Økt sykefravær: Vi må undersøke om hele befolkningen har fått dårligere psykisk helse, mener forsker

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

Nesten halvparten av økningen i sykefraværet fra 2019 til 2023 knyttes til sykefravær med psykiske diagnoser, men ingen enkeltgrupper peker seg ut.

– At sykefravær med psykiske diagnoser også har økt i flere andre land, peker mot at befolkningens psykiske helse kan ha endret seg etter pandemien, sier forsker Lamija Delalic. (Foto: Unsplash)

Sykefraværet i Norge fortsatte å øke etter pandemien, og er fremdeles på et høyere nivå enn i årene før 2020. 

Senvirkninger av pandemien kan forklare en del av økningen de siste fem årene. En stor del av økningen er imidlertid ikke forklart.

Nesten halvparten av økningen fra 2019 til 2023 knyttes til sykefravær med psykiske diagnoser. Men det mangler grunnleggende kunnskap om denne typen sykefravær.

Derfor har Nav sett nærmere på utviklingen. Målet har vært å forstå hva som gir økt risiko for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose.

Hvem er de?

I den nye analysen Stadig flere blir sykmeldt med en psykisk diagnose – hvem er de? har Navs forskere funnet ut at økningen først og fremst skyldes flere sykmeldte med psykiske diagnoser.

Økningen skyldes ikke at de de samme personene blir sykmeldt oftere. Samtidig har de lange sykefraværene blitt enda lenger.

Videre viser analysen at risikoen for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose har økt på tvers av alle grupper i befolkningen.

– Det tyder på at økningen ikke drives av enkeltgrupper, men trolig skyldes endringer i samfunnet som har påvirket hele den yrkesaktive befolkningen relativt likt.

Det sier Lamija Delalic, en av forskerne bak analysen.

Hjemmekontor og sosiale medier har ikke skylden

Delalic sier at det er vanskelig å si hvilke samfunnsendringer som har ført til økningen i sykefravær med psykiske diagnoser. 

Samtidig kan funnene brukes til å avvise en del forklaringer som har blitt trukket frem i debatten.

Studien viser at vanlige forklaringer som økt bruk av hjemmekontor, sosiale medier eller endret arbeidspress i utsatte yrker ikke stemmer.

Heller ikke sykefraværsordningen eller fastlegeordningen kan forklare økningen.

Har hele befolkningens psykiske helse blitt dårligere?

– De mulige forklaringene vi står igjen med, er de som kan forklare hvorfor vi ser en økning blant hele befolkningen. Disse kan vi verken bekrefte eller avvise med vår analyse, men vi mener det må forskes mer på om befolkningens psykiske helse rett og slett har blitt dårligere, sier Delalic.

For selv om sykdom og sykefravær henger sammen, vet vi ikke om økningen i sykefraværet skyldes at folk er mer syke enn før.

– Det kan også være at folk har lettere for å gå til legen med psykiske problemer nå enn tidligere. Eller at leger har fått en økt forståelse og aksept for å innvilge sykemeldinger til personer med psykiske plager, sier Delalic.

Kan det være holdningsendringer?

Forskerne trekker også frem to andre mulige forklaringer, som analysen ikke har kunnet avvise.

– Det kan være langsiktige konsekvenser av pandemien, og til dels holdningsendringer hos både de sykmeldte og de som sykmelder, uten at vi har undersøkt dette konkret, sier Delalic.

I 2018 hadde disse gruppene høyere risiko enn andre for å bli sykmeldt med psykiske diagnoser:

• Kvinner
• Personer mellom 30 og 39 år
• Personer som har barn under 18 år
• Personer med sivilstand ugift og spesielt skilt/separert eller enke/enkemenn
• Ansatte i høyskoleyrker (yrker som krever utdannelse ved en høyskole), salg- serviceyrker og omsorgsyrker

Fem år senere ser bildet tilnærmet helt likt ut

Fra 2018 til 2023 var det ingen store endringer i hvem som hadde høyere risiko for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose. Unntaket var unge mellom 18 og 29 år.

De unge hadde lik risiko som de eldre for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose i 2018. 

Det er derimot kun blant de unge at analysen finner en litt høyere risiko for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose i 2023 enn i 2018.

– Vi hadde nok forventet å se et tydeligere endringsbilde, eller at noen grupper ville skille seg ut med en større økning. I stedet har alle grupper i befolkningen en høyere risiko for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose fem år senere. Dette er et minst like viktig funn, sier Delalic.

Lignende utvikling i andre land

I Sverige og Finland har det vært en stor økning i sykefravær relatert til psykiske diagnoser. Også i Storbritannia er det flere som oppgir psykiske problemer som årsaken til at de har vært lenge uten arbeid.

OECD og Verdens helseorganisasjon har argumentert for en betydelig forverret psykisk helse internasjonalt, både under og etter pandemien.

– At sykefravær med psykiske diagnoser også har økt i flere andre land, peker mot at befolkningens psykiske helse kan ha endret seg etter pandemien, sier Delalic.

Dette finnes det imidlertid lite data på. I Norge viser Ungdataundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag en økning i selvrapporterte psykiske plager de siste årene, spesielt blant unge.

– Dette kan også skyldes forhold som økt bruk av helsetjenester, økt diagnostisering, og større åpenhet og oppmerksomhet på psykisk helse, sier Delalic.