Oftedal Dahmke om mammalivet: – Det blir ikke større

34-åringen kommer aldri tilbake på håndballbanen. Mye tyder på at hun heller ikke vender tilbake til Norge.

Foto: Jostein Overvik

• 

• Jostein Overvik

Rapporterer fra Dortmund Oppdatert tirsdag 9. desember kl. 17:34

Hun avsluttet med OL-gull for 16 måneder siden. Stine Oftedal Dahmke lever et helt nytt liv i Tyskland. Hun har giftet seg med sin Rune Dahmke (32) og i juli kom datteren Amelie.

– Det er veldig fint. Det blir ikke større. Det har vært en utrolig fin opplevelse, sier den tidligere landslagskapteinen til VG.

– Det har vært akkurat slik man kan håpe på og drømme om. Det er jeg veldig takknemlig og glad for. Det er ikke gitt at ting går så fort, sier hun etter å ha blitt mor bare 11 måneder etter OL-gullet.

Nå er mamma på plass i rollen som ekspert for Viaplay under VM. Norge møter Montenegro i kvartfinalen tirsdag (TV 3 / Viaplay kl. 20.30)

Stines mor, Ellen Bredal Oftedal og pappa Rune, vært med som barnevakter mens mamma har vært på skjermen i Dortmund.

Hun hadde samme rolle i både kvinne-EM og herre-VM sist sesong. Det var mye oppmerksomhet rundt Nora Mørks graviditet. Ingen visste at Stine var i samme båt.

– Det var ikke meningen at vi skulle holde det hemmelig. 12. uke var på slutten av EM, men jeg ville ikke kommet med noen nyhet da. Jentene skulle få ha oppmerksomheten alene. Det kom heller ikke noen spørsmål under herremesterskapet. Dermed endte jeg opp med ikke å annonsere det, sier håndballjentenes kaptein gjennom ni år.

Hun holder en lav – og privat – profil på sosiale medier.

Hun har nok å glede seg over uten likerklikk og kommentarer fra hvermannsen. Hus, ekteskap, barn og hus i den nordtyske byen Kiel kom etter en maksimal avslutning av karrieren. Oftedal Dahmke bekrefter at fremtiden hennes ligger i Tyskland. Hun har bodd utenlands i 12 år og vender etter alt å dømme ikke hjem igjen til Norge.

I tillegg til OL-gullet vant hun også Champions League en siste gang med Györ forrige sommer.

– En perfekt avslutning på karrieren og en meget god start på det nye livet også, mener hun.

Hennes karriereslutt var ikke definitiv i fjor sommer. Hun lot spørsmålet henge i luften, og avviste ikke et mulig comeback.

Men nå avslører Stine Oftedal Dahmke at det ikke blir noen retur til håndballbanen.

– Jeg uttalte i fjor at jeg ikke var sikker, men jeg var egentlig ganske sikker selv. Det var mer for å gjøre hele pakken litt mindre stor utad. Jeg lot det være en liten åpning. Det ble nok følelser for meg uansett. Det var lettere for meg at folk kunne spekulere litt enn at det var et endelig «ha det bra».

– Du kommer aldri tilbake som håndballspiller?

– Nei, det gjør jeg ikke. Det er endelig.

– I året før barnet kom syntes jeg det var helt fantastisk ikke å drive med håndball. Jeg følte meg så mett og hadde fått et perfekt punktum. Det var så mye lettelse på slutten. Jeg kjente fullstendig glede da vi vant OL.

– Vi klarte det! Det gikk! Nå kan jeg slappe av. Det har jeg virkelig gjort.

– Nå er hverdagen plutselig blitt helt annerledes. Det har vært utfordrende ikke å ha tid til noe, men jeg gjør noe hele tiden. Det har vært veldig rart for meg som har vært så vant til å legge opp livet helt etter egne behov. Trene, spise, sove. Plutselig er alt snudd på hodet, sier hun og kaller det hele «en ny type intensitet i hverdagen».

– Hva med suget etter spenningen som du har fått med kamper?

– Jeg elsket det, men det var også belastende over tid. Det har vært deilig ikke å være en del av lenger, svarer hun.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Men jeg kjenner det inni meg når landslaget løper ut til kamp i VM: «åhhh, det der var noe helt spesielt». Det skal jeg ikke lenger være en del av. Det kjennes litt som et savn i positiv forstand. Jeg er så glad for at jeg har fått opplevd alt dette.

Hun er ambassadør for organisasjonen «Pro Håndball USA» sammen med Estavana Polman, Nikola Karabatic og Mikkel Hansen. Kvartetten skal promotere håndball i USA frem mot OL i Los Angeles om tre år.

– Hva kan du si om VM-laget?

– Det er helt ekstremt. Det kule i år er at bredden er så stor, sier hun og minner om at profilerte spillere som Camilla Herrem, Kari Brattset Dale, Silje Solberg-Østhassel og Sanna Solberg-Isaksen mangler.

– Jeg synes det er helt fantastisk at Norge har fått inn Deila-søstrene, Ingvild Bakkerud i en sentral rolle, Maren Aardahl har tatt en rolle i kapteinsteamet. Ting flyter rett og slett, beskriver hun.

– Hva tenker du om diskusjonen om nivået?

– Det er vanskelig å si noe annet enn at det er store forskjeller. Jeg er ikke så opptatt av at det skal være 32 eller 24 lag. Det er kjipt at det er færre lag i sjiktet rett under toppnasjonene. Nasjoner som Spania, Sverige og Romania ikke er så gode som for noen år siden.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Jeg vet ikke, men vi lever i en verden hvor økonomien er blitt litt vanskeligere. Jeg tror det påvirker en del. Særlig for kvinneidrett. Dessuten forsvant en del av publikum under covid. De er ikke kommet tilbake. Det er mange klubber som har fått det vanskeligere.