Økonomisk brems i Russland: – Kommer til å gå utover befolkningen

Snart tre og et halvt år etter fullskalainvasjonen fullskalainvasjonen Fullskalainvasjonen: En militær operasjon der et land angriper et annet land med full styrke og ressurser.av nabolandet Ukraina, ser det mørkt ut for stormakten Russland. Nå står landet overfor en kraftig nedgang.

«Russisk økonomi kan stoppe helt opp innen årets slutt», er overskriften i den uavhengige avisen Moscow Times sist uke, som viser til at den russiske sentralbanken advarer om nullvekst i fjerde kvartal.

Det internasjonale pengefondetDet internasjonale pengefondetDet internasjonale pengefondet (IMF): En internasjonal organisasjon som jobber for å fremme global økonomisk samarbeid og stabilitet. (IMF) har nylig nedjustert sine forventninger til Russlands økonomiske vekst i 2025.

Landets økonomi ventes nå å vokse med bare 0,9 prosent, ned fra tidligere anslag på 1,5 prosent, melder Business Insider.

Så langt har det gått, at Russlands økonomiminister Maxim Reshetnikov forrige måned advarte om at landet var «på randen» av en resesjonresesjonResesjon er det samme som tilbakegang eller økonomisk nedgang. Resesjon er vanligvis definert som negativ økonomisk vekst i minst et halvt år, og mer presist som nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere kvartaler på rad..

I takt med økte lønninger, har også dagligvarer blitt langt dyrere for russere. Foto: MAXIM SHIPENKOV / EPA / NTB

Fristen ute

Fredag utløp Donald Trumps frist for når Russland må stanse krigen mot Ukraina. Konsekvensen kan bli mer toll på varer fra land som handler med Russland. Dermed er presset på Putin enda større. Fredag denne uken møtes etter planen Trump og Putin i Alaska.

– Husk at grunnen til at Sovjetunionen falt, var lave oljepriser – delvis et resultat av et strategisk samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia – som tok knekken på den sovjetiske økonomien. I dag forsøker Vesten å oppnå en lignende effekt mot Russland gjennom sanksjoner rettet mot land som kjøper russisk olje, sier Jakub Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Jakub M. Godzimirski

Russlandsforsker ved NUPI

– Nedgangen i økonomien er et problem som veldig mange forventet skulle dukke opp tidligere, men russisk økonomi har vist en stor evne til å tilpasse seg endrede omstendigheter. Men på et tidspunkt, virker det ikke lenger, og det er det som skjer nå, sier NUPI-forskeren til VG.

Russland har slitt med lite investering i ikke-forsvarsrelatert økonomi og det er kanskje det som gjør seg gjeldende nå, sier han.

– Veksten som var knyttet til russisk innsats i krigen er i ferd med å stoppe, rett og slett, og de har ikke fått gjort noe med det strukturelle som russisk økonomi sliter med, forklarer Godzimirski.

Julie Udal

Forsker, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

– Tjent på krigen

Det kan virke rart at Russlands økonomi siden fullskalainvasjonen har gått så bra frem til nå. Kort forklart skyldes det en kombinasjon av at:

• Myndighetene har tappet landets velferdsfondvelferdsfondEn statlig fond som brukes til å finansiere velferdstjenester som helse, utdanning og pensjoner.
• Det er tatt opp statslånstatslånPenger som staten låner for å finansiere sine utgifter.
• Oljeprisene har vært fordelaktig høye for en petroleumsnasjon som Russland.

Krigen har gjort at arbeidsledigheten er rekordlav, 2,2 prosent i fjor, og lønningene rekordhøye. Dette er fordi flere trengs på arbeidsmarkedet når flere reiser ut av landet eller verver seg til krigen, i tillegg til at landet må jobbe på høygir for å produsere alt de trenger til militæret. Det blir konkurranse om arbeidstagerne, som presser lønningene opp.

– Det som er litt paradoksalt, er at veldig mange russere har tjent på krigen de siste par årene. Realinntektsveksten har vært veldig sterk, i fjor vokste den med nesten 10 prosent. Det er det høyeste nivået vi har sett siden 2008. Det er for mange viktigere enn den større økonomiske konteksten for landet, sier FFI-forsker Julie Helseth Udal til VG.

Men nå ser altså veksten ut til å stoppe opp, forteller eksperter VG snakker med.

De mener Russland sitter igjen med en overopphetet økonomi som må kjøles ned.

Sentralbanksjef Elvira Nabiullina den 25. juli, da den russiske sentralbanken besluttet å senke styringsrenten til 18 prosent. Foto: AP / NTB

Forsker: «Kamuflerer» forsvarsutgifter

Så hva blir Russlands neste trekk nå, for å slukke heten i landets økonomi?

FFI- forsker Udal frykter hun skjønner hva som kommer i budsjettet som legges frem i høst.

– Jeg tror ikke de kommer til å kutte i forsvarsutgifter. Det er den høyeste prioriteten. Og de kan egentlig ikke kutte heller, hvis de skal ha råd til å fortsette krigen. Men de kan kutte i andre budsjettposter, som kommer til å gå utover befolkningen.

Forsker Udal sier velferdskuttene begynte i det skjulte allerede i fjor.

– Russiske myndigheter kuttet da i budsjettposten sosiale formål. Og det de mer spesifikt kuttet i, var overføringer som egentlig skal gå til fremtidige pensjoner. De skyver utfordringer foran seg i tid, sånn at folk merker minst mulig at de faktisk er i krig, sier hun til VG.

Udal tror den jevne russer kommer til å merke at de blir trangere økonomisk fremover, selv om myndighetene forsøker å skjule hvor mye penger krigen suger ut av statskassen.

– På poster på budsjettet som ser sivile ut, som helse- eller sosiale formål, finner man i økende grad også forsvarsutgifter. Så det er en måte å «kamuflere» det på, forteller Udal.

Hun omtaler det som nå venter russerne som «en gradvis tilvenning, mot litt dårligere tider igjen».

– Dette kan føre til mer misnøye i befolkningen, mener forskeren.

Hun er likevel forsiktig med å tro at dette vil ha en stor effekt på det russerne fortsatt omtaler som en «spesiell militær operasjon».

– Jeg tror ikke vi skal ha så veldig store forhåpninger om et voldsomt folkelig opprør som kommer til å stanse krigen.