neste fire årene, ifølge NRK
Vågå sa nei til vindkraft i 2024, ifølge NRK
Porsgrunn har avtale om å ikke bygge ut vind i denne perioden, men Ap og Høyre har ifølge NRK inngått avtale om å utrede vindkraft
Skien har også avtale om null vind i denne perioden
Alver sier nei til vindkraft i fjellene, men åpner for grå arealer, ifølge BT
Vaksdal sier nei til vindkraft, ifølge Vaksdalposten
Bjørnafjorden sier nei til vindkraft, ifølge osogfusa.no
Karmøy sier nei til vindkraft, ifølge Haugesunds Avis
Sveio er mot vindkraft, ifølge Vestavind
Tysvær mener de har nok vindkraft og sier nei til mer, ifølge Haugesunds Avis
Aurskog-Høland har vedtak mot vindkraft, ifølge Indre Akershus Blad
Indre Østfold ønsker ikke store anlegg i utmarksområder, ifølge Smaalenene
Søndre Land sier nei til vindkraft, ifølge Oppland Arbeiderblad
Masfjorden ønsker ikke vindkraft, ifølge BT
Aure har sagt nei til vindkraft, men er åpne for kjernekraft, ifølge Nettavisen
Åmli har sagt nei til vindkraft, ifølge Tvedestrandsposten
Drangedal sier nei til storskala vindkraft, ifølge Telemarksavisa
Froland er prinsipielt mot vindkraft, ifølge NRK
Gran er mot vindkraft, ifølge Hadeland
Modalen sier nei til vindkraft, ifølge NRK
Nissedal: Sp, Frp og Høyre vil ikke utrede vindkraft i perioden 2023-2027, ifølge Vest-Telemark Blad
Balsfjord kommune har sagt nei til en utredning av vindkraft, ifølge NRK
Sarpsborg: Flertallet er borte etter at Ap sa nei til vindkraft i områdene Buer-Rønneld, Rudskogen og Syverstad, ifølge Halden Arbeiderblad
Bygland: Statkraft trakk sin søknad om utredning av prosjektet Urdehei før kommunen tok stilling, fordi det lå an til å få nei, ifølge Europower
Overhalla sier nei til et vindkraftverk, skriver NRK
Grimstad var ifølge Nettavisen mot vindkraft, men ifølge NRK åpnet de for å vurdere et mindre anlegg. I februar 2026 sa kommunen likevel nei, ifølge NRK